SPØRSMÅL: Gyldighet på gavekort

Vi selger gavekort i vår butikk. Noen kunder sparer på disse til salget begynner, slik at de får mer for pengene. Kan jeg sette begrensing på at gavekort ikke brukes på salgsvarer?

SVAR: Ja, i utgangspunktet kan du det. En slik begrensning må, for å være gyldig, avtales ved kjøpet av gavekortet. Om ikke annet er avtalt, er gavekortet gyldig i tre år.

SPØRSMÅL: Nekter for bestilling

Vi har mottatt en bestilling på en kapitalvare pr telefon, og sendt denne til kunden, sammen med faktura. Nå nekter han for å ha bestilt denne, og nekter å betale varen. Hva kan jeg gjøre?

SVAR: Her har du en typisk ”påstand mot påstand”-sak. Det foreligger en kjøpsavtale mellom deg som selger og kunden, men det er  du som selger som eventuelt må dokumentere at en slik avtale foreligger. Dette kan være vanskelig hvis avtalen er inngått på telefonen.

Du kan heller ikke uten videre sende faktura til inkasso, da det ikke lov i følge inkassoloven å sende et omtvistet krav til inkasso. Du har mulighet til å bringe saken inn for Forliksrådet, men nok en gang er det du som har dokumentasjonskravet. En annen løsning er jo å ”kaste inn håndkle”, ta varen i retur og kreditere faktura.

SPØRSMÅL: Forskuddsbetaling

En kunde har bestilt en forholdsvis dyr vare hos oss, som vi ikke lagerfører. Er redd for at salget kan gå i vasken, kan jeg kreve forskuddsbetaling?

SVAR: Ja, det er full anledning til å avtale helt eller delvis forskuddsbetaling, men dette må avtales på forhånd. Kunden vil da sitte med all risiko (og det er jo det du ønsker). Spørsmålet er da om kunden er villig til dette.

SPØRSMÅL: Alarm på komfyr

Vi har solgt en komfyr til et eldre ektepar. De klager på at de ikke hører alarmklokken, og vil heve kjøpet. Jeg har kontrollert komfyren, og lydnivået er normalt. Det er nok heller ørene til kunden som begynner å svikte. Har de krav på heving av kjøp?

SVAR: Siden dette kjøpet er i butikk er det ingen angrerett. Dersom det ikke er noe feil med alarmklokken, er det heller ingen mangel på produktet, og «bordet vil fange».

Unntaket er dersom kunden i kjøpsøyeblikket har bedt om en komfyr med sterk alarm, og at den som er solgt ikke vil innfri de forventninger som kunden har til produktet.

SPØRSMÅL: Lavere priser på nett enn i egen butikk?

En av våre konkurrenter har egen nettbutikk. Kan denne forretningen ha en lavere pris på nett for en vare i forhold til prisen for samme vare i butikken?

SVAR: Dersom prisen i nettbutikken er avvikende i forhold til prisene i butikken, må det i nettbutikken tydelig gjøres oppmerksom på at de prisene kun gjelder i internettbutikken.

*

SPØRSMÅL: Samme produkt til ulik pris
Vi eier to forretninger, en er basert i et kjøpesenter med høy husleie, den andre er i ”eget hus” med lavere husleie, og heller ikke så attraktiv beleggenhet. Derfor har vi noe dyrere priser i kjøpesenteret. Ofte kommer kunder dit og krever å få kjøpt til den lave prisen. Har de krav på dette?

SVAR: Hver enkelt butikk kan selv bestemme sine priser. Dette er grunnet konkurransemessige hensyn. Kunden har ikke krav på å få kjøpt til annet enn pålydende pris, men har selvfølgelig rett til å prute eller be om rabatt. Om han får en lavere pris er imidlertid opp til butikken. Kundens valg er jo å velge om han vil handle eller ikke.

Det er viktig å understreke at dersom kunden allerede har kjøpt en vare, kan han/hun vanligvis ikke kreve å få igjen differansen mellom de to prisene. Dette forutsetter at butikken ikke har noen prisgaranti, slik vi kjenner fra flere aktører i vår bransje.

*

SPØRSMÅL: Flytte informasjon fra gammel mobiltelefon
Vi har en kunde som i slutten av oktober henvendte seg med ønske om å skifte ut sin gamle mobiltelefon med en nyere tilsvarende. Kunden kjøpte en modell av samme fabrikat som den gamle. Hun ønsket bistand til å få lagt over telefonliste og bilder, noe vi også utførte for henne. Hun har imidlertid et ønske om at alt som ligger på den gamle telefonen skal over på den nye, noe vi hele tiden har bemerket at det ikke er sikkert lar seg løse – blant annet gamle SMS og MMS. Vi har brukt mye tid, men kunden er fortsatt frustrert – den nye telefonen vil ikke spille på lag med den gamle.

