Norgessjef Knut Grimstad (t. v.) og konsernsjef Henrik Aronsson i Elon. Foto: Stian Sønsteng
Elon har ikke vært lønnsomt siden 2022. Nå jobber konsernsjef Henrik Aronsson med å snu resultatet og rydde opp i styringsstrukturen.
Elon-gruppen har vært gjennom en krevende periode
med ulønnsom drift, uoversiktlig butikkstruktur og svak markedsforståelse.
Konsernsjef Henrik Aronsson tiltrådte for åtte måneder siden, er klar på hvilke
utfordringer selskapet har stått overfor, og sier han parallelt har jobbet med selskapsstyring
og lønnsomhet.
– Det har vært en turbulent start. Relativt raskt etter at
jeg begynte fikk vi mye å håndtere innen styring og kontroll, der det fantes
mye gammelt å ta tak i. Selskapet har ikke har vært lønnsomt siden 2022, og vi
kan se tilbake på tre år med negativt resultat, sier Henrik Aronsson til
fagbladet Elektronikkbransjen.
Etter at Hans-Eric Schultz gikk av som norgessjef har salgssjef
Knut Grimstad fungert i stillingen. Han har ifølge Aronsson gjort det så bra at
løsningen nå blir permanent.
Norge krever lokal kunnskap
Vi møter de to den første uken i mai, under
opplæringsmessen Elon Expo i Örebro.
Aronsson beskriver Norge som Europas mest
sentraliserte marked, der to aktører har nesten 90 prosents markedsandel. Han
mener Elons tidligere ledelse undervurderte denne strukturen.
– Et typisk svensk feil er å gå inn i for eksempel Norge og
tenke at dette kan vi nok drive fra Sverige. Og vi sender dit en eller annen
svensk kar. Det fungerer ikke sånn, verken i Norge eller Sverige eller Danmark.
Man trenger lokal kjennskap, man trenger kjennskap om butikkene, markedet, folket
og leverandørene.
Knut Grimstad har jobbet i bransjen siden 1999 og i
organisasjonen i Norge siden 2007. Han trekker frem at rammene nå er klarere
enn noensinne.
– Dette er den største endringen i selskapet, og det er en
veldig stor fordel siden det gir oss et handlingsrom som er veldig klart og
tydelig. Dermed blir det enkelt å ta de riktige avgjørelsene, sier Grimstad.
Færre, men bedre butikker
Elon har 330 butikker i Sverige, noe Aronsson
beskriver som en overetablering. Antallet er ikke et resultat av markedets
etterspørsel, men av tidligere sammenslåinger. Som eksempel trekker Aronsson
frem en by med 25.000 innbyggere og fire Elon-butikker.
– Byens samlede investeringer i hjemmeelektronikk og
hvitevarer må deles på fire, samtidig som kostnadene må ganges med fire. Det er
ingen økonomi i det. Da er det bedre å lage én butikk og sørge for at den har
full bredde, sier Aronsson.
– Hvilken posisjon har Elon i det norske markedet?
– Vårt konsept er å være lokale, nær kunden. Vi har mindre
enheter, og det skal vi kunne forsvare med å ha en mer effektiv drift og la mer
av pengene tilfalle medlemmene. Utfordringen er hvis butikkene er for små, siden
kostnadene har gått opp, sier Grimstad.
Museum kontra butikk
Aronsson er positiv til Elons butikkonsept «Velkommen
hjem», men mener det trenger justeringer for å bli mer salgsdrivende. Han
bruker matvarebransjen som sammenligningsgrunnlag.
– «Retail is dying», ble det sagt for noen år siden. Og så
har noen andre sagt: «Boring retail is dying». Og jeg er sånn: ja, faen, det
ligger noe i det der. Hvis butikkene blir for fine blir de nærmest som dukkehus
og museum. Det er «boring retail», og det kan vi ikke holde på med. En god
butikk bør ha et naturlig løp, slik at kunder ledes gjennom lokalet på en
gjennomtenkt måte, og det må skje ting i butikken, sier Aronsson til fagbladet
Elektronikkbransjen.
Kjøkken blir viktigere
Elon satser videre på kjøkkenkonseptet Nordanro,
som finnes i variantene Premium, Flex og nye fronter, samt en fjerde variant
kalt Flex Express, tilpasset mindre butikker. Grimstad sier konseptet er
lansert i et tjuetalls butikker i Norge.
– Konseptet er sterkt. Men, det er klart, det må modnes i
markedet. Vi ser at de butikkene som gjør dette grepet har dedikert personell
som lykkes over tid, men det krever en investering, sier Grimstad.
Aronsson påpeker at hvert kjøkken i gjennomsnitt selger
mellom fire og fem hvitevarer, og at kjøkken dermed er strategisk viktig for
hvitevaredelen av sortimentet.
– Velkommen hjem og Nordanro passer ganske bra sammen. Før i
tiden var husets midtpunkt stua og den nye TVen. Nå har det flyttet seg mer og
mer til kjøkkenet, sier konsernsjefen.
Egne merker med måte
Aronsson mener egne varemerker fortsatt vil spille
en viktig rolle, men advarer mot at de blir for dominerende.
– De får ikke bli for viktige. Våre leverandører
representerer fantastiske og etablerte merker som er utrolig dyktige på det de
gjør, og det er klart at vi hele tiden må selge deres produkter og deres innovasjoner,
siden de driver folk til butikkene våre, sier Aronsson.
Han kommer selv fra leverandørsiden, etter et antall år i
Samsung.
– Derfor kjenner jeg også godt til konkurrentene våre. Vi
tilhører en liten bransje, og jeg vil derfor gjerne både hilse til våre
konkurrenter, samtidig som jeg retter en stor takk til våre egne butikker og
leverandører for tålmodighet og støtte i omstruktureringsprosessen vi er inne
i, sier Aronsson.