TELENOR STORSATSER PÅ BUTIKK

På Oslo City er den tidligere Telekiosken er bygd om og omdøpt til Telenorbutikken. Samtidig ble 12 andre butikker i Oslo og omegn åpnet, og i løpet av få uker skal hele 77 butikker framstå i ny drakt.

– Dette er kanskje et av de største retail-prosjektene i Norge de siste årene, sier Eivind Larsen, ny administrerende direktør for Telenorbutikkene AS, til fagbladet Elektronikkbransjen.

Kompetanse i fokus

Han sier de 77 butikkene strekker seg fra Kristiansand i sør til Alta i nord, og tror den fysiske butikken fortsatt har en plass i en verden hvor netthandel blir mer utbredt.

– Vi satser selvsagt også tungt på nett, men opplever at kundene har behov for å møte oss fysisk. I våre nye butikker satser vi knallhardt på kompetanse, og kunne hjelpe folk å velge rett mobil, overføre innhold og skytjenester, sier Larsen.

Hva blir forskjellene på de gamle Telekiosken-butikkene og de nye Telenor-butikkene?

– Selve lokalene bygger vi helt om, de blir åpnere med mer lys og farger. Alle mobiler og nettbrett er oppkoblede, slik at man kan teste og prøve produktene. Den aller største forskjellen blir nok likevel fokus på kompetanse. Alle våre 350 ansatte skal gjennom omfattende kursing, sier den nye Telebutikken-sjefen.

Kundeservice og butikk

Både Netcom og Tele2 har i løpet av det siste året satset på egne butikker, og nå er det altså Telenors tur. De gamle Telekiosken-butikkene var tidligere eid av Kjedehuset, hvor Telenor har en 49 prosent eierandel. Nå har altså Telenorbutikken AS kjøpt franchise-rettighetene fra Kjedehuset.

– Det er fortsatt en franchise-modell, og eierne er de samme. Vi vil satse enda hardere på tjenester, og lansere flere nye framover, sier Larsen.

Han sier at med 100 prosent Telenor-eierskap kommer også kundeservice og butikk til å bli tettere knyttet sammen.

– Vi kommer til å sende folk mer til butikken dersom det er noe som er vanskelig å løse over telefon, og der det er mulig, sier Larsen.

Hva vil skje med Kjedehuset?

– Det kan jeg ikke si noe om, men jeg tror vel dette er en mulighet for dem til å bli enda mer spisset og sterkere innen B2B-området, sier han.

Larsen mener Norge sent ute med operatørbutikker, i forhold til mange andre land. 

– Det er et voksende behov for å få hjelp der ute, og vi har markante målgrupper. Den ene er den travle 40-åringen med familie som sikkert kunne fikset overføring av kontakter og oppsett av skytjenester selv, men som ikke har tid eller lyst. Vi har også kunder som er opptatte av de siste trendene og lanseringene, og som gjerne står og banker på døren når Samsung eller Apple kommer med ny telefon, og som vil diskutere disse. Og så har vi de eldre, som blir stadig mer nysgjerrige på hva teknologien kan gjøre for dem, sier han.

Glemmer ikke kjedene

Selv om Telenor nå åpner egne butikker, er de tradisjonelle salgskanalene fortsatt viktige for selskapet.

– Kjedene blir fortsatt viktig for oss, og de er nære samarbeidspartnere. Samtidig har vi ikke full kontroll over merkevareopplevelsen der, derfor ønsker vi å ha et sted å sende kunder som vi ikke kan hjelpe for eksempel over telefon, sier Larsen.

En av årsakene til Telenors satsning på butikker, er at mobilteknologien har de siste årene utviklet seg med rekordhastighet. Ny infrastruktur, nye tjenester og produkter har endret måten vi kommuniserer og deler opplevelser på.

– I 2013 gikk 610.000 av våre kunder til anskaffelse av en 4G-telefon, og til sammen har nå rundt 1 million Telenor-brukere nå en 4G-mobil. Samtidig har 70 prosent har mobilt bredbånd via smarttelefonen. Det setter helt andre krav til nettet enn tidligere, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. 

Han forteller dette blir spesielt synlig under OL.

– Onsdag 19. februar satte vi ny rekord i mobilnettet vår, hvor det ble strømmet 46 terabyte mellom klokken åtte og sytten. Det er 650 prosent mer enn under OL i Vancouver for fire år siden, så jeg lurer på hvor dette skal ende, sier Amundsen.

Tusen nye stasjoner

Han forteller Telenor vil gjøre tidenes satsning på mobilutbygging i år.

– I løpet av noen måneder vil over 1000 nye basestasjoner komme på 800-båndet, fra Alta i nord til Lindesnes i sør. Og neste år vil vi får en helt annen dekning langs norske veier enn det vi ser i dag, sier dekningsdirektøren.

800-båndet er ledige frekvenser etter det analoge tv-nettet, også kalt den digitale dividende, og egner seg godt til mobilt bredbånd på grunn av god kapasitet og lang rekkevidde som 4G. Etter lang tid ble auksjonen om hvem som skulle få kjøpe båndbredde i dette nettet avgjort i desember 2013, hvor TeliaSonera, Telenor og Telco Data vant.

Auksjonen er knapt nok over, men dere er klare til å skru på allerede nå?

– Vi har juksa litt, som Ingrid Espelid Hovig brukte å si. Vi hadde alt klart til å skru på før auksjonen ble avgjort, og mesteparten av det vi har bygd i det siste er på 1800- og 800-båndet. Grunnen til at vi ikke kan skru på allerede i dag er at Post- og teletilsynet har nedsatt en gruppe som skal koordinere påslåingen, og de har ikke satt en dato. Men vi håper på før sommeren, sier Amundsen.