STRØMMING OG STRØMRENS VED HIFI-ASYLET

Det sier innehaver Geir Tømmervik ved Oslo Hi-Fi Center.

På butikkens nettsider presenteres han som Ståle krapyl, som i Øystein Sundes låt fra 1979 driver «Byens HiFi-asyl». Butikken i Dronning Mauds gate 1-3 skal da også ha vært direkte inspirasjon til teksten, og vi møter Tømmervik midt i mars på butikkmessen Vårpuls, som Oslo Hi-Fi Center har arrangert siden 2008.

– Dette er et viktig arrangement for oss. Det startet med Høstpuls, som ble så populært at vi også begynte å arrangere en messe på våren. Her får vi samlet leverandørene våre fra hele verden, og de får møte kundene våre, sier Geir Tømmervik.

Han har siden 1986 vært innehaver av Oslo Hi-Fi Center.

– Vi følger bransjetallene, på godt og vondt, men tjener fortsatt penger.

– Hvordan utvikler interessen for hifi seg?

– Den er like stor som tidligere, men også vi merker at folk har fått dårligere råd. Noen merker har rett og slett blitt for dyre. Dette har med kronekursen og gjøre, samt at mange av fabrikkene ute i Europa har satt opp prisene for å dekke inn sine salgstap.

Lavere marginer

– Hvilke konsekvenser får dette for dere?

– Vi kan ikke sette opp prisene like mye, og må klare oss med lavere marginer. Derfor satser vi på merker som ikke opererer med før-priser, og gjerne leverandører som selger i japanske yen, som i forhold til den norske kronen har vært relativt stabilt, sier Tømmervik.

Han innrømmer at Oslo Hi-Fi Center i økende grad henvender seg til spesielt interesserte.

– Til oss kommer musikkentusiastene. Vi har trappet ned salget av hodetelefoner og blåtannhøyttalere, for å kunne ta oss bedre av de genuint interesserte hifi- og musikkundene.

Stadig eldre kunder

Da fagbladet Elektronikkbransjen intervjuet Tømmervik under Vårpuls 2017, uttalte han at de som kjøper god hifi blir stadig eldre.

– Snittkunden vår er 55 år, og vi sliter litt med å rekruttere gutter og jenter fra 18 år og oppover, sa Tømmervik den gang.

Sju år senere forsøker han fortsatt å knekke denne koden.

– Snittalderen på kundene er vel blitt 60 år. Det er voksne folk som kjøper hifi, og hele bransjen kunne nok blitt bedre til å kommunisere med yngre mennesker. Problemet er at folk ikke leser hifi-blader lenger, og at det er utfordrende å finne kundene på nettet.

– Hvor hører de yngre musikk?

– Mest i ørepropper og hodetelefoner. Dermed går de glipp av følelsen av å sitte i en konsertsal. Når du presser lyden inn i hodet blir det en helt annen og fattigere opplevelse.

Konsertfølelse:16.000,-

– Hva er den rimeligste prisen du kan tilby en konsertfølelse for?

– KEF LS50 Wireless II koster 30.000 kroner paret, og hvis du setter dem opp riktig får du absolutt en god konsertopplevelse. Enda rimeligere er KEF LSX II, til 16.000 kroner paret, som gir imponerende god lyd til denne prisen. Vi ønsker hele tiden å finne noe som er bra nok, og KEF er i ferd med å lage aktive høyttalere som er utrolig bra til en hyggelig pris.

– Hvis man skal bevege seg ett nivå opp?

– Vi har i mange år samarbeidet med danske Raidho Acoustics, der du kan få et par stativhøyttalere til 30.000 kroner. Koplet til en Rega-forsterker til 16.000 kroner har du et vanvittig bra anlegg til 46.000 kroner, sier Tømmervik.

Martin Logan og Rega

Assisterende butikksjef Mathias Beck foreslår denne pakken, dersom man vil gå enda et hakk opp:

– Naim Uniti Atom koster 33.000 kroner, og gjør alt. Den strømmer, har DAC, forforsterker og effektforsterker, i et elegant kabinett. Med Focal Aria Evo X No1, et sett stativhøyttalere til 20.000 kroner som faktisk har norgespremiere her på Vårpuls, har man et komplett og fantastisk stereoanlegg til 53.000 kroner, sier Beck.

Fagbladet Elektronikkbransjen møtte ham første gang hos Oslo Hi-Fi Center i 2012 som ung lydentusiast, og siden i 2019 da han var blitt butikkselger.

