NORGE NÅR IKKE PLASTMÅLENE

Medlemsbedriftene i Grønt Punkt Norge-systemet satte 126.856 tonn plastemballasje på markedet, og dette ligger til grunn for tallene som er rapportert til Miljødirektoratet.

– Når vi nordmenn ikke kildesorterer nok plast, blir det umulig å nå gjenvinningsmålene, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur i en pressemelding.

Plastretur er et non‑profit produsentansvarsselskap som sørger for innsamling og gjenvinning av plastemballasje i Norge. Selskapet er ett av fem produsentansvarsselskap som eier Grønt Punkt Norge, sammen med Sirkel Glass AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Norsk Resy AS og Norsk Returkartong AS. Ordningen finansieres av medlemsbedrifter som betaler vederlag for emballasjen de setter på markedet.

For mye plast i restavfallet

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har nylig påpekt manglende oppfyllelse av kravene til innsamling av kommunalt avfall.

I 2025 havnet minst 62.000 tonn plastemballasje i restavfallet i Norge. Dette innebærer at store mengder går til forbrenning. Plastretur opplyser at 78.541 tonn plastemballasje ble samlet inn fra husholdninger og næringsliv, og at dette utgjør rundt 90 prosent av all plastemballasje som samles inn i Norge.

– Når plastemballasjen havner i restavfallet forsvinner den i dag rett ut av kretsløpet, sier Ingvaldsen pressemeldingen.

Innsamlet plast er ikke det samme som materialgjenvunnet plast. Feilsorteringer, matrester, ikke-gjenvinnbar emballasje og fukt trekkes fra. Etter dette sto 43.842 tonn igjen som materialgjenvunnet plast.

I 2025 ble gjenvinningsmålet økt fra 30 til 47 prosent, mens Plastretur rapporterte inn 35 prosent, det samme som i 2024.

Krevende gjenvinningsmarked

Plastretur ønsker at mest mulig brukt plastemballasje skal tilbake i kretsløpet. Produsentansvarsselskapet prioriterer høyverdig gjenvinning, og på sorteringsanlegget Områ finsorteres plasten i ni kvaliteter.

– Den mest attraktive plasten går tilbake i kretsløpet, men konsekvensen er at vi også sitter igjen med plast som i dagens marked er svært krevende å gjenvinne på en god måte, sier Ingvaldsen i pressemeldingen.

Han peker på at alternativet ville vært kortsiktig måloppnåelse.

– Vi kunne materialgjenvunnet all plastemballasjen blandet sammen til lavverdige produkter og nådd målet på papiret. Det ville vært dårlig ressursbruk og feil retning for både oss og Norge, sier Ingvaldsen.

I pressemeldingen vises det til at statssekretær Kristoffer André Hansen fra Klima- og miljødepartementet under åpningen av Områ i november 2025 sa at anlegget er et avgjørende steg for å nå gjenvinningsmålene.

– Områ er sirkulær økonomi i praksis. Nå blir det vår jobb å fylle det med innhold. Vi må sørge for at plasten kommer hit og ikke i restavfallet og til forbrenning, uttaler Hansen.

Ikke-gjenvinnbar emballasje

Årets rapportering viser ifølge Plastretur til at Norge fortsatt har en vei å gå. En del plastemballasje er ikke egnet til materialgjenvinning. Årsakene som trekkes frem er blant annet matsikkerhet og holdbarhet. Ifølge pressemeldingen har norske produsenter forbedret gjenvinnbarheten gjennom initiativer som Plastløftet og Gjenvinningskalkulatoren.

– Det er imidlertid mer potensiale her, sier Ingvaldsen.

Produsentansvarsselskapet slår i pressemeldingen fast at tre grep er nødvendige for å håndtere utfordringene: mer plast ut av restavfallet, mer gjenvinnbar emballasje og økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer. Emballasjeforordningen stiller krav om langt mer bruk av gjenvunnet plast.

– Gjenvinningsmålene løses ikke av ett ledd i kretsløpet. Hele verdikjeden må levere, fra emballasjedesign til innsamling og gjenvinning, sier Ingvaldsen.