FUKTSKADE PÅ MOBILTELEFON

I denne saken får selger medhold på en sak hvor mobiltelefonen er fuktskadet.

Årsaken er at selger og verksted har dokumentert at fuktskaden er en direkte årsak til de problemer kunden har beskrevet. Dette viser at det er viktig med detaljerte og godt dokumenterte verkstedrapporter. Vi gjengir vedtaket fra Forbrukertvistutvalget:

KJØP AV MOBILTELEFON. KLAGE PÅ FUNKSJONSFEIL.
VÆSKESKADE. KRAV OM OMLEVERING. IKKE MEDHOLD.

I. Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.
Klageren kjøpte 10.03.2008 en Sony Ericsson W910i mobiltelefon av innklagde via en nettbutikk. Kjøpesummen på kr 499,- er betalt. Telefonen ble levert klageren 14.03.2008.

Klageren forteller at det 10.08.2008 oppsto problemer med telefonen i form av tapt ringefunksjon, ustabil strømtilførsel samt dårlig batteri og ”slidefunksjon”. Hun reklamerte derfor til innklagde 22.08.2008, som sendte telefonen til verksted. Verkstedet konkluderte med at telefonen var skadet av væske/fukt som var kommet inn ved bunnkontakt og hadde irret på komponenter.

Innklagde avviste således klagerens reklamasjon.

Klageren bestrider at telefonen har blitt utsatt for fukt eller væske, utover normal bruk. Hun mener innklagde ikke har bevist at mangelen skyldes forhold på hennes side. På denne bakgrunn har hun nedlagt påstand om omlevering.

Innklagde avviser kravet og fastholder sin anførsel om at telefonen er væskeskadd. De viser til verkstedsrapporten samt tilhørende bilder, som de mener viser irring på hovedkort og flex. De forklarer at væsken har kommet inn gjennom sim-kort leser eller batterikontakt, og fremholder at skaden er direkte årsak til de av klageren beskrevne problemer. Innklagde har også fremlagt skriv fra utførende verksted som underbygger dette. For øvrig bemerker innklagde at telefonen var pakket i plast inne i en eske ved levering, slik at det er utelukket at skaden skal ha oppstått hos dem.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.
Saken ble ved klage av 23.10.2008 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Bergen, som den19.12.2008 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 27.04.2009, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 30.04 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 16.06.2009.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal omlevere mobiltelefonen. Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte 07.09.2009.

III. Utvalget ser slik på saken:
Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Feilen oppsto fem måneder etter kjøpet. Ifølge forbrukerkjøpslovens § 18 annet ledd skal funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter kjøpet, formodes å ha vært til stede ved kjøpet, slik at feilen utgjør kjøpsrettslig mangel. Unntak gjelder dersom annet bevises av selgeren, eller formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Utvalget er av den oppfatning at innklagde i denne saken har ført tilstrekkelig bevis for at telefonen har vært utsatt for væske som har trengt inn gjennom sim-kort leser eller batterikontakt, og at dette er årsaken til den feilen som er oppstått. Det vises i den anledning til utførlig beskrivelse både fra innklagde og i eget skriv fra verkstedet.

Klageren kan etter dette ikke gis medhold i sitt krav.

IV. Konklusjon
Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er enstemmig. 

 

Uten kvittering
Kan vi som butikk nekte å bytte en vare, da kunden ikke har kvittering. Dette er aktuelt i forbindelse med julegaver?

SVAR: Retten til å få en vare byttet er ikke lovregulert. Det betyr at det er selger som setter vilkårene for bytting. Disse vilkårene kan avtales på forhånd, som oftest er de beskrevet i forretningens salgsbetingelser. Men det skal sies at det er sedvane i Norge at man bytter en vare etter jul. Det forutsettes selvfølgelig at varen ikke er brukt eller forringet på annen måte.
Kunden har ikke krav på å få penger tilbake, men må akseptere en tilgodelapp. En slik tilgodelapp har normalt en gyldighet på tre år, dersom intet annet er avtalt. Mange butikker har ett års varighet på sine tilgodelapper.

Gavekort
Vi selger gavekort i vår butikk. Ofte opplever vi at kunder ønsker ”å veksle” disse inn i penger. Er dette mulig?

SVAR: Det er ikke mulig å bytte et gavekort til penger. De fleste opererer med en gyldighet på gavekort på et år, men dette må ”avtales” på forhånd. Står det ingenting om gyldighet, gjelder tre år.

Bytteretts salgsvarer
Noen butikker i andre bransjer (spesielt klesbutikker) har jeg sett oppslag om at salgsvarer ikke byttes. Kan vi også gjøre dette med salgsvarer?

SVAR: Det er som nevnt over butikken selv som setter vilkårene for bytting, da dette ikke er lovregulert.
Mange butikker i vår bransje har jo ”åpent kjøp”, men svaret på spørsmålet ditt er ja, dere kan avslå å bytte f.eks salgsvarer, men dette må da forbruker være inneforstått med når varen kjøpes.

Varer kjøpt i utlandet
Vi opplever stadig at noen ønsker å bytte produkter kjøpt i utlandet, enten fordi kjeden vår også har butikker i utlandet, eller fordi vi selger ”samme produkt”. Plikter vi å bytte dette?

SVAR: Hovedregelen er at varen skal byttes hos selger. Rent lovmessig gjelder de reglene i de landet varen er kjøpt.
Det kan imidlertid være at kjeder etc har ”interne” regler som sier at man skal kunne bytte på tvers av landegrensene.

Hvorfor ikke bytterett på gaver?
I romjulen er det alltid mange som vil bytte varer. Har de krav på dette, og hvis ja, hvor i Forbrukerkjøpsloven står dette?

SVAR: Det er ikke bytterett på en vare solgt i butikk, med mindre varen har en mangel. Forbrukerkjøpsloven regulerer altså ikke ”feilfrie” varer.
Men det er jo likevel vanlig at butikker stort sett lar kunden få bytte en julegave, forutsatt at den ikke er brukt eller forringet på annen måte.

Julegaver på nett?
Vi har nettbutikk. Må vi også bytte alle julegaver folk ikke vil ha?

SVAR: Nettsalg er regulert i Angrerettsloven. Her står det at kunden har krav på 14 dagers angrerett. Dette gjelder uansett om det er jul eller ikke. Men varen må returneres i ”tilsvarende stand” som da den ble mottatt.
Kunden må belage seg på å dekke returkostnadene.

Bytterett på åpnet varer?
Kan vi nekte å bytte en vare dersom den er åpnet, og kanskje til og med er emballasjen skadet?

SVAR: Som allerede nevnt er bytting av varer ikke lovfestet, men er utviklet gjennom mange år som en sedvanerett. For at en butikk skal kunne selge varen på nytt uten problemer må varen være ubrukt og uskadet. Dersom emballasjen er skadet kan selger nekte å bytte varen.

Skade på innbo ved service
Dersom en servicetekniker gjør skade på innbo, for eksempel kjøkkeninnredning, under et hjemmebesøk for å reparere et produkt, hvem har ansvaret?
Vi har et eksempel hvor det ble vannskade, og et parkettgulv måtte skiftes. Er slikt regulert i loven?

SVAR: Svaret på dette finner vi i Lov om Håndverkstjenester. Jeg har tatt med de paragrafene som omfatter erstatning:

§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.
(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

(2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1).

(3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 29. Annet erstatningsansvar.
(1) Reglene i § 28 gjelder tilsvarende dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt eller for øvrig under tjenesteyterens kontroll.

(2) For tap ellers i forbindelse med tjenesteoppdraget som ikke er en følge av forsinkelse eller mangel, er tjenesteyteren ansvarlig når tapet skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 30. Ansvarets omfang.
(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.

(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.

(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.

(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.

Ut i fra disse reglene tolkes vi det slik at det er servicetekniker og den han representerer som har ansvaret.

Hva er rimelig tid?
I både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven henvises det til begrepet ”rimelig tid”. Når vi mottar ting til service, som det vil ta mer enn sju dager å reparere, tilbys kunden et låneprodukt (ref. ”sjudagersregelen”).

Vi er lokalisert i Nord-Norge, og en del produkter på sendes av gårde for service. Noen ganger kan selve reparasjonen ta to-tre uker, kanskje lenger, og noen kunder reagerer på dette. Kan dere fortelle meg: hvor lenge er ”rimelig tid”?

SVAR: Vi i bransjeorganisasjonen har tidligere påpekt at innenfor en periode på 3-4 uker er å anse som ”rimelig tid”. Men dette forutsetter at det stilles låneprodukt til disposisjon for forbruker.

Det er heller ikke første gang dette spørsmålet stilles, og som regel i forbindelse med service av bærbar PC.

