Absolutt reklamasjonsfrist

Har en sak hvor kunde krever kostnadsfri reparasjon i henhold til  forbrukerkjøpsloven av sitt TV-apparat kjøpt for cirka fem år siden.

Kunde meldte fra til butikk og leverte inn apparatet til oss 16.05.2011, noe han mener er rimelig tid etter feilen ble oppdaget. Dette er imidertid 14 dager over de nevnte fem årene. Leverandør avslår reklamasjonen da TVen er mottatt hos oss 14 dager etter reklamasjonsfristen gikk ut.

Har dere noe formening om hva vi skal gjøre i denne saken?

SVAR:En TV har en levetid vesentlig lenger enn 2 år, dermed er det ikke noe tvil om at dette produktet har fem ås levetid.

I § 27 i Forbrukerkjøpsloven står det blant annet:

Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Dette betyr at kunden må reklamere innen rimelig tid, og senest innen 2 måneder etter at mangelen er oppdaget eller burde vært oppdaget. Men fristen på to eller fem år en endelig, så er fristen ute er det for sent.

Reklamasjonstid
Hva avgjør reklamasjonstiden på et produkt?

SVAR: Reklamasjonstiden avgjøres av produkters levetid, og denne settes vanligvis av produsent/leverandør. Produkter med en levetid inntil to år, skal i følge loven ha to års reklamasjonsfrist. Produkter med levetid ”vesentlig lengre enn to år” skal ha fem års reklamasjonsfrist. Med begrepet ”vesentlig lengre” tenker vi vanligvis tre år eller mer.

Reklamasjon mobiltelefoner
Etter den berømte høyesterettsdommen, der mobiltelefoner fikk den omdiskuterte fem års reklamasjonstiden - var det ikke slik at dette bare gjaldt telefoner kjøpt etter en viss dato, altså ikke tilbakevirkende kraft ubegrenset? Vi spør, fordi vi nå har en kunde som påberoper seg fem års-regelen på en mobil kjøpt i august 2004.

SVAR: Høyesterettssaken gjaldt prinsipielt hvordan Forbrukerkjøpsloven skal tolkes når det gjelder mobiltelefoner, om disse har to eller fem års reklamasjonsrett. Dommen fastslo at en mobiltelefon har tre-fire års levetid, så ble bransjen enig om fire åres levetid.

Forbrukerkjøpsloven trådde i kraft 1. juli 2002, så alle mobiltelefoner kjøpt etter denne dato er beskyttet av loven. Datoen for dommen i Høyesterett er således uvesentlig.

Bærbar PC
Vi solgte en bærbar pc til en kunde i januar 2007. I juli samme år ble den innlevert til reparasjon. Feilen ble dekket av leverandørens garanti. Selve reparasjonen tok fem uker, og kunden ble tilbudt lånemaskin. Dette avslo hun grunnet sommerferie, og at hun hadde flere maskiner. I november kommer kunden tilbake, og har igjen en feil på maskinen. Hun ønsker umiddelbart å hevekjøpet, og ikke levere maskinen inn til service. Har hun anledning til det?

SVAR: Nei, kunden har ikke krav på å få hevet kjøpet etter kun en reparasjon. I § 30 i Forbrukerkjøpsloven står det blant annet:

Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig.

Dette betyr at du kan få reparere maskinen en gang til, også om det er feilen skyldes samme mangel. Skulle samme feil imidlertid oppstå en tredje gang, kan kunden kreve kjøpet hevet.

Reparasjon versus ombytte
Dersom det er en kjøpsrettslig mangel ved produktet, kan forhandleren/leverandøren foreta reparasjon dersom det ikke er til vesentlig kostnad for selger. Med vesentlig kostnad menes at kostnaden ved ombytte ikke skal være mer enn tre ganger høyere enn kostnadene ved reparasjon. Dette avgjorde Høyesterett i ”Sko-saken”. Grunnlaget for utregningen skal være handlernes innkjøpspris av produktet.  

