ER DET ANGRERETT PÅ KROPPSNÆRE PRODUKTER?

Det har vært hevdet at angreretten ikke gjelder for såkalte intimprodukter, som for eksempel elektriske tannbørster, hårfjerningsprodukter og barbermaskiner. Begrunnelsen har vært at disse er «inntil kroppen» og dermed utsettes for kroppsvæsker. Vil den pågående pandemien påvirke forbrukers rett til å angre? Hva med alle smartproduktene og dyre ørepropper?

Mulighet for å angre

Utgangspunktet for angrerett er den tiden postordresalg var populært, og forbrukere fikk varer sendt i postoppkrav. Basert på at kundene ikke kunne se og prøve produktene i butikk, ble de innvilget en angrerett. Dersom ikke produktet svarte til kundens forventning kunne det returneres, og pengene ble tilbakeført. Angreretten er hjemlet i en egen lov; angrerettloven. Angreretten er normalt 14 dager, men det forutsetter at et standardisert angrerettskjema ligger vedlagt. Dersom angrerettskjemaet mangler, kan kunden ha angrerett i over ett år. Andelen postordresalg er nok lavere enn tidligere, men netthandelen har gjort angreretten svært aktuell. Selve lovteksten omhandler «fjernsalg», som defineres til «salg utenfor fast salgssted». At netthandel er definert som fjernsalg er godt kjent, men salg som skjer på messer vil også ha angrerett. Så lenge salget skjer på et annet sted enn selgers/butikkens fysiske adresse, er det fjernsalg.

Når kan kunden angre?

Utgangspunktet er at kunden ikke får sett og prøvd produktet i butikken, og at dette dermed gjøres hjemme. Ønsker hen å angre, skal produktet leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde. Angreretten gjelder ikke dersom en skade eller forringelse av produktet skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side. Det er ikke noe krav til at originalemballasjen må medfølge ved retur, dette er tidligere avklart i flere FKU-avgjørelser (Forbrukerklageutvalget, tidligere Forbrukertvistutvalget). Som nevnt stilles det spørsmål om angrerett rundt produkter til personlig bruk. I de siste årene har smartprodukt-kategorien økt kraftig. Smartklokker, treningsutstyr og aktivitetsarmbånd er solgt i store volum, og alle disse er «nær kroppen» og utsettes for svette. Hodetelefoner og helt trådløse ørepropper har også hatt en sterk salgsvekst. Dette er dyre produkter, ofte i prisleiet opp til 6-7.000 kroner.

Er disse produktene unntatt angrerett?

Påvirker smittevernet angreretten?

Argumentet for å avvise angrerett på personlig pleie-produktene, og andre kroppsnære produkter, er begrunnet med at de utsettes for svette. Nå er vi midt i en pandemi, og desinfisering, avstand, munnbind og smittevern har påvirket oss alle på en helt annen måte enn tidligere. Samtidig er mange av disse produktene dyre, og dersom de ikke kan selges på nytt, vil det medføre store kostnader.

Advokatens vurderinger

Vil dette påvirke angreretten, og har det noe betydning at det er kostbare produkter? Vi har bedt advokat Kyrre Kielland hos vår samarbeidspartner Advokatfirmaet Ræder til å se på denne problemstillingen. Her er hans vurdering:

Det fins nok ikke noe generelt unntak for angreretten ved salg av dyre produkter. Tvert imot har loven et unntak ved kjøp av billige produkter, altså kjøp der den samlede prisen inkl. fraktkostnader er under kr. 300.

Loven har i tillegg flere unntak der bruk av angreretten vil virke urimelig for selgeren, typisk når den returnerte varen blir vanskelig eller umulig å selge på nytt. Et slikt unntak har vi blant annet i lovens § 22 bokstav g) for forseglede produkter som ikke er egnet for retur av hensyn til hygiene og helsevern, men bare dersom forseglingen er brutt etter levering.

Dermed kan det tenkes at ikke bare intimproduktene, men også elektriske produkter som benyttes «på kropp», som hodetelefoner og airpods, treningsarmbånd o.l., anses omfattet av unntaket. Ikke minst i dagens pandemisituasjon vil jo hensynet til hygiene og helsevern kunne tale for at det ikke er angrerett på produkter som kan ha vært utsatt for kroppsvæsker.

Uklar grense

Hvor grensen skal gå i praksis, er imidlertid høyst uklart. Unntaket for helsevern og hygiene kom inn i den «nye» angrerettloven fra 2014, og det er forsvinnende lite praksis om dette unntaket i FKU og norske domstoler. Forarbeidende fremhever undertøy, badetøy, legemidler og kosmetikk, men nevner ikke noe om elektronikk. Forbrukerklageutvalget (FKU) ga medhold i angrerett på en Fitbit i 2013, men det var før vi fikk det nye unntaket. FKU ga også medhold i angrerett på et massasjeapparat i 2016, men ettersom det var uåpnet og selger hadde akseptert angreretten hadde FKU ikke foranledning for å vurdere rekkevidden av unntaket for hygiene og helsevern nærmere.

I en sak fra 2019 om angrerett for kjøp av en madrass, la EU-domstolen til grunn at angreretten kunne brukes selv om forseglingen var brutt. Det ble lagt avgjørende vekt på at en madrass etter sin art kan brukes flere ganger (eksempelvis på et hotell), og at selger i prinsippet kunne selge denne på nytt etter å ha vasket og desinfisert denne. Alle som har forsøkt å selge en brukt madrass på Finn.no forstår da at EU-domstolen mener unntaket for helsevern og hygiene bør anvendes med forsiktighet.

Oppsummert

Oppsummeringsvis kan vi anta at det selv i disse pandemitider er angrerett på elektriske produkter som har vært brukt «på kropp», men bare dersom disse kan desinfiseres før nytt salg uten å ødelegge produktet. Intimprodukter og produkter til bruk «i kropp», som tannbørster, hårfjerningsprodukter, airpods o.l., vil nok selv med mulighet for desinfisering være unntatt angrerett gjennom hygieneunntaket.