Det er ingen feil eller mangler ved den nye telefonen. Basert på at kunden ikke får overført alle data, ønsker hun å heve kjøpet. Det er nå over seks måneder siden hun fikk telefonen. Har hun krav på heving?

SVAR: For at kunden skal ha krav på reklamasjon må det være en mangel på produktet. Dersom mangelen er vesentlig kan dette gi grunnlag for heving, eksempelvis dersom omlevering/retting ikke er mulig. Men i dette tilfellet er det ikke feil på mobiltelefonen, og kunden har da ikke rett til heving.

Du har også gitt informasjon om at det var en mulighet for at gamle SMS og MMS ikke lot seg overføre. Hadde du derimot lovet at dette skulle fungere, hadde du gitt kunden en forventning, og det kunne muligens ha påvirket hennes valg i kjøpsøyeblikket. I ditt tilfelle var hun korrekt informert, og hun har da heller ikke noe ”krav” ovenfor deg som selger.

*

SPØRSMÅL: Direkteleveranse på verksted
Kundene kommer ofte til oss med hvitevareprodukter (støvsuger og annen småelektrisk) som kan leveres til verksted fem minutter unna oss.
Kan vi nekte å ta i mot produktet, og be kunden reise direkte på verksted?

SVAR: Dere kan ikke nekte å ta i mot disse produktene. Jeg forutsetter at du har solgt produktet, og at dette er en reklamasjon i henhold til Forbrukerkjøpsloven. Kunden har da krav på avhjelp fra selger, og dette må du gi. Det er ikke kundens feil at du har valgt et verksted et annet sted enn salgsstedet

*

SPØRSMÅL: Hva er Forliksrådet
Vi er innkalt til Forliksrådet, og lurer litt på hva dette er?

SVAR: Alle kommuner har et Forliksråd. Her sitter det tre valgte lekdommere og tre varamedlemmer. Alle er valgt av kommunestyret for fire år av gangen.

Hensikten med Forliksråd er å avlaste resten av rettssystemet. Synes Forliksrådet at en sak er for vanskelig eller omfattende, henvises den til Tingretten. Men all praksis tilsier at få saker ankes eller går videre i rettssystemet.

Forliksrådene er domstolenes aller første instans (Forbrukertvistutvalget er også det, men behandler kun forbrukersaker). Det er både en meklingsinstans og en domstol. Det er kun sivile saker som kan behandles i forliksrådene, altså ikke straffesaker.

De fleste sakene som havner i Forliksrådene gjelder pengetransaksjoner, og uenighet om gjeld, ofte i forbindelse med salg av varer og tjenester. Et gjeldskrav kan fremmes for Forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastsatt ved dom at kravet er rettsgyldig. Et rettsgyldig krav kan tvangsfullbyrdes av namsmannen.

En forliksklage bør være skriftlig, det finnes ferdige skjemaer til slikt bruk. Den innklagede får kopi av klagen, og mulighet for tilsvar. Og dersom deninnklagede ikke svarer, vil Forliksrådet avsi en uteblivelsesdom i tråd med klagers påstand.

Så innkalles partene til mekling. Dersom innklagede ikke møter, vil det ofte bli avsagt uteblivelsesdom.

I Forliksrådet er det en mer uformelt mønster enn i en tradisjonell rettsal. Man trenger heller ikke advokat. Det er en målsetning å få til et forlik mellom partene. Forliksmegling er unntatt offentlighet og et forlik har samme virkning som en rettskraftig dom.

I de tilfeller der det ikke oppnås forlik, vil det ende med domsforhandlinger. I denne fasen er det lov å ha med prosessfullmektig. Forliksrådet kan da avslutte saken med å avsi en dom. Dommen må bygge på norske lover go gjeldende rett. Akkurat som en avgjørelse i Forbrukertvistutvalget er en dom i Forliksrådet endelig, dersom den ikke ankes innen fire uker. Anken må da rettes til Tingretten.

En av fordelene med Forliksråd er at det ikke er dyrt. Ønsker man å få behandlet en sak, må man betale inn et rettsgebyr på forhånd. Et rettsgebyr er pr. i dag på kr 860,-

I tillegg blir den som taper saken som regel idømt sakskostnadene.

* 

SPØRSMÅL: Frostskadet kaffetrakter
En kunde kjøpte en dyr kaffetrakter til bruk på hytta.

Da kunden kjøpte, ble det fra vår side ikke opplyst om at kunden måtte tømme ut alt vannet før vinteren og kulden kom.
Nå viser det seg at trakteren er ødelagt pga at vannet som sto igjen i trakteren/rørene har sprukket, og dermed ødelagt maskinen.
Kunden mener vi skulle opplyst henne om dette, noe vi tviler på.

Har vi noen opplysningsplikt her?

SVAR: Her har du ingen opplysningsplikt i det hele tatt.

