FORBRUKERVERN I DET GRØNNE SKIFTET

Stortinget behandler i disse dager et lovforslag om endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven (Prop. 38 LS), med mål om å gjennomføre EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. For elektronikkbransjen betyr dette nye krav til markedsføring, produktinformasjon og salg – både i butikk og på nett.

Bakgrunnen er EUs direktiv 2024/825, som skal bekjempe grønnvasking og førtidig produktsvikt, og samtidig gi forbrukerne bedre informasjon om hvor lenge produkter kan forventes å vare og om de kan repareres. For elektronikkbransjen – som selger produkter der holdbarhet, oppdateringer, reparasjon og reservedeler er sentrale spørsmål – er dette særlig viktig å følge med på.

Krav til miljøpåstander

Reglene for hva som er tillatt å si om et produkts miljøegenskaper blir tydeligere og strengere. Proposisjonen innfører nye definisjoner av blant annet miljøpåstand, generell miljøpåstand, bærekraftsmerke, sertifiseringsordning, holdbarhet, programvareoppdatering, forbruksvare og funksjonalitet.

Generelle påstander som «miljøvennlig», «grønn», «klimavennlig» og «CO₂-vennlig» vil fremover være risikable dersom de ikke er tydelig spesifisert eller vist med dokumenterbare resultater som faktisk skiller produktet fra gjennomsnittet. Det blir også forbudt å fremsette en miljøpåstand om hele produktet eller hele virksomheten dersom påstanden bare gjelder ett bestemt aspekt ved produktet eller én bestemt aktivitet i virksomheten. Vil man fremheve at et produkt er energieffektivt, bør man si nettopp det – presist og dokumenterbart.

Bærekraftsmerker får også nye spilleregler. Det blir forbudt å vise frem et bærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller etablert av offentlige myndigheter. Dette kan få betydning for egenproduserte merker, ikoner og symboler som brukes i markedsføringen.

Opplysningskrav ved salg

De kanskje mest aktuelle endringene for bransjen er de nye informasjonspliktene før avtaleinngåelse. Forbrukere skal få tydeligere informasjon om den lovbestemte ansvarsperioden for at varen skal være kontraktsmessig, ved bruk av en harmonisert melding. I Norge er dette særlig relevant fordi forbrukerkjøpsloven fortsatt har en reklamasjonsfrist på to år, som utvides til fem år dersom varen eller deler av den er ment å vare vesentlig lenger.

Dersom produsenten tilbyr en kommersiell holdbarhetsgaranti uten ekstra kostnad som gjelder hele varen og varer mer enn to år, skal dette synliggjøres med en harmonisert etikett. Denne etiketten gjelder altså ikke alle garantier, men den særlige typen produsentgaranti som gjelder holdbarhet, hele varen og mer enn to år.

For varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester skal forbrukeren også få opplysninger om minimumsperioden produsenten eller leverandøren leverer programvareoppdateringer, forutsatt at opplysningene er gjort tilgjengelige for selgeren. Reparerbarhet blir også en del av opplysningene som skal gis. Der EU har fastsatt reparasjonsscore, skal denne oppgis; foreløpig gjelder dette smarttelefoner og nettbrett. Hvis reparasjonsscore ikke er relevant, skal det i stedet gis opplysninger om reservedeler, anslåtte kostnader, bestillingsprosedyrer, reparasjons- og vedlikeholdsveiledninger og eventuelle reparasjonsbegrensninger, forutsatt at produsenten har gjort opplysningene tilgjengelige.

Harmonisert melding og etikett

Proposisjonen innfører to nye standardiserte informasjonselementer: en harmonisert melding om den lovbestemte ansvarsperioden og en harmonisert etikett for kommersiell holdbarhetsgaranti. Den harmoniserte meldingen skal minne forbrukerne om reklamasjonsretten, mens den harmoniserte etiketten skal gjøre det enkelt å identifisere varer som er dekket av en relevant kommersiell holdbarhetsgaranti.