Vi tok derfor også spørsmålet til Forbrukerrådets advokatfullmektig Thomas Nortvedt. Her er hans svar:

Lovens ordlyd viser kun til rimelig tid, og forarbeidene gir heller ikke noen klare retningslinjer. Departementet lister opp en del momenter som bør tas i betraktning, uten at noen er avgjørende når det er snakk om en bærbar PC. Dessuten er valget av begrepet "rimelig tid" ment for å differensiere mellom ulike produkter og ulike mangler.

Jeg synes derfor jeg måtte finne noe mer enn bare en påstand om 3-4 uker før jeg tilskrev dere. Forbrukertvistutvalget (FTU) avgjør en rekke saker om forbrukerelektronikk i året. Det har ikke vært en tilsvarende sak, men i sak FTU-2006-831 sier FTU dette om ventetiden for levering av ny lader:

"Utvalget er, under en viss tvil, kommet til at det ikke er grunnlag for heving av kjøpet. En ventetid på fire uker for levering av ny lader til et kamera er i ytterkant av det som er akseptabelt, men overskrider i seg selv neppe « rimelig tid » i forbrukerkjøpslovens § 30 første ledd."

Dette gjelder en annen vare, og kan ikke overføres direkte. Men slik Forbrukerrådet ser det, er dette en indirekte underbyggelse at 3-4 uker er på grensen for det som ”i utgangspunktet” kan anses for rimelig tid.

Utenlandske produkter?
Hvordan er det med produkter som er kjøpt utenfor Norden? Er det noe i forbrukerkjøpsloven som sier at vi må godta en slik reklamasjon eller kan vi bare henvise at reklamasjonen må gjøres i det landet produktet ble kjøpt?

SVAR: Man må reklamere i det landet produktet er kjøpt. Og da gjelder regelverket i det landet. Forbrukerkjøpsloven gjelder i Norge, for produkter som er kjøpt i Norge.

Ingen reklamasjonsrett til næringskunder?
Vi har en næringskunde som har kjøpt kjøleskap av oss, motor er defekt etter 7 måneder. Leverandøren sier det ikke er noen reklamasjonsrett for næringskunder! Hva er det riktige i følge norsk lov? Har kunden krav på å få skapet fikset/byttet? Det er et rimelig skap til kr 1999,-

SVAR: Leverandør tar feil. Dette er regulert av kjøpsloven (kjøp og salg mellom to likeverdige parter). Kjøpsloven sier: Reklamasjonstiden er det som er avtalt mellom partene. Er intet avtalt gjelder to år. Så her må du se på dine salgsbetingelser ut mot din kunde.

OPPSIGELSER
Av og til må dessverre en arbeidsgiver ta i bruk oppsigelser for å spare kostnader. Da er det viktig at dette gjøres riktig.

SVAR: Normalt anses oppsigelser på grunn av driftsinnskrenkning eller behov for rasjonalisering som saklig grunn. En uriktig saksbehandling før oppsigelsene gis, kan imidlertid likevel føre til at de anses som usakelige. Dette kan bli en kostbar erfaring for arbeidsgiver, samtidig som det naturligvis også er meget ubehagelig for den ansatte som rammes.

Nedenfor vil dere se hvordan en korrekt fremgangsmåte vil være dersom man er tvunget til å redusere antall ansatte. Det presiseres at de følgende trinn 1-6 følges før man eventuelt sender oppsigelsene.

Innledningsvis vil jeg nevne at det legges til grunn at bedriften ikke er bundet av noen tariffavtale eller annen avtale som regulerer vilkår, fremgangsmåte og utvelgelseskriterier ved nedbemanning.

1. Behovet for driftsinnskrenkning
Det må først foretas en konkret vurdering av om det er behov for driftsinnskrenkning/rasjonalisering. Det er ikke noe vilkår at situasjonen er prekær for at oppsigelsen skal være saklig. Dersom bedriften etter saklige og grundige overveielser beslutter at det er nødvendig å foreta tilpasninger av hensyn til virksomhetens videre drift, vil dette som hovedregel være tilstrekkelig. Spørsmålet er da om rasjonaliseringstiltaket virkelig er nødvendig, eller om det er mulig å løse tilpasningsspørsmålet på annen måte enn ved oppsigelse av ansatte.

Beslutningen om driftsinnskrenkninger og rasjonalisering kan overprøves av domstolene. Retten vil normalt kreve at bedriften dokumenterer den antatte rasjonaliseringsgevinsten. For å kunne dokumentere at beslutningen er saklig bør den være godt forankret i dokumenterbare interne overveielser, eksempler på dette kan være styreprotokoller, økonomiske beregninger og analyser.

2. Hvilke type stillinger skal beholdes
Før bedriften avgjør hvor mange og hvem som vurderes oppsagt, bør man gjennomgå organisasjonskartet med stillingsbeskrivelser, og ”merke av” de stillinger bedriften ønsker/må beholde. På den måten får bedriften en oversikt over antallet og hvilke stillinger som blir overtallige.

3. Kvalifikasjonskrav for gjenværende stillinger
Neste steg blir å sette opp en oversikt over hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å besette de gjenværende stillingene. Dette er for å sikre at ”utvelgelsen” av hvilke ansatte som skal sies opp blir saklig.

Kvalifikasjonskravene kan bestå i en formell og faktisk kompetanse som er nødvendig for å utføre stillingene. Det er mest vanlig å vektlegge en kombinasjon av ansiennitet og kvalifikasjoner. Med mindre arbeidsgiver er bundet av tariffavtalen, kan man også velge andre kriterier, men det forutsettes at de er saklige. Har bedriften inngått en tariffavtale, kan også denne inneholde kriterier som skal hensyntas ved utvelgelsen.

Det er antatt at vurderingene av hvilke arbeidstakere som skal beholdes, blir litt forskjellig avhengig av hva som er årsaken til nedbemanningen, og av hvilke kvalifikasjonskrav som vektlegges, således kan variere noe avhengig av årsaken til nedbemanningen.

Er bedriftens situasjon så alvorlig at det er nødvendig med drastiske nedskjæringer for å unngå konkurs eller nedleggelse, må dens vurderinger ta utgangspunkt i å finne den minste innskrenkningen som kan begrunne forsvarlig drift. Utvelgelsen av de arbeidstakere som beholdes bør velges ut i fra hvilke som kan sikre denne forsvarlige driften. Dersom oppsigelsene derimot begrunnes i rasjonaliseringstiltak, som gjerne har sammenheng med å bedre inntjeningen, må arbeidsgiveren legge mer vekt på ansiennitetsvurderinger enn ellers, samt hvordan arbeidstaker forventes å bli rammet. Eksempler på dette er muligheten for å finne annet arbeid og sosiale forhold.

Stillingsbeskrivelser, kvalifikasjonskrav og kriterier bør deretter drøftes med tillitsvalgt eller fagforeningen.

4. Hvilke av de ansatte skal besette stillingene
Nå skal det velges hvilke av flere arbeidstakere som skal besette de gjenværende stillingene. Dette betyr at de ansatte vil ”konkurrere” mot hverandre.

Her tas det utgangspunkt i de oppsatte kriteriene/stillingsbeskrivelsene når de gjenværende stillinger skal besettes. De oppsatte kriterier bør følges konsekvent. Det vil også her gjelde et saklighetskrav. I en sak fra Høyesterett (gjengitt i Retts Tidene  1986, side 879) understrekes det at det må stilles saklighetskrav også til avgjørelsen om hvem som skal sies opp.

Dersom to ansatte har lik formell og faktisk kompetanse, er hovedregelen at den med lengst ansiennitet får bli. Videre må det undersøkes om en oppsigelse vil påføre den enkelte arbeidstaker spesielle ulemper. Dersom flere arbeidstakere står likt, bør man ta hensyn til slike spesielle ulemper. Momenter hos arbeidstaker er alder, mulighet for å få annet arbeid, tjenestetid, arbeidstakers økonomi og sosiale forhold, for eksempel omsorgsbyrde.

Når de gjenværende stillingene er besatt, vil man se hvem som blir overtallige og som eventuelt skal sies opp.

5. Plikt til å tilby ”annet passende arbeid”
Oppsigelse av de overtallige er bare saklig dersom bedriften ikke har annet ”passende arbeid” å tilby jf arbeidsmiljøloven §15. Har bedriften annet passende arbeide, må dette dermed tilbys før eventuell oppsigelse. Hva som er ”annet passende arbeid” avhenger av en helhetsvurdering, hvor arbeidstakers egen oppfatning er vesentlig. Dersom det finnes annet arbeide i bedriften, skal dette drøftes og tilbys selv om det for eksempel er tyngre fysisk og/eller av mer underordnet karakter. Ved tilbydelse av annet passende arbeid, bør det utarbeides et skriftlig tilbud, slik at dette kan dokumenteres i ettertid.