Retningslinjer ved heving
Dersom det er en kjøpsrettslig mangel ved produktet og mangelen ikke er uvesentlig kan forbrukeren kreve heving av produktet.

Forbrukeren skal da ha tilbakebetalt kjøpsbeløpet som ha ga for telefonen. For subsidier tetelefoner, se nedenfor. Selgeren kan gjøre fradrag for den nytte som forbrukeren har hatt av produktet.

Fradragstiden skal gjenspeile den gjennomsnittlige levetid av produktet. Høyesterett fastsatte dette til tre til fire år for mobiltelefoner. For at det ikke skal være tvil om gjennomsnittlige levetid på mobiltelefoner har bransjen satt dette til fire år.

Avskriving skal således foretas over fire år med 25 prosent hvert år beregnet etter produktets salgsdato til forbruker. Foretas det avskriving for nytte, skal forbrukeren ha etterskuddsrenter av salgsbeløpet fra salgsdato.

Myndighetene setter renten
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank. Det er vanskelig å beregne en slik rente over tid, men på jussys.no finnes en kalkulator som gjør dette enkelt. Velg ”Jussystemer online” og ”Morarente”.

Dersom det ikke blir foretatt avskriving for nytte av produktet skal forbrukeren ha etterskuddsrente fra reklamasjonsdato etter de samme retningslinjene som nevnt ovenfor.

Ved hevning skal selgeren ha tilbake salgsgjenstanden.

Eksempel 1
Heving etter tre år med avskriving.
Kjøpesum kr. 3.000,-.
Kjøpstidspunkt 1. februar 2005.
Hevningsdato 1. februar 2008.

Salgssum                                                Kr.3.000,-
- 75 % avskrining fornytte                         Kr.2.250,-
+ forsinkelserente fra kjøpstidspunktet        Kr. 890,31
Forbrukeren får erstatning                          Kr.1.640,31

Eksempel 2
Heving etter tre år uten avskriving.
Kjøpesum kr. 3000,-.
Kjøpstidspunkt 1. februar 2005.
Reklamasjonsdato 1. desember 2007.
Hevningsdato 1. februar 2008.

Salgssum                                                          Kr. 3.000,-
+ forsinkelserente fra reklamasjonstidspunktet       Kr. 60,43
Forbrukeren får erstatning                                    Kr. 3.060,43

Vi anbefaler at eksempel 1 blir benyttet slik at vi får en lik behandlingsregel i bransjen.

Avskrivningved solgt produkt med subsidiering
Retningslinjer for avskrivning ved solgt produkt med subsidiering: Hovedregelen ved hevingsoppgjør der kjøpet er helt eller delvis oppfylt, er at forbrukeren skal ha tilbake kjøpesummen, og selgeren skal ha tilbake salgstingen, jf. forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd.

I de tilfeller hvor kjøpesummen er subsidiert av andre aktører (f. eks.mobiloperatører), vil forbrukeren også ha inngått bindende avtale med aktøren, vanligvis gjennom avtale om abonnement med bindingstid. Spørsmålet er da hvilken virkning heving av kjøpsavtalen (med selgeren) har for de øvrige avtalene. Det alminnelige utgangspunktet er at heving av kjøpsavtalen ikke berører øvrigeavtaler, slik at disse avtalene består som før.

Det rettslige utgangspunktet er at forbrukeren i hevingsoppgjøret skal ha tilbake den kjøpesummen han selv har betalt for produktet. I tillegg vil forbrukeren normalt ha krav på erstatning for det økonomiske tap han er påført som følge av mangelen, basert på prisdifferansen ved kjøp av tilsvarende produkt, eller kostnaden ved å oppheve bindingstiden.  