Forbrukerkjøpsloven dekker mangel på produkt (produksjonsfeil). Dette her er ”brukerfeil”, og det faktum at vann som fryser utvider seg, bør være kjent for de fleste.

*

SPØRSMÅL: Øl og kjøleskap
En kunde kjøpte et kjøleskap av oss. Dette skapet har tappekran for øl i døren (tilsvarende modeller som har vann). Problemet er at Norgesgruppen nå har sluttet å selge disse spesielle ølfatene under påskudd av lite salg. Det er mulig å bestille slike ølfat på Vinmonopolet, men med lang leveringstid. Kunden vil nå heve kjøpet på skapet, og deretter kjøpe et annet skap uten tappeanlegg. Har han krav på å heve kjøpet?

SVAR: Forbrukerkjøpsloven sier at selger er ansvarlig for direkte mangler på produktet, og forbruker har dermed rett på å få mangelen utbedret uten kostnad. I ditt tilfelle er det ingen mangel på selve produktet, problemet ligger i at tilgjengeligheten av en ingrediens (i dette tilfellet øl) blir mindre. Slik vi ser det er dette en utenforliggende faktor, og dette kan ikke selger ta noe ansvar for.

*

SPØRSMÅL: Hva er rimelig tid?
I både Forbrukerkjøpsloven og Kjøpsloven henvises det til begrepet ”rimelig tid”. Når vi mottar ting til service, som det vil ta mer enn sju dager å reparere, tilbys kunden et låneprodukt (ref. ”sjudagersregelen”).

Vi er lokalisert i Nord-Norge, og en del produkter må sendes av gårde for service. Noen ganger kan selve reparasjonen ta to-tre uker, kanskje lenger, og noen kunder reagerer på dette. Kan dere fortelle meg: hvor lenge er ”rimelig tid”?

SVAR: Vi i bransjeorganisasjonen har tidligere påpekt at innenfor en periode på 3-4 ukerer å anse som ”rimelig tid”. Men dette forutsetter at det stilles låneprodukt til disposisjon for forbruker.

Det er heller ikke første gang dette spørsmålet stilles, og som regel i forbindelse med service av bærbar PC.

Vi tok derfor også spørsmålet til Forbrukerrådets advokatfullmektig Thomas Nortvedt. Her er hans svar:

Lovens ordlyd viser kun til rimelig tid, og forarbeidene gir heller ikke noen klare retningslinjer. Departementet lister opp en del momenter som bør tas i betraktning, uten at noen er avgjørende når det er snakk om en bærbar PC. Dessuten er valget av begrepet "rimelig tid" ment for å differensiere mellom ulike produkter og ulike mangler.

Jeg synes derfor jeg måtte finne noe mer enn bare en påstand om 3-4 uker før jeg tilskrev dere. Forbrukertvistutvalget (FTU) avgjør en rekke saker om forbrukerelektronikk i året. Det har ikke vært en tilsvarende sak, men i sak FTU-2006-831 sier FTU dette om ventetiden for levering av ny lader:

"Utvalget er, under en viss tvil, kommet til at det ikke er grunnlag for heving av kjøpet. En ventetid på fire uker for levering av ny lader til et kamera er i ytterkant av det som er akseptabelt, men overskrider i seg selv neppe « rimelig tid » i forbrukerkjøpslovens § 30 første ledd."

Dette gjelder en annen vare, og kan ikke overføres direkte. Men slik Forbrukerrådet ser det, er dette en indirekte underbyggelse at 3-4 uker er på grensen for det som ”i utgangspunktet” kan anses for rimelig tid.

*

SPØRSMÅL: Høyesterettsdommen om mobilers forventede levetid ( les om dommen her )
Gjelder denne dommen alle bærbare produkter eller bare mobiltelefoner?

SVAR: Høyesterett gir ingen signaler på at dette gjelder alle bærbare produkter. Denne saken gjaldt mobiltelefoner. Mobilvettreglene ble lagt mye til grunn i denne saken, og de omfatter ikke andre produkter. Det foreligger ikke slike ”regler” for alle andre typer bærbare produkter. Svaret er da at dommen gjelder for mobiltelefoner.

*

SPØRSMÅL: Levetid på produkter
Vi har en kunde som har kjøpt en barbermaskin som kostet over 2.000 kroner. Han krever fem års reklamasjon, og mener at et produkt til den prisen bør være ment å vare lenger enn to år. I følge Reklamasjonsguiden utgitt av Elektronikkbransjen i 2003, står det to år på småelektriske produkter. Kan dere hjelpe meg?

SVAR: Barbermaskiner faller inn under to års-regelen, såfremt ikke produsent eller leverandør har gitt tilsagn om lengre reklamasjonstid. På produkter som inneholder slitedeler, er det generelt vanskelig å uttale seg spesifikt om reklamasjonsretten kommer til anvendelse, uten å vite årsakssammenheng. Hvorfor har produktet sluttet å fungere tilfredsstillende? 