Innehaveren av byens hifi-asyl høyner med 37.000 kroner for denne kombinasjonen:

– Et par Martin Logan elektrostater til 65.000 kroner, og en Rega-forsterker til 25.000 kroner.

Flere strømmer hifi

– Hvor vanlig er strømming blitt blant hifi-entusiastene?

– Mange strømmer, men vi har også en fast kundebase som bruker vinylspillere. De to formatene gir ulik lyd, sier Beck.

– Hvordan vil du beskrive forskjellen?

– Det blir som å sitte foran en peis, sammenlignet med panelovner. Panelovner gir jevnere varme, men den ekstra peiskosen får du med vinyl. Stadig flere strømmer. Lyden er blitt utrolig bra, man kan få fantastisk god strømmelyd i et seriøst stereoanlegg. Det er ikke mange år siden dette var vanskelig, sier Beck.

– Hvilke strømmetjenester anbefaler dere?

– Tidal, samt relativt nye Qobuz som har mye klassisk musikk og ekstremt god lydkvalitet. Mange bruker også Spotify, som også er blitt bra, og ikke minst har et stort bibliotek, sier Beck.

Moon North 791

Som et godt strømmeprodukt, trekker han frem Moon North 791 fra kanadiske Simaudio. Dette er en forforsterker med nettverksspiller til 231.000 kroner.

– Den har nye kretser som gir mindre støy, takket være en helt ny teknologi de har arbeidet mye med, og vi selger den gjerne med effektforsterkeren 761 til 201.000 kroner, sier Beck.

Som et rimeligere alternativ, trekker han frem 600-serien fra Moon, med en integrert forsterker til 158.000 kroner og en separat strømmer og DAC til 170.000 kroner.

– Hvor mye koster et gjennomsnittlig hifi-anlegg hos dere?

– Godt over 100.000 kroner, men det vi selger gir uansett verdi for pengene. Hifi dreier seg ikke så mye om pris, men om teknologi. For eksempel får man med Raidho og Martin Logan en luftig og åpen lyd, siden de bruker båndelementer som gir en mye mer høyoppløst lyd, sier Tømmervik.

Adyton siden 1980

– Du har kunder som bruker adskillig mer penger enn dette?

– Adyton-anlegget vi sitter ved siden av koster fem-seks millioner kroner, med en dCS-rigg til 1,3 millioner, produsert i Storbritannia. Dette er kanskje det råeste du får innen digitalteknikk i dag, og den europeiske salgssjefen som er her i dag sier de har ett problem; prisen er for lav for Asia. Det hele er drevet av en Adyton Cordis 3.4-forsterker, som spiller på MK2-versjonen av Adyton Gracili-høyttalerne i og dypbasshøyttalerene Adyton Impelia. Disse selger vi rett fra fabrikk i Trøndelag, sier Tømmervik.

Selv begynte han å selge Adyton i 1980, ved Musikksentret i Trondheim. Dette fortsatte han med da han tok over Oslo Hi-Fi Center, og siden 1995 har han eid varemerket Adyton gjennom et investeringsselskap.

Produsert i Trøndelag

– Merket er basert på en rekke underleverandører, som produserer elementer eller større enheter for oss, og settes sammen i Nord-Trøndelag, sier Tømmervik.

– Hva har det å si at Adyton er et norsk merke?

– De som velger konkurrentene gjør kanskje dette fordi de har et kjent internasjonalt navn, men mange setter også pris på at Adyton er norsk.

– Hva er forskjellen på produktene du selger i dag, sammenlignet med i starten?

– Det er ikke store forskjellen. Utviklingen har vært mest på det digitale, og for å ta Adyton som et eksempel ble teknologien til dette merket berømt allerede i 1979, sier Tømmervik.

Ved Oslo Hi-Fi Center er det i dag åtte ansatte.

– Hvilken posisjon har dere i Norge?

– Vi er fortsatt den største butikken som selger topp-hifi i Norge. Folk stoler på oss, og vi har vært her lenge. Vi ansetter bare entusiaster. Alle som arbeider her i dag er tidligere kunder hang her så lenge at de til slutt ble ansatt, sier Tømmervik.

Kontroll på strømmen

– Hva er det viktigste budskapet du har til kundene dine?

