MINISTEREN VIL OPPGRADERE YRKESFAGENE

– Det nytter ikke å ringe en professor hvis vaskemaskina lekker.

Det sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Aftenposten. Hun mener yrkesfagene får altfor lite oppmerksomhet i den offentlige debatten. I følge Aftenposten vil Norge vil trenge langt flere med fagbrev fra videregående skole i årene som kommer. Mange yrkesfagelever faller fra før de er ferdige, og mange velger studier fremfor fagbrev.

– Det snakkes i altfor stor grad som om det bare er folk med høyere utdanning, og spesielt universitetsgrad, som skal holde hjulene i gang. Det er viktig å ha fokus på at vi trenger hele bredden, også folk med fagbrev, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Aftenposten.

I følge avisa har ministeren pekt ut kampen mot frafallet på videregående skole som en av sine viktigste kampsaker. Ikke bare for å få nok arbeidskraft, men også fordi det å fullføre videregående skole er viktig for å forebygge sykefravær, arbeidsløshet og uføretrygding.

Bransjen er positiv

– Det er veldig positivt at Halvorsen griper fatt i dette problemet. Fagutdanningen har vært nedgradert, og det ministeren sier er helt riktig. Hvis vi ikke passer oss, har vi plutselig ingen som kan utføre de praktiske oppgavene. Det er allerede alt for mange teoretikere som legger opp løpet for videregående skoler. Vi har kjempet oss til et møte med fagrådet for elektrofag i Undervisningsdirektoratet, og skal møte dem på nyåret. Vi føler behov for å få fortalt dem hva faget går ut på, at man får et opplegg for opplæring i bedrift som er i samsvar med de oppgavene som faktisk ligger i faget i dag, sier konsulent Odd Martin Jensen i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Halvorsen sier til Aftenposten at Regjeringen vil jobbe med alt fra lovfestede læreplasser til mer yrkesrettet teoriundervisning for å hindre frafall. I følge avisa er utdanningspolitikerne på Stortinget enige om at frafallet på yrkesfagene er altfor stort og et hovedproblem for den videregående skolen. I følge Statistisk sentralbyrå hadde 45 prosent av dem som begynte på et yrkesfag i 2003 ikke fullført utdanningen fem år etter.

– En har mistet stoltheten knyttet til håndverk og fag i den videregående opplæringen. Det er for brede utdanninger, som er for lite fagspesifikke. Da klarer man ikke å bygge opp den nødvendig fagstoltheten. Vi ser at de som drømmer om å bli gode fagfolk – bli gode håndverkere og gode fagarbeidere – nærmest oppfatter det som en degradering når en ikke går den boklige veien, sier stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) til Aftenposten.

STIAN SØNSTENG

Til toppen