Garanti og reklamasjon er som epler og pærer

For deg som selger av en vare eller tjeneste er det viktig å vite forskjellen på garanti og reklamasjon. Svært ofte blir begrepene brukt feil.

En reklamasjon er en lovpålagt rett en kjøper har til å reklamere på et produkt eller tjeneste. Ved feil eller mangler som eksisterte på kjøpstidspunktet (såkalt iboende svakhet) er det reklamasjonsreglene i forbrukerkjøpsloven som gjelder. En reklamasjon kan vi kalle en erklæring om innsigelser vedrørende en kontraktsgjenstand, og som gir en kunde mulighet til å klage til selgeren ved feil eller mangler på produktet. Når det reklameres, gjør kunden selgeren oppmerksom på at han/hun mener at varen ikke er levert i henhold til avtale.

 

Reklamasjonsretten er for forbrukerkjøp lovfestet i forbrukerkjøpsloven, og er enten to eller fem år. For kjøp mellom to profesjonelle parter (for eksempel når kunden er en bedrift) er reklamasjonsretten lovfestet i kjøpsloven. Kjøpsloven sier at her kan reklamasjonstiden avtales mellom partene, men at om ingen ting er avtalt, gjelder lengste frist til å reklamere to år.

 

 

 

Hva er så en garanti?

En garanti er et løfte fra en produsent, importør eller selger. Garantien er en ren serviceordning som tilbys forbrukeren. Den må gi forbrukeren bedr e rettigheter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven. Garantien vil ofte innebære at kunden kan få reparert mangler ved varen kostnadsfritt, selv om vedkommende ikke hadde hatt krav på dette etter lovverket. Forbrukerkjøpslovens bestemmelser om reklamasjon gjelder uavhengig av om forbrukeren er gitt en garanti eller ikke. En garanti kan med andre ord ikke begrense forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven.

 

 

 

Markedsføringsloven

Markedsføringsloven stiller følgende krav til de garantier som stilles overfor forbrukere: Garantien må opplyse om at forbrukerens rettigheter etter nærmere angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at disse rettighetene ikke berøres av garantien.

 

Garantiens innhold må opplyses. Det må fremgå av garantien hva som er nødvendig for å kunne benytte den, for eksempel varighet, geografisk virkeområde og garantigivers navn og adresse.

 

Er garantifristen kortere enn de reklamasjonsfristene som er gitt i lovgivningen, må man samtidig også opplyse om reklamasjonsfristene. Har man gitt et produkt ett års garanti, må det altså også fremgå av garantien at reklamasjonsfristen er på henholdsvis 2 eller 5 år.

 

 

 

Hvordan skal en kunde reklamere?

Dersom en kunde mener at produktet eller tjenesten har en mangel eller feil, skal det reklameres til selger innen rimelig tid. Kunden kan også velge å reklamere direkte til et bakenforliggende ledd, for eksempel leverandøren. Dette kan være aktuelt om for eksempel selger har gått konkurs. Med rimelig tid menes så fort som mulig etter at mangelen er oppdaget, eller burde vært oppdaget, og senest to måneder etter at feilen er oppdaget. Etter seks måneder etter kjøpsdato ligger bevisbyrden (på at det foreligger en mangel) hos kunden. De første seks månedene ligger denne hos selger.

 

En reklamasjon bør være skriftlig, og inneholde en beskrivelse av feilen, samt dokumentasjon på kjøpet og kjøpstidspunktet (for eksempel kvittering).

 

 

 

 

 

Reklamasjonsfrister i Europa

 

 

Belgia: Ikke spesifisert – innen rimelig tid

 

Danmark: 2 år

 

England: 6 år (Skottland 5 år)

 

Estland: 2 år

 

Finland: Ikke spesifisert

 

Frankrike: 2 år

 

Hellas: 2 år for løsøre, 5 år for fast eiendom

 

Irland: Ingen begrensing

 

Island: 2 år, 5 år for gjenstander som har vesentlig lengre levetid

 

Italia: 2 år

 

Kypros: 2 år

 

Latvia: 2 år

 

Litauen: Ingen begrensing

 

Luxemburg: 2 år

 

Malta: 2 år

 

Nederland: Ingen begrensing

 

Norge: 2 år, 5 år for ting som er ment å vare vesentlig lenger

 

Polen: 2 år

 

Portugal: 2 år dersom forbruker underretter selger innen to måneder etter at mangelen ble oppdaget. Ett år for brukte gjenstander dersom det fremgår av kontrakten og er akseptert av selger.

 

Spania: 3 år

 

Sverige: 3 år

 

Tsjekkia: 2 år

 

Tyskland: 30 år for tredjemannsrettigheter og rettigheter registrert i eiendomsregisteret, fem år for bygninger og gjenstander brukt til bygningers alminnelige funksjon, to år for alt annet.

 

Ungarn: 2 år

 

Østerrike: 3 år for fast eiendom, to år for løsøre.

 

 

 

Kilde: Forbrukerportalen.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.9/2007

 

Til toppen