Veien videre
Vi har en tvist gående med en av våre leverandører. Dette en sak om betaling av varer. Vi kommer ikke noen vei videre, da begge parter opprettholder sitt standpunkt.
Hvilke muligheter har vi, og hva er veien videre?

SVAR: Her er det to spørsmål som skal besvares.
Av og til blir to parter i en tvist ikke enige. I ditt tilfelle er det en tvist mellom to profesjonelle parter. Da er Forliksrådet neste steg. Se for øvrig mer informasjons om Forliksrådene nedenfor.
Er det en tvist mellom forbruker og en profesjonell part (eksempelvis kunde ogf orhandler), er det Forbrukerrådet som er kontaktpunktet for forbruker. I slike saker skal Forbrukerrådet opptre som en nøytral aktør, og de vil tilskrive den innklagede for å motta dennes versjon av saken. Forbrukerrådet kommer da med et forslag til løsning, ofte basert på juridisk tolkning av forbrukerkjøpsloven, samt andre relevante kilder (eksempelvis tidligere FTU-avgjørelser).
Dersom ikke partene godtar denne løsningen, kan saken bringes inn for Forbrukertvisutvalget (FTU). Behandling i FTU er gratis. De avsier en dom, som er rettskraftig om den ikke ankes inn for Tingretten innen 14 dager. 

Salg uten reklamasjonsrett
Etter konkursen i Strax ble vi som butikk sittende igjen med en del B-varer etter at vi måtte kreditere en del kunder grunnet lang servicetid. Dette gjelder særlig bærbare datamaskiner. Noen av disse ble solgt for tre-fire år siden. Kan vi selge de gamle maskinene uten garanti og reklamasjonsrett til nye kunder dersom vi bemerker dette i salgsøyeblikket og skriver det på kvitteringen?

SVAR: Først må vi skille mellom garanti og reklamasjon. Garanti er en tilleggsytelse gitt fra leverandør, mens reklamasjon er en lovpålagt rett til å klage. På utstyr som er tre-fire år, er det neppe noe igjen av garantitiden.

Når det gjelder reklamasjon, kan ingen varer selges til forbruker uten reklamasjon. Loven gjelder for både nye og brukte produkter. For varer ”solgt som de er” må det informeres om at dette er en brukt produkt, og prisen bør være spesielt lav sett i forhold til ny pris, og opplysningene som gis må være reelle i forhold til tidligere bruk. Husk at produktet må være fri for tredjemannsrett, for eksempel eiendomsrett eller panterett.

I ditt tilfelle vil det kanskje være en mulighet å selge disse med en begrenset reklamasjonsrett på for eksempel tre måneder, og at det opplyses om dette ved salget.

Vaffeljern
Jeg har kommet opp i en situasjon hvor en forbruker krever et nytt produkt (et vaffeljern) etter at to års-garantien er utgått.
Forbrukeren hevder han har fem års reklamasjonsrett på produktet og at vi plikter å erstatte i følge loven. Forbrukeren hevder at feilen kommer fra produktet.
Vi har ingen problemer med å erstatte, men hva er prinsipielt riktig avgjørelse.

SVAR: Forbrukerkjøpsloven skiller mellom to og fem års reklamasjonsrett.
I utgangspunktet er to år som er det normale. Dersom produktet er ment å vare vesentlig lengre enn to år vil fem års fristen gjelde.
Er reklamasjonslengden på dette produktet angitt i noen av deres leverandørsbeskrivelse?  Slik beskrivelse kan være bruksanvisning, annonser og lignende.
Dette gjelder også om slik informasjon er angitt i noen av handlerens dokumenter eller i annonser.
Når du bruker ordet garanti skal det være en tilleggsytelse som forbrukeren skal ha i tillegg til reklamasjonsretten.
Det er således forbudt å benytte ordet ”garanti” dersom ikke tilleggsytelse kan bli gitt.
Et vaffeljern går under begrepet ”småelektrisk”, der det har vært praksis for to års reklamasjonsrett dersom ikke annet har vært angitt.