I fysisk butikk kan den harmoniserte meldingen for eksempel vises på en plakat på veggen eller ved kassen, mens den ved nettsalg kan vises som en generell påminnelse på nettsiden. Etiketten kan på sin side plasseres på emballasjen, på hyllen eller ved siden av produktbildet ved nettsalg. Utformingen av melding og etikett er fastsatt av EU-kommisjonen i gjennomføringsforordning (EU) 2025/1960, som departementet vil innarbeide i norsk rett gjennom forskrift.

Svartelisten utvides

«Svartelisten» over handelspraksis som alltid er ulovlig, utvides med tolv nye punkter. For elektronikkbransjen er særlig reglene om programvareoppdateringer, holdbarhet, reparasjon og forbruksvarer relevante.

Det blir blant annet forbudt å holde tilbake informasjon om at en programvareoppdatering vil ha negativ innvirkning på funksjonen til varer med digitale elementer. Det blir også forbudt å fremstille en programvareoppdatering som nødvendig når den kun forbedrer funksjonaliteten. Videre rammes kommersiell kommunikasjon om varer med egenskaper som begrenser holdbarheten, feilaktige påstander om holdbarhet, uriktige påstander om reparerbarhet og praksis som får forbrukeren til å bytte eller etterfylle forbruksvarer tidligere enn teknisk nødvendig. Det blir også forbudt å holde tilbake opplysninger om at funksjonaliteten svekkes ved bruk av forbruksvarer, reservedeler eller tilbehør som ikke er levert av originalprodusenten, eller feilaktig hevde at slik svekkelse vil skje.

Netthandel får egne plikter

For nettaktører kommer det i tillegg krav om informasjon om miljøvennlige leveringsalternativer der dette tilbys. Det innføres også en elektronisk angrefunksjon – en «angreknapp» – for fjernsalgsavtaler inngått via nettbaserte grensesnitt. Funksjonen skal gjøre det mulig for forbrukeren å angre avtalen like enkelt som den ble inngått, og den skal være tydelig merket, lett tilgjengelig og tilgjengelig frem til angrefristens utløp.

Samtidig er det viktig å merke seg at akkurat denne regelen kan få utsatt ikrafttredelse. Departementet skriver at det kan være aktuelt å gi utsatt ikrafttredelse for forslaget om angreknapp i angrerettloven, og at tilsvarende kan gjelde for andre deler av regelverket.

Hva bør bransjen gjøre nå?

Departementet tar sikte på at hoveddelen av regelverket skal gjelde fra 27. september 2026, men dette forutsetter at direktivet formelt innlemmes i EØS-avtalen og at Stortinget samtykker. Nærmere ikrafttredelsesdato vil bli vurdert etter Stortingets behandling, og lovforslaget åpner for at de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid. Det kan også bli aktuelt med utsatt ikrafttredelse for forskriften om harmonisert melding og etikett dersom EØS-tilpasningsarbeidet ikke er ferdigstilt i tide.

Vi vil anbefale medlemmene å starte forberedelsene nå. Gå gjennom miljø- og bærekraftspåstander i markedsføring, e_2026_mballasje, butikkmateriell og nettbutikk. Kartlegg hvilken dokumentasjon dere har om holdbarhet, programvareoppdateringer, reparasjon, reservedeler og garantier. Ta også dialogen med leverandører og produsenter om hvilken informasjon de kan gjøre tilgjengelig.

Det nye regelverket vil kreve tilpasning, men gir også en mulighet. Departementet antar at klarere og harmoniserte regler kan ha positiv effekt på konkurransen og være en fordel for seriøse aktører. Aktører som leverer ærlig, dokumenterbar og relevant produktinformasjon, vil stå sterkere i konkurransen om forbrukernes tillit.

Stortinget behandler lovforslaget i juni 2026, og vi følger saken videre.