SINTEF-TEST AV SÆRNORSK LO-PROBLEM

– Vi oppdaget at dette kun skjer i Norge, på både nye og gamle tørketromler. Vi ønsker å finne årsaken, siden dette gir en dårlig kundeopplevelse når tørkeprosessen må avbrytes, og det gir ekstra slitasje på klærne, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Bransjeforeningen engasjerte før sommeren Sintef for å undersøke hvorfor mange forhandlere, verksteder og hvitevareleverandører det seneste halvåret har fått stadig flere meldinger om ekstra stor lodannelse i tørketromler.

Røsholm sier saken ble løftet av Applia Norge, som er en del av Stiftelsen Elektronikkbransjen, på vegne av hvitevareleverandørene, etter mange kundemeldinger om at lofilteret må tømmes opp til to-tre ganger per tørkesyklus.

Uavhengig test

– Når vi ønsket å finne årsaken, diskuterte vi om vi skulle bruke interne ressurser. Både leverandører og verksteder er dyktige, men vi ønsket en uavhengig institusjon til å ta testene. Her er Sintef definitivt best i klassen, sier Røsholm til fagbladet Elektronikkbransjen.

Vi er med ham til Sintef, som ligger mellom Blindern og Gaustad i Oslo, der testene gjennomføres i laboratoriet til avdelingen for materialer og nanoteknologi.

Her møter vi seniorforsker Stephan Kubowicz, som mottok henvendelsen fra Røsholm.

– Jeg tenkte dette var spennende. Jeg har ikke opplevd problematikken selv, men vi var positive til henvendelsen, sier Kubowicz.

– Er dette et typisk oppdrag for dere?

– Nei, ikke i vår gruppe. Vi har noen prosjekter knyttet til tekstil, men ikke akkurat av denne typen, sier Kubowicz.

Tre vasketårn

Forskningsingeniør Birgitte Vågenes leder selve testingen.

– Min rolle er å sette på vask og tørk, og dokumentere det som skjer. Vi veier vasken, måler hvor mye lo som kommer ut, og registrerer alt fortløpende, sier Vågenes.

Bransjen har levert tre vasketårn med vaskemaskin og tørketrommel, fra Electrolux, Samsung og Siemens, der tilsvarende program brukes til testen.

– Vi har valgt 40 grader bomull og samme betingelser hver gang. Vi standardiserer mengde tøy og vaskemiddel for å kunne si noe om effektene. Vi bruker tre kilo per vaske- og tørkesyklus, og holder oss til anbefalingene for bruk av maskinene, sier Vågenes.

Program med autofunksjoner og bruk av kunstig intelligens er valgt bort.

– Vi vil sammenligne vaskene på likt grunnlag. Hvis programmene justerer seg, mister vi referansepunkt som tid og vaskemiddelmengde. Da kan vi ikke sammenligne, sier Kubowicz.

Tekstiler og vaskemidler

Sintef tester håndklær fra tre leverandører.

– Vi bruker badehåndklær fra Ikea, Kid og Princess i samme prisklasse, der Ikea er litt rimeligere. Vi vasker med både flytende såpe og pulversåpe, med og uten tøymyker, og disse produktene er kjøpt i tilfeldige butikker. Vi startet med tøymyker og flytende vaskemiddel, siden vi antar at det kan ha størst effekt på lodannelse, sier Kubowicz.

– Er målet å simulere vanlig bruk?

– Ja, vi velger program som folk flest bruker, 40 grader bomull, med påfølgende tørk, sier Kubowicz.

– Hvor mange vaskesykluser planlegger dere?

– Vi har sett for oss opp mot 20 vask, men vurderer dette underveis ut fra hvor mye lo som kommer, og om problemet opptrer, sier Vågenes.

Nytt og særnorsk

Røsholm sier fenomenet er nytt.

– Dette dukket opp for halvannet år siden. Før var det ikke et problem. Det reiser spørsmålet: Hvorfor ble det et problem høsten 2024? sier Røsholm.

– Hva tror dere kan være årsaken?

– Vi vil ikke foregripe noe. De samme maskinene selges i mange land, men siden dette kun er et problem i Norge tror vi ikke det er maskinvaren. Vannkvaliteten er lik i nord og sør, så vi tror heller ikke det er vannet. Da gjenstår vaskemidlene eller tekstilene. Det er Sintefs jobb å finne ut av dette, sier Røsholm.

Standardisering og bruk

Vågenes sier det er forskjeller i vaskevanene.

– Her er det stor variasjon hjemme hos folk. Noen bruker flytende såpe, andre pulver, og mengden tøy varierer. Her standardiserer vi: samme mengde tøy, samme mengde vaskemiddel og like programmer, sier Vågenes.

Testen gjennomføres ved avdeling for materialer og nanoteknologi.

– Gruppen vår heter polymer- og kompositmaterialer. Vi er 10-11 i gruppen og 80-90 i avdelingen, sier Kubowicz.

– Hva slags andre prosjekter jobber dere med?

– Vi ser for eksempel å bruke resirkulerte materialer i avløpsrør, vi tester nedbrytbare polymere til fiskegarn, og sjekker materialegenskaper. Det er mye forskjellig. Dette med klesvask er noe helt annet, sier Kubowicz.

Starter med hypotesen

– Hvor ofte stemmer oppdragsgivers hypotese?

– Det er vanskelig å si. Noen ganger passer det, fordi de kjenner produktene godt. Vi starter med hypotesen, tester, og hvis det ikke stemmer, ser vi videre, sier Kubowicz.

Kubowicz og Vågenes innrømmer at Sintef-kollegene spøker med det trivielle og hjemmekjente preget undersøkelsen har.

– Folk i huset spør stadig om vi driver med vaskeri, og om vi kan ta klesvasken for dem, sier Kubowicz.

– Tømmer dere selv lofilteret hjemme?

– Ja, hver gang. Det har jeg alltid gjort, sier Kubowicz.

– Vi gjør det hjemme hos oss også, men jeg veier og loggfører det ikke i etterkant, sier Røsholm.