Teknologidirektør i Ericsson, Stian Solberg, foran byen selskapet har bygd opp under årets Mobile World Congress.

FRAMTIDENS MOBILNETTVERK

Kroppen din som en del av mobilnettet, eller helt ny og smartere måter å overføre data på? Vi har sett på Ericssons versjon av framtiden.

På en messe hvor håndsettene får veldig mye oppmerksomhet, må vi nesten også se på hva som skjer i nettverket bakenfor om man skal forstå hvordan utviklingen på mobil- og nettbrettsiden vil bli i årene framover.

Ericsson er en av infrastrukturleverandørene som har en sterk tilstedeværelsen under årets Mobile World Congress, og har bygget sin egen by inne på messen, komplett med ulike bydeler hvor alt fra Voice over LTE (VoLTE), hadde egne, dedikerte områder.

Når trafikken øker så mye er vi nødt til å finne nye og smartere måter å overføre data på. Vi kan ikke lengre bare bygge ut nettene

Mobil datatrafikk i endring

Fagbladet Elektronikkbransjen fikk rundturen på Ericsson-standen av Stian Solberg, teknologidirektør i Ericsson, og vi valgte å konsentrere oss om bydelen «framtiden», og Ericssons visjon om det oppkoblede samfunn.

– Samfunnet kommer til å bli preget av en enorm vekst i mobil datatrafikk framover. Vi kommer ut med en halvårlig prognose på dette, og det er akkurat kommet ut en ny. Den viser at globalt doblet den mobile datatrafikken seg i løpet av  2012, og vi venter en global vekst på 12-gangeren innen 2018. Det er særlig mobil video som vokser, og i 2012 stod levende bilder for 25 til 40 prosent av trafikken, avhengig av terminal. Og vi venter at dette bare vil øke, sier Solberg til fagbladet Elektronikkbransjen.

Solberg forteller at Ericsson ser en klar trend med at forbrukerne tar med seg brukervanene fra PCen til nettbrettet og telefon, og at trafikksammensetningen nå er ganske lik på tvers av enhetene.

– Det er typisk at denne utviklingen går enda raskere en vi trodd, og når trafikken øker så mye er vi nødt til å finne nye og smartere måter å overføre data på. Vi kan ikke lengre bare bygge ut nettene for å dekke behovet, vi er nødt til å bygge mer intelligens inn i nettnodene i hele verdikjeden, sier teknologidirektøren.

Ikke bare for teknologer

Solberg sier utviklingen vil påvirke alle samfunnslag og -områder, både helse, media, transport, utdanning og underholdning.

– Vi ser klart for oss at utdanning blir en stor driver i utviklingsland, men hvilke områder som blir prioritert vil være veldig avhengig av hvilket marked et er snakk om, sier han.

Og hva som blir prioritert handler også om hvem som skal betale regningen, en problemstilling som akkurat nå er aktuell med de såkalte «over the top»-leverandørenes inntog på det norske markedet, som for eksempel Netflix og HBO.

– Er det brukeren, innholdseierne eller infrastrukturleverandørene som skal ta regningen? Vi i Ericsson tror det blir et spleiselag med ulike forretningsmodeller. Hvilke sektorer som vil få størst vekst i Norge handler kun om hvor vi er villige til å gjøre investeringene – og det blir et politisk spørsmål, sier Solberg.

Og mens vi i Norge i disse dager ser på mulighetene for å bygge ut mobilt bredbånd i 800 Mhz-båndet basert på den for markedet splitter nye LTE-teknologien, jobber Ericsson og samarbeidspartnerne allerede med å utvikle den neste, nye teknologien.

Kroppen som nettverksnode

I den forbindelser lager også Ericsson prototyper på produkter og tjenester de fleste kanskje vil oppfatte som litt på siden av det folk fleste forbinder med selskapet.

Ett eksempel er “Connected Me”, et konsept som demonstrerer det Ericsson kaller kapasitiv kobling og som innebærer at kroppen din blir en del av nettverket som overfører data. Bare ved å ta på et objekt kan du via kroppens elektriske system overføre data med hastigheter opp til 10 Mbit/s, for å åpne bildøren, utveksle bilder eller visittkort bare ved å håndhilse, eller koble til en skriver ved bare å berøre den. Enda lengre fram i tid er det kanskje mulig med mer avanserte funksjoner, som innebygde medisinske apparater, eller elektronikk som lar deg laste ned informasjon bare ved å ta på en bit papir.

Et vindu med muligheter

Et annet prosjekt er “Window of Opportunity”, som gjør vanlige vinduer til en del av et høyhastighets mobilt bredbåndsnett. Her tester Ericsson hva som skjer når vanlige vinduer på bussen, i hjemmet eller på kontoret blir en del av mobilnettverket, alt via en gjennomsiktig antenne.

Det vil gi betraktelig bedre innendørsdekning, eller tilby høye hastigheter for pendlere på buss og tog. En annen mulighet som oppstår når vinduene dine er på nett, er muligheten for å fjernstyre ventilasjon, lys, bruke vinduet som smartboard, styre persienner og mer, ved å også legge på gjennomsiktige solcellepaneler, som også bidrar til mer effektivt energiforbruk.

– Vår forskning viser hvor det er mulig at markedet går, og vi gjør fortløpende en analyse av hvor vår plass i verdikjeden skal være. Det betyr å utvikle prototyper som vi må bestemme oss for om er produkter vi skal drive med. Men vi er i første omgang operatørens hovedleverandør, og tilbyr et stort spekter av både produkter og tjenester – og stadig mer tjenester.

Her demonstreres vindusteknologien som kan gi bedre dekning både innendørs og utendørs.
Til toppen