Arbeidstaker har plikt til å svare på tilbud om annen stilling innen rimelig tid. Dersom arbeidstaker avslår passende arbeid som ikke er vesentlig dårligere enn den han/hun hadde, vil bedriften normalt gå fri. Be om skriftlig svar.

6. Drøftelsesmøte
Dersom virksomheten ikke har annet passende arbeide, eller arbeidstaker avslår tilbudet, bør de ansatte som vurderes oppsagt kalles inn (skriftlig) til et drøftelsesmøte jf. arbeidsmiljøloven §15. På drøftelsesmøte er det blant annet viktig å få klarhet i om oppsigelsen vil påføre den enkelte arbeidstaker spesielle ulemper. I følge arbeidsmiljøloven skal det foretas en avveining mellom bedriftens behov og arbeidstakerens ulemper ved oppsigelse. Ikke enhver rasjonaliseringsgevinst berettiger til oppsigelse, og avveiningen må skje i forhold til den arbeidstaker som vurderes sagt opp. Ved behov for å gjennomføre nødvendige innskrenkningstiltak for å trygge den videre driften, vil dette imidlertid veie tyngre enn den enkeltes arbeidstakers behov, selv om arbeidstaker blir hardt rammet.

For å kunne dokumentere at det er avholdt drøftelsesmøte, skal det lages en skriftlig protokoll som skal undertegnes av begge parter.

7. Skriftlig oppsigelse
Når man etter drøftelsesmøte har besluttet hvem som skal sies opp, skal skriftlig formriktig oppsigelse gis den det gjelder, enten personlig eller sendes rekommandert. Oppsigelsen anses å ha funnet sted når den kommer frem til arbeidstakeren. Oppsigelsestiden begynner å løpe fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr arbeidsmiljøloven §15-3.

Ansatte som sies opp grunnet arbeidsmangel har for øvrig fortrinnsrett til ny ansettelse i bedriften, med mindre det gjelder stillinger den ansatte ikke er skikket til. Fortrinnsretten gjelder kun de arbeidstakere som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste årene. Denne retten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp.

Det er viktig å merke seg at konsekvensene av usaklig eller formuriktig oppsigelse, er at oppsigelsen som hovedregel kjennes ugyldig. I slike tilfeller får den ansatte fortsette i stillingen som om oppsigelsen ikke var skjedd. Han eller hun kan videre få erstatning for økonomiske tap (eksempelvis advokatkostnader, tapt fastlønn og provisjonslønn etc), samt oppreisning for ikke-økonomisk skade grunnet den usaklige oppsigelsen.

Avslutningsvis må det nevnes at en oppsagt medarbeider kan kreve å stå i stillingen, og dermed ha krav på lønn, mens en eventuell tvist om oppsigelsen verserer. Dette gjelder uavhengig om oppsigelsen er usaklig eller ikke.

 

Nå er det lov med tilgift
Den 1. juni 2009 kom den nye markedsføringsloven, som gjelder alle som selger varer og tjenester. Det mest interessante er at forbudet mot tilgift ikke videreføres.

SVAR: Den nye loven betyr at selger for eksempel kan gi bort en spekeskinke ved kjøp av kamera.

Hva er tilgift? I denne sammenhengen er det å friste kunden med en vare eller ytelse dersom du kjøper en annen vare (hovedproduktet). ”Fristevaren” kan enten være gratis eller rabattert i forhold til vanlig pris. Tidligere var det slik at tilgiften måtte ha en naturlig sammenheng med hovedproduktet, for eksempel at kunden fikk et bokmerke ved kjøp av bok. Slik er det ikke lenger, noe vi allerede har sett eksempler på i vår bransje. Kjedene Lefdal og Siba var tidlig ute, begge har gitt en sykkel med på kjøpet – og en sykkel har som kjent ikke en naturlig sammenheng med bransjens produkter. Canon har også vært tidlig ute, de har tilbudt kamera med en MP3-spiller fra Creative på kjøpet.

Som tidligere er det fortsatt lov å gi bort ”mer av samme ytelse”. Eksempler på dette kan være bensinstasjoner som gir bort hver tiende vask.

Vært lov i Sverige
I Sverige har tilgift vært lov lenge, noe som har gitt pussige utslag. El-giganten i Sverige har blant annet gitt bort scootere som tilgift. Dette ble så populært at El-giganten ble den største scooter-importøren i Sverige en periode. Men en slik ytelse kan likevel rammes av andre bestemmelser i loven, et eksempel på dette kan være at all markedsføring dreier seg om tilleggstingen og ikke hovedgjenstanden.

Så da er det bare kreativiteten og kanskje kostnadsbudsjettet som begrenser hva vi vil se i tiden fremover. Det er allerede gitt bort en bil i Norge ved kjøp av hus.

Konsekvens av EU-direktiv
Loven er et resultat av EU-direktv 2005/29/EF om ”urimelig handelspraksis”. Loven har noen oppmykninger og noen innstramninger i forforhold til gammel lov. De fleste endringene er i kommunikasjonen mot forbrukere.

En viktig endring er at det nå skal kunne dokumentere en påstand om et produkt eller en tjeneste. Paragraf 3 sier at dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer. Helt tydelige overdrivelser eller andre påstander som er urealistiske vil fortsatt være akseptabelt. Eksempel på dette er ”Verdens billigste fiskestang”.

Veldedige formål
En annen endring som er verdt å merke seg, er at det nå er anledning til å knytte salg av en vare eller tjeneste til et veldedig formål. ”Kjøp en båt og 10 prosent går til Redningsselskapet” vil være en slik kobling. Som kjent har Nittedals fyrstikkesker hatt ”1 øre” til veldedige formål. Dette er det eneste unntaket som tidligere var akseptert, mest trolig av historiske grunner. I dag selges for eksempel fullt lovlig vannflasker hvor det står på etiketten at en krone av hver solgte flakse går til Unicef. Her har bedrifter en unik mulighet til å vise sitt samfunnsansvar samtidig som de selger sine varer og tjenester.

Telefonsalg og reklame i postkassa
I den nye loven er det også innstramming når det gjelder telefonsalg og reservasjon mot reklame. Ved telefonsalg skal det nå alltid inngås en skriftlig avtale, for eksempel at selger sender en epost eller SMS til kunden. Her skal all viktig informasjon gis, herunder pris, eventuell bindingstid og angrefrist. Avtalen er først bindene når kunden har sendt skriftlig bekreftelse til selger.

Bedrifter som driver med telefonsalg plikter nå å sjekke om kundene har reservert seg mot telefonsalg hver måned, mot hver tredje måned tidligere.

Vedlegg
Muligheten for reservasjon mot uadressert reklame i postkassen er utvidet til også å dekke dørmatta. Ordningen gjelder nå også adressert reklame. Det vil fortsatt være lov med innstikk og lignende i aviser og tidsskrifter, da dette prinsipielt ikke er noe annet enn vanlige annonser. Slike annonser dekkes av redaktøransvaret og kan dermed dekke seg under en litt annen grad av ytringsfrihet enn vanlig reklame.

Når det gjelder allmennnyttig informasjon vil dette fortsatt komme i postkassa, selv om mottaker har reservert seg mot uadressert reklame. Dette er gode nyheter for velforeninger, idrettslag og skolekorps.

 

RETT OM ANGRERETT
Denne gang har vi samlet en rekke spørsmål om angrerett. Som kjent gleder angrerettsloven ved salg til forbruker utenfor fast salgssted og ved fjernsalg (for eksempel nettbutikk).

Når gjelder angreretten?
I vår nettbutikk selger vi mange typer produkter, og kundene har en angrerett. Vi selger mye deler hvor frakten ofte utgjør mer enn varen i verdi. Spørsmålet er om angreretten gjelder uansett hva produktet koster?

SVAR: I lovens §2 som omhandler lovens unntak står det blant annet: Loven gjelder ikke for salg utenfor fast utsalgssted når den samlede kontraktssummen inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale er under kr 300.  

Selger på besøk
Angrerettsloven gjelder jo for salg utenfor fast salgssted. Hvordan blir dette med oss som driver oppsøkende salg? Ordren innhentes jo utenfor fast salgssted.

SVAR: Loven gjelder ikke for salg utenfor fast utsalgssted dersom selgeren eller tjenesteyteren oppsøker forbrukeren etter dennes uttrykkelige anmodning, og avtalen angår en vare eller tjeneste som omfattes av forbrukerens henvendelse, eller en vare eller tjeneste som er direkte forbundet med denne. Dette er også beskrevet i § 2.

Miste angrerett?
Vi leverte et produkt til en kunde via nettsalg. Kunden ønsket å benytte angreretten inn fristen, og vi avtalte henting av produktet. Problemet var at kunden ikke var hjemme når vi kom til den avtalte tiden. Dette skjedde ikke bare en gang, men hele tre ganger.

