– Etter flere år med intensiv utvikling av plattform og programvare er vi kommet til et punkt at vi igjen skal ha mer fokus på de fysiske produktene, sier gründer Philip Bryn-Haugland.
Vi møter ham ved hovedkontoret til Mill International AS på Østerås utenfor Oslo, i forbindelse med lanseringen av den nye serien panelovner, Mill Color. Disse har front i kalsiumsilikat, et materiale som blant annet også brukes i brannmurplater. Fronten er hvitmalt slik at panelovnen kan henges rett på veggen, eller man kan male den i ønsket farge.
Med på møtet er også hans ektefelle, Ane Bryn-Haugland, som er nordisk salgsdirektør. De to er medeier i Mill International, sammen med en rekke investorer.
Annonse
Fra Novaplan til Mill
Selskapets historie går tilbake til 1992, da Cato Bryn etablerte Novaplan AS, som først solgte oljefylte ovner fra Italia. I 2010 kom sønnen Philip inn i selskapet, og i 2012 lanserte de det første Mill-produktet, panelovnen Mill Glass, med glassfront.
Ekteparet Ane og Philip Bryn-Haugland har stått sentralt i utviklingen av Mill International. Foto: Stian Sønsteng
– Hvor kommer Mill-navnet fra?
– Det norske ordet mild. Vi erstattet den siste bokstaven med en L, slik at varemerket også fungerer på engelsk, sier Philip Bryn-Haugland til fagbladet Elektronikkbransjen.
Annonse
Etter et par år var nesten hele porteføljen Mill-produkter, og i desember 2014 endret selskapet navn til Mill International AS.
Mill Smart Wifi gulvtermostat er designet og produsert i Norge. Foto: Mill
– I dag selger vi årlig flere hundre tusen ovner, sier administrerende direktør Andreas Krona, som er inne på eiersiden med en liten andel.
– Over 70 prosent av det vi produserer av panelovner i dag er smarte, og vi er i dag markedsleder på smarte varmeovner i Norge, sier Ane Bryn-Haugland.
Selskapet har i dag 20 ansatte, og produktspekteret omfatter i tillegg panelovner i glass og stål også gulvovner, oljefylte radiatorer, varmepumper, gulvtermostater, avfuktere, luftbehandling og smarte wifi-plugger.
Egen plattform
Et viktig veivalg kom da selskapet skulle bygge neste generasjon av sine smarte tjenester. Valget sto mellom å bygge selv på Amazon Web Services (AWS), benytte etablerte plattformer som Tuya, eller velge andre europeiske alternativer.
Annonse
– AWS ble et veldig trygt valg. De er flinke på IoT, og resultatet ble en serverløs plattform på Amazon Web Services, der vi selv kontrollerer firmware, funksjoner og videre utvikling, sier Philip Bryn-Haugland til fagbladet Elektronikkbransjen.
– Det er stor forskjell på sommer og vinter i forhold til bruken, og AWS skalerer opp og ned, uten at vi behøver ha faste servere i drift årets rundt, sier Krona.
– Med hastigheten vi har på plattformen vår, er det under 150 millisekunder fra man gjør en endring i appen til det blir registrert på ovnen, sier Philip Bryn-Haugland.
Plattformen er også bygget for å håndtere større bygg med mange rom, og integrasjon med strømpriser og annen tredjepartsdata.
– Dermed kan prisen være en parameter i strømstyringen, sier Krona.
To år plattformutvikling
Overgangen til den nye plattformen var et omfattende prosjekt. Mill brukte to år på å utvikle selve plattformen, mens migreringen strakte seg over én sesong. Samtidig sto Mill overfor utfordringen med at første generasjon produkter ikke lot seg migrere.
Bashir Naimy (f. v.), Elise Reiten og Cecilie Uggen Stang-Lund. Foto: Mill
– Vi måtte være direkte og si ting som det er, sier Philip Bryn-Haugland.
For å ivareta de berørte kundene valgte selskapet å tilby en ny smart wifi-plugg uten kostnad.
– Vi landet støtt på bena. Migreringen var ikke 100 prosent smertefri, men gevinsten var stor. Ved å gi en gratis wifi-plugg til generasjon 1-brukerne sikret vi fortsatt styring av ovner kjøpt tilbake i 2016 og 2017, de første ovnene som kunne styres via en app, sier Ane Bryn-Haugland.
Brukerne ble flyttet over gradvis og overvåket fortløpende.
– Alle er over, oppetiden har vært 100 prosent de siste par årene, og vi opplever langt færre henvendelser til kundeservice enn tidligere, sier Krona.
Egne superbrukere
Mills egne ansatte fungerer som superbrukere, og deres erfaringer påvirker hvilke nye funksjoner som legges til.
Mill International har hovedkontor i Grini Næringspark på Østerås utenfor Oslo. Foto: Stian Sønsteng
– Du må selv vite hvordan ting fungerer for å utvikle de virkelig gode produktene. Et godt eksempel er barnelåsen, og kommersiell lås hvor du eksempelvis kan begrense innstillinger så du bare kan fjerninnstille temperaturen mellom 17 og 22 grader. Dette fungerer også godt for utleiere, sier Philip Bryn-Haugland.
– Da vi lanserte gulvtermostater, var vi interessert i å se hvor mange enheter kundene hadde koblet opp. Vi ble veldig glade da vi så det var en kunde som hadde hele 27 Mill-produkter i bruk, inntil vi innså at dette var hjemme hos Philip og meg, ler Ane Bryn-Haugland.
IFA ga eksportvekst
Mill deltok på IFA for første gang i 2015. Messen har siden vært viktig for å møte distributører og bygge internasjonal distribusjon, og Mill opplever deres norske opprinnelse gir troverdighet internasjonalt.
– Alle vet at vintrene her er kalde, sier Ane Bryn-Haugland.
Hun viser til en NTNU-rapport som fant at generasjon 3-teknologien, som også er relevant for generasjon 4, kan gi betydelig reduksjon i strømforbruket gjennom PID-styring, prediktiv oppvarming og bruk av ukesprogram.
– Du kan med disse ovnene redusere strømforbruket med opptil 30 prosent, sier Ane Bryn-Haugland.
Selskapet opplever at brukere som tar i bruk ett smartprodukt ofte utvider med flere.
– Brukere som er fornøyd med appen og wifi-løsningene, velger ofte flere Mill-produkter. I snitt har de som har koblet opp en Mill gulvtermostat totalt seks Mill-produkter, og nesten 80 prosent av de som har koblet opp en gulvtermostat har andre Mill-produkter koblet opp, sier Ane Bryn-Haugland.
– Vi vil være frempå og drive varmekategorien fremover, være seriøse og proaktive, og ordne opp hvis noe er feil, sier Philip Bryn-Haugland.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2026, som ble distribuert uke 35. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.