*

Div. spørsmål fra verksted

SPØRSMÅL: For mye brukt?
Vi fikk inn en flatskjerm til service. Produktet er tre år gammelt. Dette apparatet har ”vært på” i gjennomsnitt 11 timer i døgnet hele tiden mens kunden har hatt det. Kan vi avvise reklamasjonen med at skjermen er brukt for mye? Gjennomsnittet ligger på rundt to-tre timer.

SVAR: Her er svaret nei. Det er ikke forbudt å se på TV hele dagen.

Hadde dere i salgsøyeblikket tatt forbehold om at denne modellen hadde begrensinger på bruk og kunden var informert om dette på forhånd, ville det stilt seg annerledes. Slik informasjon ville sannsynligvis påvirket kundes valg av modell. Det er heller ikke vanlig å sette slike begrensinger på TV-apparat idag.

*

SPØRSMÅL Lovregulering av undersøkelsesgebyr

Ofte blir det levert inn reparasjoner som det ikke er noe feil på, eller at det er brukerfeil. Vi har over lang tid derfor tatt et undersøkelsesgebyr. Dette blir fratrukket dersom det er en reklamasjon eller en reell feil. Dere har tidligere sagt at dette har vi anledning til, bare kunden blir informert på forhånd. Men hvor er dette beskrevet i lovverket? Kan ikke finne dette i Forbrukerkjøpsloven. 

SVAR: Dette er regulert i ”Lov om håndverkstjenester m.m for forbrukere”, nærmere bestemt i §34. Den sier som følger:
Skal det foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale forarbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.
Denne loven kom i 1990, mens Forbrukerkjøpsloven kom i 2002, så de har ikke noe med hverandre å gjøre, annet enn at de vil ”virke” i samsvar med hverandre.  

*

SPØRSMÅL: Må vi montere?
Vi har solgt en del varmepumper. Disse er montert hjemme hos kundene.

Problemet er at leverandøren nå er konkurs, og noen av disse varmepumpene må byttes. Hvordan forholder vi oss til dette ovenfor kunden? Vi ønsker å tilby kunden et ombytte, men må vi også montere den for ham?

SVAR: Det er selgeren som er ansvarlig for at en forbruker får utbedret en mangel på produktet. Forbrukeren har også krav på å få utbedret mangelen uten kostnad. Dersom du har solgt denne varmepumpen ferdig montert må du også montere den nye. Har kunden kjøpt den over disk og montert selv, er ikke dette ditt ansvar.

*

SPØRSMÅL: Mangel på deler
Vi har solgt en TV som nå har gått i stykker. Apparatet ble solgt for to år siden. Det er ikke mulig å skaffe den aktuelle delen, og vi får dermed ikke utført reparasjonen. Vi har tilbudt kunden et nytt apparat, men han vil heve kjøpet. Kan kunden kreve dette?

SVAR: I loven står det at dersom mangelen er vesentlig, kan kunden velge mellom å heve kjøpet eller få et ombytte. Siden dere ikke klarer å reparere apparatet (selv om årsaken er en manglende del), er dette en vesentlig mangel. Så her kan kunden velge.
Vær klar over at kunden kan ikke først velge ombytte, så ombestemme seg for så å kreve heving. Her vil ”bordet fange”.

*

SPØRSMÅL: Rett til å holde tilbake produkt 1
Har vi som forhandler rett til å holde tilbake et produkt for en kunde? Dette gjelder en mangelreparasjon. Produktet har fem års reklamasjonsrett. Kunden har ikke overholdt sine betalingsforpliktelser ovenfor oss. Kravet ble sendt til inkasso for to år siden, og vi har utgiftsført nesten hele kjøpesummen som tap.

SVAR: Nei, dere har ingen rett til å holde produktet tilbake. Dersom dette gjøres, er det å betrakte som selvtekt. Skal et produkt holdes tilbake må saken fremmes for namsmannen, og det må foreligge en avgjørelse fra han. Det er mulig samtidig å fremme inkassokravet for namsmannen i samme sak.

*

SPØRSMÅL: Rett til å holde tilbake produkt 2
Har vi som serviceverksted rett til å holde tilbake en reparasjon dersom eier ikke betaler for utført arbeid?

SVAR: Dette spørsmålet er mye likt det over, men forskjellen er at her er det utført ”et arbeid” på produktet. Da er det Lov om håndverkstjenester som gjelder.

§ 46 omhandler tilbakeholdsrett, og sier:

Gjelder tjenesten en ting som er overgitt til eller som ellers er hos tjenesteyteren, og betaler forbrukeren ikke i rett tid det tjenesteyteren kan kreve etter oppdraget, kan tjenesteyteren holde tingen tilbake inntil forbrukeren betaler eller stiller betryggende sikkerhet for kravet.