Nå, etter fem måneder ringer han og ber oss hente produktet, slik at han kan få benyttet angrefristen. Hva skal vi gjøre?

SVAR: Dere har som selger her strukket dere svært langt ovenfor kunden. Kunden må også bidra litt for å få utnyttet sin rett. Et eksempel på kundens bidrag er å være hjemme ved avtalt tid, eller i hvert fall gjøre ”produktet tilgjengelig”.  Det står i Lov om Angrerett  at varen skal leveres til selger innen rimelig tid. Fem måneder er ”lengre” enn rimelig tid.  I dette tilfellet anbefaler vi at dere sender et brev til kunden, hvor dere skriver at dersom angreretten skal oppfylles, må kunden selv sørge for at produktet kommer dere i hende, da dere har forsøkt å hente det tre ganger. Sett en tidsfrist på en uke, og skriv at dersom dette ikke er oppfylt, vil angreretten ikke gjelde lenger.

Bestille på nett, hente i butikk
Når en kunde bestiller via vår nettbutikk, så har han angrerett. Men istedenfor at kunden får varen tilsendt, kan han velge å hente den i vår butikk. Hvordan blir det da med angreretten?  

SVAR: Angrerettsloven gjelder når kunden kjøper en vare på nett eller utenfor fast salgssted (eksempelvis på messe). Baktanken er at kunden ikke kan ”se og ta på” varen før han bestiller.

Dersom kunden bestiller og betaler via deres nettbutikk, men velger å hente varen i forretningen, så har han fortsatt angrerett. Juridisk sett er det liten forskjell på om han henter en bestilt (og betalt) vare på postkontoret, i en forretning eller får den levert hjem på døren.

Produktet er brukt
En kunde har kjøpt et videokamera via vår nettbutikk. Det har blitt sendt i retur med angrerettsskjema. Produktet bærer preg av at det er blitt brukt. Vi ønsker ikke å tillate anger på kamera der produktet er tatt i bruk/ladet opp ettersom det ikke er mulig å selge dette videre uten vesentlig prisreduksjon. Er det noen gjeldende praksis på dette området vi kan rette oss etter?

SVAR: Angrerettsloven sier ingenting om at produktet ikke kan prøves eller pakkes ut. Det skal returneres i tilsvarende stand som når kunden mottok dette. Det vil i mange tilfeller være vanlig at et produkt testes før eventuell angrerett benyttes. Alle delene må imidlertid returneres (eks. batteri og lader). I dette tilfellet har kunden nok retten på sin side.

Dette gjelder ikke dersom dere har tatt forhold om at pakning eller forsegling ikke skal brytes, for eksempel ved salg av DVD-filmer eller spill. 

 

Mobiltelefon – atter en gang
En av de virkelige gjengangerne blant problemsakene er i forbindelse med mobiltelefoner. Når skal det repareres og kan det avskrives for nytteverdi?

Denne artikkelen er ment som retningslinjer på hvordan slike saker skal behandles, sett i forhold til dommen i Høyesterett høsten 2007.

 

Reparasjon versus ombytte
Dersom det er en kjøpsrettslig mangel ved produktet, kan forhandleren/leverandøren foreta reparasjon dersom det ikke er til vesentlig kostnad for selger. Med vesentlig kostnad menes at kostnaden ved ombytte ikke skal være mer enn tre ganger høyere enn kostnadene ved reparasjon. Dette avgjorde Høyesterett i ”Sko-saken”. Grunnlaget for utregningen skal være handlernes innkjøpspris av produktet.  

Retningslinjer ved heving
Dersom det er en kjøpsrettslig mangel ved produktet og mangelen ikke er uvesentlig kan forbrukeren kreve heving av produktet.

Forbrukeren skal da ha tilbakebetalt kjøpsbeløpet som ha ga for telefonen. For subsidierte telefoner, se nedenfor. Selgeren kan gjøre fradrag for den nytte som forbrukeren har hatt av produktet.

Fradragstiden skal gjenspeile den gjennomsnittlige levetid av produktet. Høyesterett fastsatte dette til tre til fire år for mobiltelefoner. For at det ikke skal være tvil om gjennomsnittlige levetid på mobiltelefoner har bransjen satt dette til fire år.

Avskriving skal således foretas over fire år med 25 prosent hvert år beregnet etter produktets salgsdato til forbruker. Foretas det avskriving for nytte, skal forbrukeren ha etterskuddsrenter av salgsbeløpet fra salgsdato.

Myndighetene setter renten
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank. Det er vanskelig å beregne en slik rente over tid, men på jussys.no finnes en kalkulator som gjør dette enkelt. Velg ”Jussystemer online” og ”Morarente”.

Dersom det ikke blir foretatt avskriving for nytte av produktet skal forbrukeren ha etterskuddsrente fra reklamasjonsdato etter de samme retningslinjene som nevnt ovenfor.

Ved hevning skal selgeren ha tilbake salgsgjenstanden.

EKSEMPEL 1
Heving etter tre år med avskriving.
Kjøpesum kr. 3.000,-.
Kjøpstidspunkt 1. februar 2005.
Hevningsdato 1. februar 2008.

Salgssum                                                Kr. 3.000,-
- 75 % avskrining for nytte                         Kr. 2.250,-
+ forsinkelserente fra kjøpstidspunktet        Kr. 890,31
Forbrukeren får erstatning                          Kr. 1.640,31

EKSEMPEL 2
Heving etter tre år uten avskriving.
Kjøpesum kr. 3000,-.
Kjøpstidspunkt 1. februar 2005.
Reklamasjonsdato 1. desember 2007.
Hevningsdato 1. februar 2008.

Salgssum                                                           Kr. 3.000,-
+ forsinkelserente fra reklamasjonstidspunktet       Kr. 60,43
Forbrukeren får erstatning                                     Kr. 3.060,43

Vi anbefaler at eksempel 1 blir benyttet slik at vi får en lik behandlingsregel i bransjen.

Avskrivning ved solgt produkt med subsidiering
Retningslinjer for avskrivning ved solgt produkt med subsidiering: Hovedregelen ved hevingsoppgjør der kjøpet er helt eller delvis oppfylt, er at forbrukeren skal ha tilbake kjøpesummen, og selgeren skal ha tilbake salgstingen, jf. forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd.

I de tilfeller hvor kjøpesummen er subsidiert av andre aktører (f. eks. mobiloperatører), vil forbrukeren også ha inngått bindende avtale med aktøren, vanligvis gjennom avtale om abonnement med bindingstid. Spørsmålet er da hvilken virkning heving av kjøpsavtalen (med selgeren) har for de øvrige avtalene. Det alminnelige utgangspunktet er at heving av kjøpsavtalen ikke berører øvrige avtaler, slik at disse avtalene består som før.

Det rettslige utgangspunktet er at forbrukeren i hevingsoppgjøret skal ha tilbake den kjøpesummen han selv har betalt for produktet. I tillegg vil forbrukeren normalt ha krav på erstatning for det økonomiske tap han er påført som følge av mangelen, basert på prisdifferansen ved kjøp av tilsvarende produkt, eller kostnaden ved å oppheve bindingstiden.  

Veien videre
Vi har en tvist gående med en av våre leverandører. Dette en sak om betaling av varer. Vi kommer ikke noen vei videre, da begge parter opprettholder sitt standpunkt.
Hvilke muligheter har vi, og hva er veien videre?

SVAR: Her er det to spørsmål som skal besvares.
Av og til blir to parter i en tvist ikke enige. I ditt tilfelle er det en tvist mellom to profesjonelle parter. Da er Forliksrådet neste steg. Se for øvrig for mer informasjons om Forliksrådene nedenfor.
Er det en tvist mellom forbruker og en profesjonell part (eksempelvis kunde og forhandler), er det Forbrukerrådet som er kontaktpunktet for forbruker. I slike saker skal Forbrukerrådet opptre som en nøytral aktør, og de vil tilskrive den innklagede for å motta dennes versjon av saken. Forbrukerrådet kommer da med et forslag til løsning, ofte basert på juridisk tolkning av forbrukerkjøpsloven, samt andre relevante kilder (eksempelvis tidligere FTU-avgjørelser).
Dersom ikke partene godtar denne løsningen, kan saken bringes inn for Forbrukertvisutvalget (FTU). Behandling i FTU er gratis. De avsier en dom, som er rettskraftig om den ikke ankes inn for Tingretten innen 14 dager. 

Forliksrådet
Vi er innkalt til Forliksrådet, og lurer litt på hva dette er?