Når starter reklamasjonstiden?
En av våre TV-leverandører har nektet reklamasjon under påstand av at TV-apparatet er over fem år regnet fra produksjonsdato. Vi mener at det er salgsdato til sluttkunde som gjelder. Dette apparatet er ingen volummodell og har ligget på vårt lager en periode. Hva er rett?

SVAR: Reklamasjonstiden skal regnes fra salgsdato til forbruker og ikke produksjonsdato. Dersom det skal regnes avkorting på grunn av lagertid i reklamasjonstiden til butikken, skal dette regnes fra fakturadato fra leverandør til butikk.

Det praktiseres en bransjenorm som sier at dette først skal komme til anvendelse dersom produktet har lengre lagertid i butikk enn seks måneder fra fakturadato. Forbruker har sin rett til reklamasjonstid etter Forbrukerkjøpsloven. Dersom forretningen har hatt produktet lenger enn seks måneder på lager, må den svare for reklamasjonen til forbruken ved en kjøpsrettlig mangel i avkortningstiden. Hvor lenge leverandør/distributør har produktet på sitt lager er uvesentlig.

Ombytte og heving

Vi har en kunde som har kjøpt en skriver av oss. Han har hatt mye problemer med denne. Hver gang skriveren har vært ødelagt har leverandøren foretatt et ombytte. Kunden har nå hatt tre forskjellige skrivere, og den siste er heller ikke i orden. Kunden vil ikke lenger ha en skriver fra denne leverandøren. Det jeg lurer på er da om leverandøren kan gjøre ombytter i det uendelige mot kundens vilje? 

SVAR:I forbrukerkjøpsloven står det at er to utbedringsforsøk for samme feil. Dersom feil oppstår for tredje gang, er det grunnlag for heving av kjøpet. I ditt tilfelle vil det være et hevingsgrunnlag.

Renteberegning
En kunde har fått hevet kjøpet på en stasjonær PC. I henhold til loven så har vi trukket fra for den nytteverdi han har hatt av produktet. Siden vi benytter denne muligheten skal kunden ha renter fra salgsdato. Spørsmålet er om hva vi skal bruke som utgangspunkt for å beregne renten. Er det salgssummen eller den summen vi får etter at ”fratrekk for nytteverdi” er trukket ut?

SVAR: Her er svaret enkelt og greit: Etterskuddsrenter skal beregnes fra salgstidspunktet og av hele salgssummen. Legger ved en link som du kan ha som hjelpemiddel ved utregning av etterskuddsrenter: http://www.jussys.no/index.php?s=morarente&sp=no&m=online

Ombytte vs. reparasjon
En av våre kunder har en reklamasjonssak på en plasma-TV. Vi ønsker å reparere skjermen, mens kunden påstår han kan velge ombytte eller reparasjon, og han ønsker ombytte. Kan han kreve dette?

SVAR: I Forbrukerkjøpsloven står det at kunden kan kreve ombytte dersom dette ikke medfører er vesentlig merkostnad for selger. Spørsmålet om hva som ligger i en ”vesentlig merkostnad” her er vanskelig å avgjøre. Dette spørsmålet har imidlertid vært prøvet for domstolene i den såkalte ”sko-saken”. Denne saken gikk helt til Høyesterett, og der vant selgersiden frem. Høyesterett skriver i dommen at en vesentlig merkostnad er å regne som mer enn en tredjedel av prisen (innkjøpspris). Dette betyr at dersom et produkt koster i innkjøpspris for eksempel kr 10.000,- og en reparasjon kan utføres for mindre enn kr. 3.333,-, så kan selger velge reparasjon.

Dette betyr i klartekst at kostbare produkter som regel repareres. Dette er også god miljøpolitikk, da man unngår unødig ”skroting”.

Kontaktperson hos Elektronikkbransjen er Jan Røsholm .