Svaret i dette tilfellet er derfor ja.

*

SPØRSMÅL: Salg av uavhentede service
Som serviceverksted opplever vi av og til at innleverte servicer ikke blir hentet etter reparasjon. Kan vi kaste eller selge disse produktene?

SVAR: Dette er en problemstilling som faktisk har fått en helt egen lov. Loven er fra 1953 og heter ”Lov om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta.” I denne loven står det blant annet at dersom en reparasjon ikke blir hentet og betalt innen tre måneder etter at ”tingen” ble ferdig, kan denne selges, og man kan ta ”sin del av salgssummen”. Har gjenstanden ingen åpenbar verdi, kan den kastes. Dette forutsetter imidlertid at en del forpliktelser er utført: Kunden må ha fått beskjed om at gjenstanden er ferdig, og klar til å hentes. Blir dette ikke gjort, plikter verksted å ”gjøre kjent” at om ikke gjenstanden hentes innen en fastsatt tid, vil den bli solgt eller kastet. Dette varselet skal sendes rekommandert. I loven står det imidlertid at dersom det ikke er mulig å sende varsel, skal varsel om salg kunngjøres på ”det sted der slike gjenstander blir levert ut og inn”. Det er viktig å merke seg at dersom det blir penger igjen etter salget, skal dette tilfalle eier av produktet. Er ikke eier å oppdrive, tilfaller beløpet statskassen. Det er ikke anledning til å selge eller kaste et produkt, dersom det er en tvist knyttet til produktet, og som er vesentlig for om det blir kastet eller solgt. Et eksempel på en sliktvist kan være prisen på reparasjonen.

*

SPØRSMÅL: Hva er normal bruk?
Vi har mottatt en litt spesiell sak. En kunde har levert inn en mobiltelefon til service. Telefonen har tydelige merker etter å blitt brukt som flaskeåpner. Kunden innrømmer også dette, men mener dette er noe mobiltelefonen skal tåle. Hovedkortet på telefonen har fått så store påkjenninger at det har blitt ustabilt, og reparasjon er ulønnsomt. Verkstedet har naturlig nok avslått å reparere på garanti/reklamasjon.

Kunden finner seg ikke i dette, og vil kjøre saken videre! Vet du om noen lignende saker som kan refereres til i mitt svar til kunden?

SVAR: Dette er et typisk eksempel på at mobiltelefoner brukes forskjellig, og at mennesker har forskjellig oppfatning av hva produkter skal tåle.

Jeg har ikke noe tilsvarende sak på dette. Men skal reklamasjon kreves må produktet ha en mangel, det vil si en iboende svakhet, altså en produksjonsfeil. Det gjelder jo ikke i denne saken.

I tillegg er produktet produsert for normal bruk, og flaskeåpner er ikke normal bruk for en mobiltelefon. Det er ytterst tvilsomt om noen leverandør vil godta dette som et mangelskrav.

*

 Krav til dokumentasjon

SPØRSMÅL: Vanskelige trebokstavsforkortelser
Vi solgte for åtte måneder siden et videokamera med harddisk (HDD). For kort tidsiden kom kunden tilbake. Han sa at en kamerat hadde fortalt at dette ikke var et kamera som filmet høyoppløselige bilder, HD-bilder. Kunden ønsker å hevekjøpet eller få dette byttet til et HD-kamera. Han påstår han ble feilinformert av selger og at HDD (hard disk drive) ble oppfattet som HD (high definition). Vår selger  benekter dette, og grunngir dette med at han etter mange år i bransjen vet forskjell på et kamera med hardisk og et HD-kamera.

Hva har kunden krav på?

SVAR: Kunden påberoper seg ombytte eller heving med referanse til Forbrukerkjøpsloven §15 (tingens egenskap), og at selger skal ha solgt dette som et HD-kamera. Dersom det ikke fremkommer i noen salgsinformasjon (annonse, plakat i butikk etc) at dette er et HD-kamera, så er det basert på den informasjonen selger ga i salgsøyeblikket. Dette er da ”påstand mot påstand”. Hovedregelen er da at den som stiller kravet må dokumentere dette. Dersom kunden kan dokumentere at selger har solgt dette som et HD-kamera, har han en god sak. Uten slik dokumentasjon er det vanskelig å se at dette dekkes av ”mangelsbegrepet” .

*

SPØRSMÅL: Krav til dokumentasjon første seks måneder
Når vi har solgt en mobiltelefon som det er en feil på, får vi ofte problemer med å redegjøre for ytre påvirkning på telefonen. Dette gjelder de som har fått prisoverslag fra verkstedet. Dette er aktuelt for både væske og støt/klemskade. Vi er klare over at bevisbyrden ligger på oss når telefonen er under 6 måneder,men Forbrukerrådet anser det ikke tilstrekkelig med bildedokumentasjon go forklaring at skaden er tilstede. De krever dokumentasjon på hvordan skaden er oppstått. Når vi har bildebevis som klart påviser væske eller sprekk i display, skal dette da ikke holde? Vi syns dette er en merkelig måte å håndtere slike skader. Som det ser ut nå, vil vi tape alle slike saker som går til Forbrukerrådet, da det er umulig å bevise skadens opprinnelse.