 
SVAR: Alle kommuner har et Forliksråd. Her sitter det tre valgte lekdommere og tre varamedlemmer. Alle er valgt av kommunestyret for fire år av gangen.
Hensikten med Forliksråd er å avlaste resten av rettssystemet. Synes forliksrådet at en sak er for vanskelig eller omfattende, henvises den til Tingretten. Men all praksis tilsier at få saker ankes eller går videre i rettsystemet.
Forliksrådene er domstolenes aller første instans (Forbrukertvistutvalget er også det, men behandler kun forbrukersaker). Det er både en meklingsinstans og domstol. Det er kun sivile saker som kan behandles i forliksrådene, altså ikke straffesaker.
De fleste sakene som havner i forliksrådene gjelder pengetransaksjoner, og uenighet om gjeld, ofte i forbindelse med salg av varer og tjenester. Et gjeldskrav kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastsatt ved dom at kravet er rettsgyldig. Et rettsgyldig krav kan tvangsfullbyrdes av namsmannen.
En forliksklage bør være skriftlig, det finnes ferdige skjemaer til slikt bruk. Den innklagede får kopi av klagen, og mulighet for tilsvar. Og dersom den innklagede ikke svarer, vil forliksrådet avsi en uteblivelsesdom i tråd med klagers påstand.
Så innkalles partene til mekling. Dersom innklagede ikke møter, vil det ofte bli avsagt uteblivelsesdom.
I forliksrådet er det en mer uformelt mønster enn i en tradisjonell rettsal. Man trenger heller ikke advokat. Det er en målsetning å få til et forlik mellom partene. Forliksmegling er unntatt offentlighet og et forlik har samme virkning som en rettskraftig dom.
I de tilfeller der det ikke oppnås forlik, vil det ende med domsforhandlinger. I denne fasen er det lov å ha med prosessfullmektig. Forliksrådet kan da avslutte saken med å avsi en dom. Dommen må bygge på norske lover og gjeldene rett. Akkurat som en avgjørelse i Forbrukertvistutvalget er en dom i forliksrådet endelig, dersom den ikke ankes innen fire uker. Anken må da rettes til Tingretten.
En av fordelene med forliksråd er at det ikke er dyrt. Ønsker man å få behandlet en sak, må man betale inn et rettsgebyr på forhånd. Et rettsgebyr er pr. i dag på kr 860,-
I tillegg blir den som taper saken som regel idømt sakskostnadene.

Direkteleveranse på verksted
Kundene kommer ofte til oss med hvitevareprodukter (støvsuger og annen småelektrisk) som kan leveres til verksted fem minutter unna oss.
Kan vi nekte å ta i mot produktet, og be kunden reise direkte på verksted.

SVAR: Dere kan ikke nekte å ta i mot disse produktene. Jeg forutsetter at du har solgt produktet, og at dette er en reklamasjon i henhold til Forbrukerkjøpsloven. Kunden har da krav på avhjelp fra selger, og dette må du gi. Det er ikke kundens feil at du har valgt et verksted et annet sted enn salgsstedet.

Låneprodukter til ansatte
Våre selgere er avhengig av å kunne produktene til fingerspissene, slik at de best mulig kan hjelpe forhandlere og kunder. For å gjøre dette enklest låner vi ut TV-apparat til våre ansatte, som de bruker privat en periode, før de erstattes av en annen modell. Vår revisor ba oss sjekke om dette er skattepliktig. Kan du hjelpe?

SVAR: Dette er en problemstilling som omfatter de fleste i vår bransje, da produktene nettopp er slike man har i en husholdning. For å få dette avsjekket på best mulig måte, har vi innhentet råd fra et stort revisjonsselskap. Her er svaret i sin helhet:
Bruttolønnsreduksjon ved overføring av TV etc. fra arbeidsgiver til arbeidstaker (selger) som en privat fordel/naturalytelse, samtidig som selger får anledning til å benytte et produkt han selger privat, med de fordelene dette utgjør for arbeidsgiver, kan ikke gjennomføres på samme måte som PC-ordningen. Dette er en spesialregulering som ikke går lengre enn fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr.

Imidlertid har Finansdepartementet i en uttalelse gjengitt nedenfor godtatt bruttolønnstrekk for en rekke skattefrie ytelser, men en slik ytelse som dere etterspør er ikke å anse som skattefri i henhold til skattelovforskriften § 5-15. Dermed er vi hensatt til de ordinære regler om beskatning av naturalytelse til omsetningsverdi. Jeg kan heller se at fordelen ved at selger blir kjent med produktet, gir grunnlag for særlig reduksjon ved verdsettelsen av naturalytelsen. Et eksempel her kan jo være bilselgeren som får full beskatning for fri bil. Imidlertid kan det ved verdsettelsen av den solgte TV som skal baseres på omsetningsverdi, gjøres et fradrag for personalrabatt. Dette omtales i Lignings-ABC 2008 slik:

Personalrabatt på varer skattlegges ikke når alle følgende vilkår er oppfylt:
·         rabatten må anses rimelig
·         varen produseres eller omsettes i arbeidsgiverens virksomhet
·         vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk. Kjøp oftere enn hvert tredje år av betydelige kapitalgjenstander som f.eks. bil, båt o.l., kan ikke anses å dekke vanlig privat forbruk.Finansdepartementet har inntil videre lagt til grunn at skattefritaket kan omfatte tjenester når vilkårene som gjelder for personalrabatter på varer er oppfylt.For at rabatten skal anses som rimelig må den ikke bringe prisen under arbeidsgivers kostpris inkl. indirekte kostnader. Rabatten må normalt ikke være større enn det som gis storkunder. Dersom rabatten overstiger et rimelig nivå eller det ikke betales noe for ytelsen, skattlegges fordelen som oppnås fullt ut.

Dersom TVen forblir arbeidsgivers eiendel vil den ansatte måtte skattlegges for fri bruk. Ved slik fordelsbeskatning kan det ikke gjøres fradrag for personalrabattelementet som omtalt over.

 UndersøkelsesgebyrOfte blir det levert inn reparasjoner som det ikke er noe feil på, eller at det er brukerfeil. Vi har over lang tid derfor tatt et undersøkelsesgebyr. Dette blir fratrukket dersom det er en reklamasjon eller en reell feil. Dere har tidligere sagt at dette har vi anledning til, bare kunden blir informert på forhånd. Men hvor er dette beskrevet i lovverket? Kan ikke finne dette i Forbrukerkjøpsloven. 

SVAR: Dette er regulert i ”Lov om håndverkstjenester m.m for forbrukere”, nærmere bestemt i §34. Den sier som følger:
Skal det foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.
Denne loven kom i 1990, mens Forbrukerkjøpsloven kom i 2002, så de har ikke noe med hverandre å gjøre, annet enn at de vil ”virke” i samsvar med hverandre.  

Ombytte og hevingVi har en kunde som har kjøpt en skriver av oss. Han har hatt mye problemer med denne. Hver gang skriveren har vært ødelagt har leverandøren foretatt et ombytte. Kunden har nå hatt tre forskjellige skrivere, og den siste er heller ikke i orden. Kunden vil ikke lenger ha en skriver fra denne leverandøren. Det jeg lurer på er da om leverandøren kan gjøre ombytter i det uendelige mot kundens vilje? 

SVAR: I forbrukerkjøpsloven står det at er to utbedringsforsøk for samme feil. Dersom feil oppstår for tredje gang, er det grunnlag for heving av kjøpet. I ditt tilfelle vil det være et hevingsgrunnlag.

Telefonsalg
Vi ble oppringt av en telefonselger som solgte oss en annonse på internett. Etter kort tid angret vi. Selgeren har opptak av salgssamtalen der vi bekrefter at vi skal kjøpe annonsen. Kan vi komme oss vekk fra denne avtalen?

SVAR: Angrerettsloven gjelder ved kjøp utenfor ”fast salgssted”, det vil si internett, postordre, telefonsalg messer etc. Denne loven gir en forbruker 14 dagers angrerett, forutsatt at angrerettsskjema er vedlagt. I noen tilfeller kan en kunde ha inntil et års angrerett.
I ditt tilfelle er dette en avtale inngått mellom to firmaer, såkalte profesjonelle parter. Da gjelder ikke angrerettsloven, men avtaleloven. I ditt tilfelle tror jeg det blir vanskelig å få annullert kjøpet av denne annonsen.

 

 

Vaffeljern
Jeg har kommet opp i en situasjon hvor en forbruker krever et nytt produkt (et vaffeljern) etter at to års-garantien er utgått.
Forbrukeren hevder han har fem års reklamasjonsrett på produktet og at vi plikter å erstatte i følge loven. Forbrukeren hevder at feilen kommer fra produktet.
Vi har ingen problemer med å erstatte, men hva er prinsipielt riktig avgjørelse.

