NORSK ØKONOMI I UROLIG FARVANN

Han er seniorrådgiver ved analyseavdelingen i Virke, og presenterer under medlemsmøtet i Stiftelsen Elektronikkbransjen den 26. mai et makroøkonomisk overblikk. Lasse André Paulsen tegner et bilde av en norsk økonomi som har vært gjennom en rekke påfølgende forstyrrelser siden pandemien, og som nå møter ny global uro.

Norge har opplevd den høyeste prisveksten på 40 år, målt ved konsumprisindeksen. Prisdata fra Statistisk sentralbyrå viser at prisveksten på norske varer og tjenester lenge har utviklet seg sterkere enn prisveksten på importerte varer.

– Det betyr at det ikke er utenlandske prisimpulser som er den primære driveren. Likevel har god lønnsomhet i eksportindustrien bidratt til å holde lønnsveksten oppe, også i skjermet sektor som ikke har tilsvarende lønnsomhet, noe som bidrar til å legge press på marginer og priser i innenlandske sektorer, sier Paulsen.

Han viser til at forbruket under pandemien ble vridd fra tjenester mot varer, noe som skapte press i varemarkeder internasjonalt. Forstyrrelser i verdikjedene forsterket prisveksten, og deretter kom Ukraina-krigen med kraftig oppgang i energi- og råvarepriser.

– Under pandemien var man redde for hva som ville skje når samfunnet åpnet opp igjen. Derfor ble rentene satt ned til null, og man ga store støtteordninger til næringslivet. Dette ga veldig mye stimulans, så når samfunnet åpnet opp igjen, og ting normaliserte seg ganske raskt, ga det stort press i arbeidsmarkedet og lønnsveksten kom opp. Dette har på en måte bidratt til at inflasjonen har holdt seg oppe, selv om den har kommet ned fra de høyeste nivåene vi så, sier Paulsen.

Renter og kronekurs

For å få prisveksten ned mot to-prosentmålet har Norges Bank økt styringsrenten markant. Paulsen peker på at rentetopper trendmessig hadde blitt lavere for hver syklus frem til pandemien, men at dette nå har endret seg. Økte forsvarsutgifter i Europa, og store budsjettunderskudd i USA, trekkes frem som strukturelle årsaker til at de lange rentene globalt har steget.

– De lange rentene, altså tiårige statsobligasjonsrenter, sier noe om hva markedet oppfatter som et normalt rentenivå. Og det er markedets syn at det ikke lenger er normalt å ha lave renter. Det er ikke slik at markedet priser inn at rentene skal raskt ned igjen, sier Paulsen.

Han viser til at kronen har styrket seg fra svake nivåer, også mot euro, opp om lag åtte prosent handelsvektet fra årsskiftet.

– Kronen er særlig styrket mot dollaren, som delvis forklares av at dollaren generelt har svekket seg etter at Trump kom tilbake til Det hvite hus, sier Paulsen.

Han fortsetter:

– Med en sterkere krone blir det billigere å importere. En sterkere krone gjør deler av jobben for Norges Bank. Lønnsveksten via frontfaget vil også moderere seg med den type kronekurs vi har nå, relativt til det vi har hatt de siste årene.

Global handelspolitikk

Usikkerheten i verdensøkonomien har nådd historiske høyder. Under Trumps andre periode har usikkerheten, målt etter omtale i mediene, nådd det høyeste nivået siden 1960-tallet. Paulsen mener Trumps tollpolitikk som tilnærming til handelsunderskudd bygger på en feilslutning.

– Underskudd på handelsbalansen speiler i stor grad et spareunderskudd. Å legge toll på varer uten å gjøre noe med de underliggende spareunderskuddene, gir ikke annen effekt. Normalt ville dollaren styrke seg og motvirke effekten av økt toll. Hvis valutaen isteden svekker seg går prisene opp, og effektene motvirkes på den måten, sier Paulsen.

Et tredje usikkerhetsmoment er presset mot uavhengige sentralbanker. Paulsen beskriver dette som et brudd med konvensjonell tenkning.

– Man setter opp renten når økonomien støter mot kapasitetsgrenser, og setter den ned når man trenger å stimulere. Det at Trump har angrepet sentralbanken har trolig forsterket uroen, der lange renter har gått opp, aksjemarkedet har gått svakt i USA i forhold til andre land, og dollaren har svekket seg, sier Paulsen.

Forbruk og boligmarked

Forbrukertilliten blant norske konsumenter falt markant gjennom det Paulsen omtaler som dyrtiden, i større grad enn under finanskrisen. Likevel har det private forbruket økt i takt med at kjøpekraften har bedret seg, og privat forbruk er nå den viktigste vekstdriveren i norsk økonomi. Spareraten til norske husholdninger har normalisert seg og ligger nær gjennomsnittet for perioden før pandemien.

Boliginvesteringene har falt med nær 30 prosent siden toppen, drevet av renteoppgang og svekket kjøpekraft. Byggekostnadene har økt kraftig over tid, og prisene på nye boliger har steget mer enn prisene på brukte boliger, noe som har vridd etterspørselen mot bruktboligmarkedet.

– Renteoppgangen gjør det dyrt å finansiere prosjekter. Når du er usikker på din egen økonomi, er du nok mer tilbøyelig til å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt og sitte og vente på å overta. Usikkerhet og svekket kjøpekraft har bidratt til å dempe aktiviteten i nyboligmarkedet, sier Paulsen.

Detaljhandelen

I detaljhandelen, målt uten drivstoff og biler, har volumveksten kommet tilbake etter en periode med negativ utvikling da kjøpekraften falt. Paulsen viser til at Statistisk sentralbyrås netthandelsstatistikk bare omfatter aktører med netthandel som sin primære næringskode, men at byrået fra inneværende år vil innlemme netthandel i bransjestatistikken.

– Dette vil gi et vesentlig mer fullstendig bilde, mener Paulsen.

Han fortsetter:

– Skillet mellom fysisk butikk og nett blir mindre viktig. De som kombinerer fysisk butikk og nett, vinner på bekostning av rene nettaktører.

For dagligvare ventes lavere verdivekst, primært som følge av lavere prisvekst på mat og drikke. Privatsegmentet for byggevarer har hatt gått kraftig tilbake når man korrigerer for pris i årene etter pandemien. Dette markedet skal nå ha snudd.

For elektronikkbransjen er det fortsatt noe statistisk usikkerhet knyttet til fjorårstallet. Paulsen venter likevel god verdivekst, begrunnet med bedret kjøpekraft, selv om et svakt nyboligmarked trekker litt i motsatt retning. Møbler er også en kapitalvarebransje der bedring ventes fra lave volum i takt med økt kjøpekraft.

– Samlet sett ventes litt lavere verdivekst i detaljhandelen i år enn i fjor, men en ganske god utvikling. Sterkere volum og svakere prisvekst enn vi har sett de senere årene er hovedscenarioet, men det er mulighet for noe sterkere prisvekst, sier Virkes mann.