SVAR: Spørsmålet om hva som er tilstrekkelig dokumentasjon er en ”gjenganger” hos oss. Siden det henvises til hvilke krav Forbrukerrådet stiller til dokumentasjon, har vi oversendt spørsmålet til juridisk rådgiver Vivian Mikalsen i Forbrukerrådet. Hun har mobiltelefoner som et av sine ansvarsområder. Her er hennes svar:

For at en feil ikke skal anses som en kjøpsrettslig mangel, må telefonen ha vært utsatt for unormal bruk. Dette er det opp til selger å dokumentere. Siden det er verkstedet som undersøker og eventuelt reparerer produktet, vil selger være avhenging av verkstedrapporten for å kunne sannsynliggjøre unormal bruk.

Det er i rettspraksis stilt ganske strenge krav til selgers dokumentasjonsplikt. Det vil ikke væretilstrekkelig for forbruker/evt Forbrukerrådet å få oversendt bilder, med beskjed om at det er funnet tegn til væske på kretskortet. Også mulig årsak til dette må fremkomme. En vanlig person har ingen muligheter til å se hvor skaden er, og bedømme om dette er noe som er påført ved uforsiktig bruk, eller ved normal bruk. En kort forklaring på hvor omfattende væskeskaden er, hvor det har kommet væske inn, samt sammenhengen mellom skaden og de symptomer kunden opplever bør foreligge.

Når det gjelder støtskader, er det noe lettere for verkstedet. Dersom de ser at dette er enfeil forårsaket av ytre påvirkning/støt, kan de skrive dette. Det er da nyttig med en setning om hvorfor de mener støt er årsaken, for eksempel at en del er slått løs, eller at slike skader på displayet oppstår ved klemskade, og kan ikke ha annen årsak.

*

SPØRSMÅL Krav til dokumentasjon ved HD Ready
Vi solgte en TV for tre åre siden. Kunden hevder at vår selger lovet at denne skjermen skulle være klar for HD-sendinger (HD Ready). Faktum er at denne skjermen ikke er det. Selgeren mener at dette ikke er riktig og at han aldri har ”lovet noe” om HD Ready.

Hvordan forholder vi oss til slike saker?

SVAR: En muntlig avtale er like bindene som enskriftlig, men det er naturlig nok vanskeligere å dokumentere. Finnes det en brosjyre, kvittering etc. som sier at skjermen er HD Ready, da er saken klar. Kunden har rett, og dette er en mangel (ut i fra de forventninger som er stilt under salget).
Er kundens påstand at dette kun er sagt fra selger, er det annerledes.

Hovedregelen er at den som stiller kravet, må dokumentere det. I denne saken betyr det at dersom kunden påstår at selgeren har sagt dette, må han også kunne dokumentere dette.

*

Låneprodukter

SPØRSMÅL: Låneprodukter til ansatte
Våre selgere er avhengige av å kunne produktene til fingerspissene, slik at de best mulig kan hjelpe forhandlere og kunder. For å gjøre dette enklest låner vi ut TV-apparat til våre ansatte, som de bruker privat en periode, før de erstattes av en annen modell. Vår revisor ba oss sjekke om dette er skattepliktig. Kan du hjelpe?

SVAR: Dette er en problemstilling som omfatter de fleste i vår bransje, da produktene nettopp er slike man har i en husholdning. For å få dette avsjekket på best mulig måte, har vi innhentet råd fra et stortrevisjonsselskap. Her er svaret i sin helhet:

Bruttolønnsreduksjon ved overføring av TV etc. fra arbeidsgiver til arbeidstaker(selger) som en privat fordel/naturalytelse, samtidig som selger får anledningtil å benytte et produkt han selger privat, med de fordelene dette utgjør for arbeidsgiver, kan ikke gjennomføres på samme måte som PC-ordningen. Dette er en spesialregulering som ikke går lengre enn fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr.