 

SVAR: Forbrukerkjøpsloven skiller mellom to og fem års reklamasjonsrett.
I utgangspunktet er to år som er det normale. Dersom produktet er ment å vare vesentlig lengre enn to år vil fem års fristen gjelde.
Er reklamasjonslengden på dette produktet angitt i noen av deres leverandørs beskrivelse?  Slik beskrivelse kan være bruksanvisning, annonser og lignende.
Dette gjelder også om slik informasjon er angitt i noen av handlerens dokumenter eller i annonser.
Når du bruker ordet garanti skal det være en tilleggsytelse som forbrukeren skal ha i tillegg til reklamasjonsretten.
Det er således forbutt å benytte ordet ”garanti” dersom ikke tilleggsytelse kan blir gitt.
Et vaffeljern går under begrepet ”småelektrisk” og som det har vært praksis for har to års reklamasjonsrett dersom ikke annet har vært angitt.

 

Krav til dokumentasjon
Vi solgte en TV for tre åre siden. Kunden hevder at vår selger lovet at denne skjermen skulle være klar for HD-sendinger (HD Ready). Faktum er at denne skjermen ikke er det. Selgeren mener at dette ikke er riktig og at han aldri har ”lovet noe” om HD Ready.
Hvordan forholder vi oss til slike saker?

SVAR: En muntlig avtale er like bindene som en skriftlig, men det er naturlig nok vanskeligere å dokumentere. Finnes det en brosjyre, kvittering etc. som sier at skjermen er HD Ready, da er saken klar. Kunden har rett, og dette er en mangel (ut i fra de forventninger som er stilt under salget).
Er kundens påstand at dette kun er sagt fra selger, er det annerledes.
Hovedregelen er at den som stiller kravet, må dokumentere det.
I denne saken betyr det at dersom kunden påstår at selgeren har sagt dette, må han også kunne dokumentere dette.

 

 

Mangel på deler
Vi har solgt en TV som nå har gått i stykker. Apparatet ble solgt for to år siden. Det er ikke mulig å skaffe den aktuelle delen, og vi får dermed ikke utført reparasjonen. Vi har tilbudt kunden et nytt apparat, men han vil heve kjøpet. Kan kunden kreve dette?

 

SVAR: I loven står det at dersom mangelen er vesentlig, kan kunden velge mellom å heve kjøpet eller få et ombytte. Siden dere ikke klarer å reparere apparatet (selv om årsaken er en manglende del), er dette en vesentlig mangel. Så her kan kunden velge.
Vær klar over at kunden kan ikke først velge ombytte, så ombestemme seg for så å kreve heving. Her vil ”bordet fange”.

 

Hevingsoppgjøret ved subsidierte produkter
Vi selger en rekke produkter som er subsidiert av innholdsleverandører. Dette er spesielt utbredt for mobiltelefoner og fra Canal Digital, Viasat og RiksTV på digital TV. Kunder har til tider krav på å få hevet kjøpet, og det står i Forbrukerkjøpsloven at de da skal ha kjøpesummen tilbake. Spørsmålet blir da om denne summen er det kunden betalte (inkl. abonnement) eller det produktet koster usubsidiert?

SVAR: Dette er et komplisert spørsmål. For å sikre kvaliteten på svaret har vi oversendt problemstillingen til bransjens advokat. Nedenfor trykkes advokatens betraktning, relatert til lovverket og de aktuelle FTU-avgjørelsene på dette området:

Hovedregelen
Hovedregelen ved hevingsoppgjør der kjøpet er helt eller delvis oppfylt, er at forbrukeren skal ha tilbake kjøpesummen, og selgeren skal ha tilbake salgstingen, jf. forbrukerkjøpsloven (fkjl.) § 49 annet ledd. I de tilfeller hvor kjøpesummen er subsidiert av andre aktører (f. eks. mobiloperatører), vil forbrukeren også ha inngått bindende avtale med aktøren, vanligvis gjennom avtale om abonnement med bindingstid. Spørsmålet er da hvilken virkning heving av kjøpsavtalen (med selgeren) har for de øvrige avtalene. Det alminnelige utgangspunktet er at heving av kjøpsavtalen ikke berører øvrige avtaler, slik at disse avtalene består som før. Dette utgangspunktet må imidlertid tåle noen unntak. Det mest praktiske unntaket er at forbrukeren på visse vilkår vil ha rett til erstatning fra selgeren, jf. fkjl. § 33 og § 52. I kommentarutgaven til forbrukerkjøpsloven står det:  

Forbrukerens beskyttelse
Forbrukerens fremste beskyttelse ligger i at han etter omstendighetene kan kreve erstatning fra selgeren hvis avtaler som er inngått med en viss tilknytning til kjøpsavtalen, ikke kan utnyttes som forutsatt. Dette gjelder for eksempel hvis verdien av en avtale om mobiltelefonabonnement reduseres, som følge av at kjøp av en mobiltelefon heves (se FTU 2004/372), eller en avtale om PC-support blir bortkastet som følge av at kjøpet av PCen heves. Det samme må gjelde hvis forbrukeren har tatt opp lån for å kjøpe en ting,og kostnader forbundet med lånet blir bortkastet. De aktuelle avtalene faller imidlertid ikke bort automatisk som følge av at kjøpet kan heves.

Forbrukerrådets orientering
Forbrukerrådet utgav i 2005 en intern orientering vedr. spørsmålet, og oppsummeringen var da som følger:

Hevingsoppgjør for varer med tilknyttet abonnement skjer ved at forbruker får tilbakebetalt kjøpesum mot å levere tilbake varen. Han får i tillegg erstatning beregnet etter prisdifferansen mellom kjøpesum og pris på usubsidiert vare på hevingstidspunktet.

Etter Forbrukerrådets oppfatning vil det i erstatningsoppgjøret være mest nærliggende å legge til grunn erstatning for dekningskjøp. Imidlertid tilsier kjøperens tapsbegrensningsplikt at han/hun må velge den rimeligste løsningen, dersom flere løsninger vil gi tilsvarende resultat, jf. fkjl. § 54.

Gjennomgang av relevante avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget (FTU)

Vi har ikke funnet rettspraksis fra domstolene vedr. spørsmålet, men det foreligger flere avgjørelser fra FTU. Den rettskildemessige verdien av slike avgjørelser vil naturlig nok være mindre enn ved ordinær rettspraksis. I tillegg kommer det forhold at avgjørelsene ikke er helt entydige. Vi velger her å gjengi en kort oppsummering av relevante avgjørelser.

FTU 2007-59
Kjøperen hadde kjøpt en mobiltelefon hos selger for kr. 599, med et abonnement med 12 måneders bindingstid, der faste utgifter var kr. 119 pr. måned i tillegg til innmeldingsgebyr kr. 199. Kjøpet ble hevet, og kjøper krevde kjøpesummen på kr. 599 i hevingsoppgjør, samt erstatning fordi hun ikke fikk benyttet telefonen i den gjenstående bindingstiden, mens hun likevel måtte betale de faste utgiftene. Erstatningskravet var på kr. 1428, beregnet som kr. 119 i 12 måneder. FTU fastslo at kjøperen hadde hevingsrett iht. fkjl. § 32 og § 49, og slik at hevingsoppgjøret tilsvarte kjøpesummen på kr. 599. FTU tilkjente videre erstatning for det tap kjøperen led ved at abonnementet pga bindingstiden fortsatte å pådra henne faste utgifter også etter at telefonen ikke lenger kunne brukes, jf. fkjl. § 33 og § 52. Kjøper fikk imidlertid ikke fullt medhold i sitt erstatningskrav, idet FTU la til grunn at det kun var 6 måneder igjen av bindingstiden. Erstatningen ble beregnet slik: kr. 119 x 6 mnd = kr. 714. Kjøper ble samlet tilkjent kr. 1.313 (kr. 599 + kr. 714). 

FTU 2006-207
Kjøp av mobiltelefon for kr. 2.492. Telefonen var subsidiert mot at kjøperen godtok å binde seg til Telenor for en periode. Som hevingsoppgjør ble partene enige om kjøpesummen på kr. 2492. FTU tilkjente kjøper i tillegg erstatning på kr. 900, som kjøperen hadde måttet betale for å oppheve bindingstiden hos Telenor, jf. fkjl. § 33 og § 52. FTU uttalte at ”Når klageren må anskaffe ny telefon, vil kostnaden ved å oppheve bindingen være et tap som følge av mangelen.” Kjøper fikk også erstatning på kr. 250 for å få lagret informasjon som ble borte i forbindelse med en utbedring. Samlet sett ble kjøper tilkjent kr. 3.642 (kr. 2.492 + kr. 900 + kr. 250), med tillegg av renter.

FTU 2004-605
Kjøp av mobiltelefon for kr. 156. Som en del av avtalen bandt klager seg til et abonnement på kr 99 pr. måned i 12 måneder. Kjøperen fikk medhold i hevingskravet, og han ble i hevingsoppgjøret tilkjent kjøpesummen på kr. 156 samt kr. 198, som var abonnementsavgiften for de to månedene kjøper hadde betalt denne (kr 99 x 2 mnd). Samlet hevingsoppgjør var kr. 350. I tillegg ble selger forpliktet til å dekke krav fra Sense (mobiloperatøren) på abonnementsavgift i den resterende bindingstiden. 

FTU 2004-478
Kjøperen betalte kr. 856 kontant til selger for en mobiltelefon, med avtale om 18 måneders bindingstid til et Sense privatabonnement. Abonnementet kostet kr 99 pr. måned, hvorav kr 50 gjaldt nedbetaling på telefonen. Ved avsluttet bindingstid skulle således den månedlige avgiften reduseres til kr. 49. Kjøper fikk medhold i hevingskravet. FTU kom til at det her forelå et kredittkjøp etter kredittkjøpsloven § 3 nr. 1 litra b, fordi det månedlige beløpet på kr. 50 kom i tillegg til en vanlig abonnementsavgift på kr. 49 pr måned. Selger måtte betale kjøper tilbake både kontantbeløpet og kredittutgiftene. Kjøper ble derfor tilkjent kjøpesummen på kr. 856, samt kr. 900 for nedbetaling av telefonen (kr. 50 x 18 måneder). Kjøper ble samlet tilkjent kr 1.756, med tillegg av renter.

FTU 2004-372
Kjøper betalte kr. 994 for en mobiltelefon. Uten abonnementsbinding ville prisen vært kr. 2358. I hevingsoppgjøret ble kjøper tilkjent kjøpesummen på kr. 994. Han ble også tilkjent erstatning på kr. 1.364, som utgjorde differansen mellom ordinær kjøpesum på kr. 2.358 og kjøpesummen kr. 994. Beløpet på kr. 1364 utgjorde verdien av abonnementet, som han ikke har kunnet benytte seg av. FTU uttalte at dette var et tap kjøper kunne kreve erstattet. I tillegg fikk kjøper erstatning på kr. 450 pga utbedringskostnader. Kjøper fikk imidlertid ikke medhold i sitt krav på erstatning for eget arbeid med reklamasjonen. Kjøper ble samlet tilkjent kr. 2.808 (kr. 994 + kr. 1364 + kr. 450).  

FTU 2004-151
Kjøper ble tilkjent kjøpesummen i hevingsoppgjøret. FTU uttalte at kjøper normalt også vil ha krav på erstatning for prisdifferansen ved kjøp av en tilsvarende vare, men at det i dette tilfelle ikke var dokumentert et slikt tap.

Oppsummering og konklusjon
Det rettslige utgangspunktet er at forbrukeren i hevingsoppgjøret skal ha tilbake den kjøpesummen han selv har betalt for produktet. I tillegg vil forbrukeren normalt ha krav på erstatning for det økonomiske tap han er påført som følge av mangelen, basert på prisdifferansen ved kjøp av tilsvarende produkt, eller kostnaden ved å oppheve bindingstiden. 

 

Nekter å levere tilbake utlånsprodukt
Vi har en kunde som nekter å levere tilbake et låneprodukt. Saken gjelder en reklamasjon som nå er avsluttet, og da ikke til kundens fordel. Kunden krever å få beholde låneproduktet til saken er fremmet via Forbrukerrådet og eventuelt FTU. Det er cirka 2 måneder siden vi avsluttet saken fra vår side, og siden har vi ikke hørt noe fra kunden. Hva kan/bør vi gjøre?

SVAR: Det forutsettes at det ikke foreligger en skriftlig avtale som regulerer utlånet. Dessverre viser erfaringen at en rekke forbrukere ikke kommer tilbake med erstatningsgjenstanden. Den utlånte gjenstanden har ofte av høyere verdi enn den som ble innlevert til reparasjon.

For at forretningen skal sikre seg, er det en rekke foretninger som har innført depositum ved utlån, eller at det blir utferdiget en faktura med et gitt beløp på som forbruker må signere. Dersom erstatningsgjenstanden ikke blir innlevert vil fakturaens pålydende være et legitimt krav på forbruker. Ved korrekt tilbakelevering blir faktura kreditert eller depositum returnert.

Når det gjelder Forbrukerkjøpsloven § 30 tredje avsnitt eller forarbeidene til loven Ot.prp. nr 44/NOU 1993 tolker vi dette der hen at det ikke er noe som er til hinder at en kan ta et slikt depositum for en erstatningsgjenstand.

I dette tilfelle må han fakturere forbrukeren for utlånsproduktet ut fra den verdi som forretningen setter på tingen.

Forretningen vil da ha anledning til å sende denne til inkasso dersom kunden ikke leverer tingen tilbake, eller at han ikke betaler. Forbrukeren taper ingen rettigheter selv om det forelegger en tvist som skal bringes inn for forbrukerrådet.

En kan også bringe saken inn for namsmannen. Derfor er en skriftlig avtale i slike tilfeller viktig. Stiftelsen Elektronikkbransjen har utarbeidet en mal for en slik avtale, som kan fås ved henvendelse til oss.

 

Renteberegning
En kunde har fått hevet kjøpet på en stasjonær PC. I henhold til loven så har vi trukket fra for den nytteverdi han har hatt av produktet. Siden vi benytter denne muligheten skal kunden ha renter fra salgsdato. Spørsmålet er om hva vi skal bruke som utgangspunkt for å beregne renten. Er det salgssummen eller det summen vi får etter at ”fratrekk for nytteverdi” er trukket ut?

SVAR: Her er svaret enkelt og greit: Etterskuddsrenter skal beregnes fra salgstidspunktet og av hele salgssummen. Legger ved en link som du kan ha som hjelpemiddel ved utregning av etterskuddsrenter: http://www.jussys.no/index.php?s=morarente&sp=no&m=online

 

Salg uten reklamasjonsrett
Etter konkursen i Strax ble vi som butikk sittende igjen med en del B-varer etter at vi måtte kreditere en del kunder grunnet lang servicetid. Dette gjelder særlig bærbare datamaskiner. Noen av disse ble solgt for tre-fire år siden. Kan vi selge de gamle maskinene uten garanti og reklamasjonsrett til nye kunder dersom vi bemerker dette i salgsøyeblikket og skriver det på kvitteringen?

SVAR: Først må vi skille mellom garanti og reklamasjon. Garanti er en tilleggsytelse gitt fra leverandør, mens reklamasjon er en lovpålagt rett til å klage. På utstyr som er tre-fire år, er det neppe noe igjen av garantitiden.

Når det gjelder reklamasjon, kan ingen varer selges til forbruker uten reklamasjon. Loven gjelder for både nye og brukte produkter. For varer ”solgt som de er” må det informeres om at dette er en brukt produkt, og prisen bør være spesielt lav sett i forhold til ny pris, og opplysningene som gis må være reelle i forhold til tidligere bruk. Husk at produktet må være fri for tredjemannsrett, for eksempel eiendomsrett eller panterett.

I ditt tilfelle vil det kanskje være en mulighet å selge disse med en begrenset reklamasjonsrett på for eksempel tre måneder, og at det opplyses om dette ved salget.

Bærbar PC
Vi solgte en bærbar pc til en kunde i januar 2007. I juli samme år ble den innlevert til reparasjon. Feilen ble dekket av leverandørens garanti. Selve reparasjonen tok fem uker, og kunden ble tilbudt lånemaskin. Dette avslo hun grunnet sommerferie, og at hun hadde flere maskiner. I november kommer kunden tilbake, og har igjen en feil på maskinen. Hun ønsker umiddelbart å heve kjøpet, og ikke levere maskinen inn til service. Har hun anledning til det?

SVAR: Nei, kunden har ikke krav på å få hevet kjøpet etter kun en reparasjon. I § 30 i Forbrukerkjøpsloven står det blant annet:

Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig.

Dette betyr at du kan få reparere maskinen engang til, også om det er feilen skyldes samme mangel. Skulle samme feil imidlertid oppstå en tredje gang, kan kunden kreve kjøpet hevet.

Hva er normal bruk?
Vi har mottatt en litt spesiell sak. En kunde har levert inn en mobiltelefon til service. Telefonen har tydelige merker etter å blitt brukt som flaskeåpner. Kunden innrømmer også dette, men mener dette er noe mobiltelefonen skal tåle. Hovedkortet på telefonen har fått så store påkjenninger at det har blitt ustabilt, og reparasjon er ulønnsomt. Verkstedet har naturlig nok avslått å reparere på garanti/reklamasjon.

Kunden finner seg ikke i dette, og vil kjøre saken videre! Vet du om noen lignende saker som kan refereres til i mitt svar til kunden?

SVAR: Dette er et typisk eksempel på at mobiltelefoner brukes forskjellig, og at mennesker har forskjellig oppfatning av hva produkter skal tåle.