Imidlertid har Finansdepartementet i en uttalelse gjengitt nedenfor godtatt bruttolønnstrekk for en rekke skattefrie ytelser, men en slik ytelse som dere etterspør er ikke å anse som skattefri i henhold til skattelovforskriften § 5-15. Dermed er vi hensatt til de ordinære regler om beskatning av naturalytelse til omsetningsverdi. Jeg kan heller se at fordelen ved at selger blir kjent med produktet, gir grunnlag for særlig reduksjon ved verdsettelsen av naturalytelsen. Et eksempel her kan jo være bilselgeren som får full beskatning for fri bil. Imidlertid kan det ved verdsettelsen av den solgte TV som skal baseres på omsetningsverdi, gjøres et fradrag for personalrabatt. Dette omtales i Lignings-ABC 2008 slik:

Personalrabatt på varer skattlegges ikke når alle følgende vilkår er oppfylt:
·         rabatten må anses rimelig
·         varen produseres eller omsettes i arbeidsgiverens virksomhet
·         vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk. Kjøp oftere enn hvert tredje år av betydelige kapitalgjenstander som f.eks. bil, båt o.l., kan ikke anses å dekke vanlig privat forbruk. Finansdepartementet har inntil videre lagt til grunn at skattefritaket kan omfatte tjenester når vilkårene som gjelder for personalrabatter på varer er oppfylt. For at rabatten skal anses som rimelig må den ikke bringe prisen under arbeidsgivers kostpris inkl. indirekte kostnader. Rabatten må normalt ikke være større enn det som gis storkunder. Dersom rabatten overstiger et rimelig nivå eller det ikke betales noe for ytelsen, skattlegges fordelen som oppnås fullt ut.

Dersom TVen forblir arbeidsgivers eiendel vil den ansatte måtte skattlegges for fri bruk. Ved slik fordelsbeskatning kan det ikke gjøres fradrag for personalrabattelementet som omtalt over.

*

SPØRSMÅL: Nekter å levere tilbake utlånsprodukt
Vihar en kunde som nekter å levere tilbake et låneprodukt. Saken gjelder en reklamasjon som nå er avsluttet, og da ikke til kundens fordel. Kunden krever å få beholde låneproduktet til saken er fremmet via Forbrukerrådet og eventuelt FTU. Det er cirka 2 måneder siden vi avsluttet saken fra vår side, og siden har vi ikke hørt noe fra kunden. Hva kan/bør vi gjøre?

SVAR: Det forutsettes at det ikke foreligger en skriftlig avtale som regulerer utlånet. Dessverre viser erfaringen at en rekke forbrukere ikke kommer tilbake med erstatningsgjenstanden. Den utlånte gjenstanden har ofte av høyere verdi enn den som ble innlevert til reparasjon.

For at forretningen skal sikre seg, er det en rekke foretninger som har innført depositum ved utlån, eller at det blir utferdiget en faktura med et gitt beløp på som forbruker må signere. Dersom erstatningsgjenstanden ikke blir innlevert vil fakturaens pålydende være et legitimt krav på forbruker. Ved korrekt tilbakelevering blir faktura kreditert eller depositum returnert.

Når det gjelder Forbrukerkjøpsloven § 30 tredje avsnitt eller forarbeidene til loven Ot.prp. nr44/NOU 1993 tolker vi dette der hen at det ikke er noe som er til hinder at en kan ta et slikt depositum for en erstatningsgjenstand.

I dette tilfelle må han fakturere forbrukeren for utlånsproduktet ut fra den verdi som forretningen setter på tingen.

Forretningen vil da ha anledning til å sende denne til inkasso dersom kunden ikke leverer tingen tilbake, eller at han ikke betaler. Forbrukeren taper ingen rettigheter selv om det forelegger en tvist som skal bringes inn for forbrukerrådet.

En kan også bringe saken inn for namsmannen. Derfor er en skriftlig avtale i slike tilfeller viktig. Stiftelsen Elektronikkbransjen har utarbeidet en mal for en slik avtale, som kan fås ved henvendelse til oss.

*

SPØRSMÅL: Demoprodukter
Vi har hatt et kjøleskap som demonstrasjonsprodukt i vår butikk. Etter et år solgte vi dette som B-vare til en forbruker, til en redusert pris. Kunden ble informert om at det var en utstillingsmodell. Nå er skapet defekt etter tre år,og kunden reklamerer på bakgrunn av fem-års regelen.
Vår leverandør nekter å ta dette på reklamasjon da det er gått mer enn to år, og fordi det er et demonstrasjonsprodukt. Er dette riktig?

SVAR: I dette tilfellet er det to lover som gjelder. Du som handler har kjøpt dette av en leverandør, og dette er salg mellom to profesjonelle parter. Da er det Kjøpsloven av 1988 som gjelder. Denne sier at dersom ikke noe annet er avtalt mellom partene, gjelder to års reklamasjon. De fleste avtaler mellom handler/kjede og leverandør inneholder punkter om at Forbrukerkjøpsloven legges til grunn, ellers vil handler være ansvarlig ”i de tre siste årene ved forbrukerkjøp”.

Vær også klar over at mange handlere og leverandører har spesialavtaler vedrørende utstillingsprodukter.

Så vårt råd er at du sjekker hva som står i avtalen med din leverandør.

Sluttkunden har kjøpt kjøleskapet i din butikk, og dette er et forbrukerkjøp, så her gjelder Forbrukerkjøpsloven. Det faktum at kunden har kjøpt et utstillingsprodukt til en redusert pris, endrer ikke dette.

*

Utdypende om Markedsføringsloven

SPØRSMÅL: Hva er tilgift?

SVAR: Nå er det lov med tilgift. Den 1. juni 2009 kom den nye markedsføringsloven, som gjelder alle som selger varer og tjenester. Det mest interessante er at forbudet mot tilgift ikke videreføres.

Den nye loven betyr at selger for eksempel kan gi bort en spekeskinke ved kjøp av kamera.

I denne sammenhengen er det å friste kunden med en vare eller ytelse dersom du kjøper en annen vare (hovedproduktet). ”Fristevaren” kan enten være gratis eller rabattert i forhold til vanlig pris. Tidligere var det slik at tilgiften måtte ha en naturlig sammenheng med hovedproduktet, for eksempel at kunden fikk et bokmerke ved kjøp av bok. Slik er det ikke lenger, noe vi allerede har sett eksempler på i vår bransje. Kjedene Lefdal og Siba var tidlig ute, begge har gitt en sykkel med på kjøpet – og en sykkel har som kjent ikke en naturlig sammenheng med bransjens produkter. Canon har også vært tidlig ute, de har tilbudt kamera med en MP3-spiller fra Creative på kjøpet.

Som tidligere er det fortsatt lov å gi bort ”mer av samme ytelse”. Eksempler på dette kan være bensinstasjoner som gir bort hver tiende vask.

Vært lov i Sverige
I Sverige har tilgift vært lov lenge, noe som har gitt pussige utslag. El-giganten i Sverige har blant annet gitt bort scootere som tilgift. Dette ble så populært at El-giganten ble den største scooter-importøren i Sverige en periode. Men en slik ytelse kan likevel rammes av andre bestemmelse ri loven, et eksempel på dette kan være at all markedsføring dreier seg om tilleggstingen og ikke hovedgjenstanden.

Så da er det bare kreativiteten og kanskje kostnadsbudsjettet som begrenser hva vi vil se i tiden fremover. Det er allerede gitt bort en bil i Norge ved kjøp av hus.

Konsekvens av EU-direktiv
Loven er et resultat av EU-direktv 2005/29/EF om ”urimelig handelspraksis”. Loven har noen oppmykninger og noen innstramninger i forhold til gammel lov. De fleste endringene er i kommunikasjonen mot forbrukere.

En viktig endring er at det nå skal kunne dokumenteres en påstand om et produkt eller en tjeneste. Paragraf 3 sier at dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer. Helt tydelige overdrivelser eller andre påstander som er urealistiske vil fortsatt være akseptabelt. Eksempel på dette er ”Verdens billigste fiskestang”.

Veldedige formål
En annen endring som er verdt å merke seg, er at det nå er anledning til å knytte salg av en vare eller tjeneste til et veldedig formål. ”Kjøp en båt og 10 prosent går til Redningsselskapet” vil være en slik kobling. Som kjent har Nittedals fyrstikkesker hatt ”1 øre” til veldedige formål. Dette er det eneste unntaket som tidligere var akseptert, mest trolig av historiske grunner. I dag selges for eksempel fullt lovlig vannflasker hvor det står på etiketten at en krone av hver solgte flakse går til Unicef. Her har bedrifteren unik mulighet til å vise sitt samfunnsansvar samtidig som de selger sine varer og tjenester.

Telefonsalg og reklame i postkassa
I den nye loven er det også innstramming når det gjelder telefonsalg og reservasjon mot reklame. Ved telefonsalg skal det nå alltid inngås en skriftlig avtale, for eksempel at selger sender en epost eller SMS til kunden. Her skal all viktig informasjon gis, herunder pris, eventuell bindingstid og angrefrist. Avtalen er først bindene når kunden har sendt skriftlig bekreftelse til selger.

Bedrifter som driver med telefonsalg plikter nå å sjekke om kundene har reservert seg mot telefonsalg hver måned, mot hver tredje måned tidligere.

Vedlegg
Muligheten for reservasjon mot uadressert reklame i postkassen er utvidet til også å dekke dørmatta. Ordningen gjelder nå også adressert reklame. Det vil fortsatt være lov med innstikk og lignende i aviser og tidsskrifter, da dette prinsipielt ikke er noe annet enn vanlige annonser. Slike annonser dekkes av redaktøransvaret og kan dermed dekke seg under en litt annen grad av ytringsfrihet enn vanlig reklame.

Når det gjelder allmennyttig informasjon vil dette fortsatt komme i postkassa, selv om mottaker har reservert seg mot uadressert reklame. Dette er gode nyheter for velforeninger, idrettslag og skolekorps.

Kontaktperson hos Elektronikkbransjen er Jan Røsholm .