Jeg har ikke noe tilsvarende sak på dette. Men skal reklamasjon kreves må produktet ha en mangel, det vil si en iboende svakhet, altså en produksjonsfeil. Det gjelder jo ikke i denne saken.

I tillegg er produktet produsert for normal bruk, og flaskeåpner er ikke normal bruk for en mobiltelefon. Det er ytterst tvilsomt om noen leverandør vil godta dette som et mangelskrav.

 

Ombytte vs. reparasjon
En av våre kunder har en reklamasjonssak på en plasma-TV. Vi ønsker å reparere skjermen, mens kunden påstår han kan velge ombytte eller reparasjon, og han ønsker ombytte. Kan han kreve dette?

SVAR: I Forbrukerkjøpsloven står det at kunden kan kreve ombytte dersom dette ikke medfører er vesentlig merkostnad for selger. Spørsmålet om hva som ligger i en ”vesentlig merkostnad” her er vanskelig å avgjøre. Dette spørsmålet har imidlertid vært prøvet for domstolene i den såkalte ”sko-saken”. Denne saken gikk helt til Høyesterett, og der vant selgersiden frem. Høyesterett skriver i dommen at en vesentlig merkostnad er å regne som mer enn en tredjedel av prisen (innkjøpspris). Dette betyr at dersom et produkt koster i innkjøpspris for eksempel kr 10.000,- og en reparasjon kan utføres for mindre enn kr. 3.333,-, så kan selger velge reparasjon.

Dette betyr i klartekst at kostbare produkter som regel repareres. Dette er også god miljøpolitikk, da man unngår unødig ”skroting”.

Demoprodukter
Vi har hatt et kjøleskap som demonstrasjonsprodukt i vår butikk. Etter et år solgte vi dette som B-vare til en forbruker, til en redusert pris. Kunden ble informert om at det var en utstillingsmodell. Nå er skapet defekt etter tre år, og kunden reklamerer på bakgrunn av fem-års regelen.
Vår leverandør nekter å ta dette på reklamasjon da det er gått mer enn to år, og fordi det er et demonstrasjonsprodukt. Er dette riktig?

SVAR: I dette tilfellet er det to lover som gjelder. Du som handler har kjøpt dette av en leverandør, og dette er salg mellom to profesjonelle parter. Da er det Kjøpsloven av 1988 som gjelder. Denne sier at dersom ikke noe annet er avtalt mellom partene, gjelder to års reklamasjon. De fleste avtaler mellom handler/kjede og leverandør inneholder punkter om at Forbrukerkjøpsloven legges til grunn, ellers vil handler være ansvarlig ”i de tre siste årene ved forbrukerkjøp”.

Vær også klar over at mange handlere og leverandører har spesialavtaler vedrørende utstillingsprodukter.

Så vårt råd er at du sjekker hva som står i avtalen med din leverandør.

Sluttkunden har kjøpt kjøleskapet i din butikk, og dette er et forbrukerkjøp, så her gjelder Forbrukerkjøpsloven. Det faktum at kunden har kjøpt et utstillingsprodukt til en redusert pris, endrer ikke dette.

Når starter reklamasjonstiden?
En av våre TV-leverandører har nektet reklamasjon under påstand at TV-apparatet er over fem år regnet fra produksjonsdato. Vi mener at det er salgsdato til sluttkunde som gjelder. Dette apparatet er ingen volummodell og har ligget på vårt lager en periode. Hva er rett?

SVAR: Reklamasjonstiden skal regnes fra salgsdato til forbruker og ikke produksjonsdato. Dersom det skal regnes avkorting på grunn av lagertid i reklamasjonstiden til butikken, skal dette regnes fra fakturadato fra leverandør til butikk.

Det praktiseres en bransjenorm som sier at dette først skal komme til anvendelse dersom produktet har lengre lagertid i butikk enn seks måneder fra fakturadato. Forbruker har sin rett til reklamasjonstid etter Forbrukerkjøpsloven. Dersom forretningen har hatt produktet lenger enn seks måneder på lager, må den svare for reklamasjonen til forbruken ved en kjøpsrettlig mangel i avkortningstiden. Hvor lenge leverandør/distributør har produktet på sitt lager er uvesentlig.

Høyesterettsdommen nok en gang
Gjelder denne dommen alle bærbare produkter eller bare mobiltelefoner?

SVAR: Høyesterett gir ingen signaler på at dette gjelder alle bærbare produkter. Denne saken gjaldt mobiltelefoner. Mobilvettreglene ble lagt mye til grunn i denne saken, og de omfatter ikke andre produkter. Det foreligger ikke slike ”regler” for alle andre typer bærbare produkter. Svaret er da at dommen gjelder for mobiltelefoner.

 

Rett til å holde tilbake produkt 1
Har vi som forhandler rett til å holde tilbake et produkt for en kunde? Dette gjelder en mangelreparasjon. Produktet har fem års reklamasjonsrett. Kunden har ikke overholdt sine betalingsforpliktelser ovenfor oss. Kravet ble sendt til inkasso for to år siden, og vi har utgiftført nesten hele kjøpesummen som tap.

SVAR: Nei, dere har ingen rett til å holde produktet tilbake. Dersom dette gjøres, er det å betrakte som selvtekt. Skal et produkt holdes tilbake må saken fremmes for namsmannen, og det må foreligge en avgjørelse fra han. Det er mulig samtidig å fremme inkassokravet for namsmannen i samme sak.

 

Rett til å holde tilbake produkt 2
Har vi som serviceverksted rett til å holde tilbake en reparasjon dersom eier ikke betaler for utført arbeid?

SVAR: Dette spørsmålet er mye likt det over, men forskjellen er at her er det utført ”et arbeid” på produktet. Da er det Lov om håndverkstjenester som gjelder.

§ 46 omhandler tilbakeholdsrett, og sier:

Gjelder tjenesten en ting som er overgitt til eller som ellers er hos tjenesteyteren, og betaler forbrukeren ikke i rett tid det tjenesteyteren kan kreve etter oppdraget, kan tjenesteyteren holde tingen tilbake inntil forbrukeren betaler eller stiller betryggende sikkerhet for kravet.

Svaret i dette tilfellet er derfor ja.

 

Salg av uavhentede service
Som serviceverksted opplever vi av og til at innleverte servicer ikke blir hentet etter reparasjon. Kan vi kaste eller selge disse produktene?

SVAR: Dette er en problemstilling som faktisk har fått en helt egen lov. Loven er fra 1953 og heter ”Lov om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta.”I denne loven står det blant annet at dersom en reparasjon ikke blir hentet og betalt innen tre måneder etter at ”tingen” ble ferdig, kan denne selges, og man kan ta ”sin del av salgssummen”.Har gjenstanden ingen åpenbar verdi, kan den kastes. Dette forutsetter imidlertid at en del forpliktelser er utført: Kunden må ha fått beskjed om at gjenstanden er ferdig, og klar til å hentes. Blir dette ikke gjort, plikter verksted å ”gjøre kjent” at om ikke gjenstanden hentes innen en fastsatt tid, vil den bli solgt eller kastet. Dette varselet skal sendes rekommandert. I loven står det imidlertid at dersom det ikke er mulig å sende varsel, skal varsel om salg kunngjøres på ”det sted der slike gjenstander blir levert ut og inn”.Det er viktig å merke seg at dersom det blir penger igjen etter salget, skal dette tilfalle eier av produktet. Er ikke eier å oppdrive, tilfaller beløpet statskassen.Det er ikke anledning til å selge eller kaste et produkt, dersom det er en tvist knyttet til produktet, og som er vesentlig for om det blir kastet eller solgt. Et eksempel på en slik tvist kan være prisen på reparasjonen.

Levetid på produkter
Vi har en kunde som har kjøpt en barbermaskin som kostet over 2.000 kroner. Han krever fem års reklamasjon, og mener at et produkt til den prisen bør være ment å vare lenger enn to år. I følge Reklamasjonsguiden utgitt av Elektronikkbransjen i 2003, står det to år på småelektriske produkter. Kan dere hjelpe meg?

SVAR: Barbermaskiner faller inn under to års-regelen, såfremt ikke produsent eller leverandør har gitt tilsagn om lengre reklamasjonstid.På produkter som inneholder slitedeler, er det generelt vanskelig å uttale seg spesifikt om reklamasjonsretten kommer til anvendelse, uten å vite årsakssammenheng. Hvorfor har produktet sluttet å fungere tilfredsstillende? Når det gjelder reklamasjonsguiden utgitt av Stiftelsen Elektronikkbransjen, vil vi gjøre oppmerksom på at denne nå er under revidering. Årsaken til dette er dommen i Høyesterett som omfatter mobiltelefoner. Småelektriske produkter på hvitevaresiden er ikke endret.