– Hvis man skal ha bra lyd, må man få kontroll på strømkvaliteten. Den er ekstremt dårlig i Norge, og spenningen kan både være for høy og for lav. Watt er spenning ganger strøm, og når det blir mindre strøm skrur man opp spenningen i nettet. Dette er ikke bra for elektronikken, så det viktigste vi selger nå er gode strømstabilisatorer. Dette er litt kontroversielt, og mange tror det bare er å kople en testvinner rett i veggen. Strømmen er blitt så mye dårligere, at vi nå har kommet med en ny versjon av Adyton Isovolt 6K. Kopler du den til et eldre og kanskje ikke så godt anlegg, begynner det faktisk å låte bra. Denne koster 116.000 kroner, men vi har rimeligere og gode nok alternativer fra 20.000 kroner, og fra Isotek har vi løsninger helt ned til 5.000 kroner. Det vi selger mest av her ved Oslo Hi-Fi Center, og som gjør at vi er markedsledere, er gode strømrensere, sier Tømmervik.

Isotek Isoplug

– Er dette en salgshistorie det er vanskelig å overbevise kundene om?

– Vi har gode demonstrasjonslokaler, der man faktisk får høre forskjellen, så dette er enkelt. Men, det kan være tungt å snakke om strøm. Enkelte tror det holder med et overspenningsvern i sikringsskapet, men det er der for å forhindre brann. Du må i tillegg ha et finvern ved hvert apparat, og det bør faktisk også inneholde et støyfilter. En typisk støyprosent i det norske nettet er rundt 80 prosent, i tillegg til nettfrekvensen. Vi mener det begynner å låte dårlig ved fem prosent. Vi har til og med et produkt som er utviklet for Norge, Isotek Isoplug, til 1.400 kroner, som er genialt bra. Dette er mitt viktigste budskap til hifi-interesserte; fjerner du strømstøyen, får du bedre romakustikk. Støyen skaper resonanser på nettet, og lager ukontrollerte resonanser som trigger dårlig akustikk. Isotek Isoplug er så bra at uansett hvilken strømrenser du har fra før, vil den forbedre lyden. Strømmen i Norge er så dårlig, at du må forbedre den minst i to trinn.

Hifi-havari

– Er det mange kunder som kjøper et dyrere hifi-anlegg hos dere, som ikke har en strømrenser?

– Det skjer knapt. 70 prosent av alle havarier vi har på hifi er direkte relatert til strømnettet, og overspenningsvern er selvsagt også viktig.

– Er det noe folk kan gjøre med strømmen hjemme?

– De kan legge opp en egen og jordet kurs til stereoanlegget, slik at man slipper å få med seg problemer fra resten av huset. Folk som har det nye TN-nettet med 400 volt kommer bedre ut av det, siden de slipper å få med seg støyen fra naboen. Problemene halveres, men er fortsatt definitivt til stede. Hvis man ser på internasjonale tester, er det brukt gode kabler og strømrensere til flere hundretusen kroner, for å kunne teste hvor bra utstyret faktisk er. Hva skal man med en Ferrari uten vei? sier Tømmervik.

I tillegg til å få kontroll på strømmen, anbefaler Tømmervik sine kunder å gjøre noe med strømmekvaliteten.

– Når man strømmer musikk, er det også viktig å rense nettet etter ruteren. Dette gjøres med en liten boks som reklokker signalet slik at det blir helt rent, og her tilbyr vi flere løsninger i ulike prisklasser. Da får du hørt det du har betalt for, og strømmelyden blir av en helt annen verden, sier Tømmervik.

Rimeligere kabler

– Historisk sett er det stilt spørsmål rundt hifi-bransjens fokus på kabler. Er dere like opptatt av dette som tidligere?

– Kabler er noe du må ha, og den bør ha lavest mulig motstand og kapasitans, som er et slags magnetfelt mellom ledere. En god kabel øker båndbredden. Når folk klager på strømmetjenester som Spotify, og synes de låter for komprimert, er det like mye anlegget som komprimerer. Det er ikke bare å kjøpe en dyr kabel; den må være riktig laget, og det har ikke så mye med pris og gjøre.

– Selger dere fortsatt mye dyre kabler?

– I disse krisetider selger vi ikke like mye dyre kabler som tidligere.

Låter bedre

– Det er viktigere å ha en god strømrenser?

– På hovedanlegget vårt her i butikken reduserte vi kabelbudsjettet til halvparten, etter at vi satte vi på den nye strømrenseren fra Adyton, og det låter fortsatt bedre. Kabler virker som et filter, og det kan ta bort skarp lyd, men det er feil å filtrere lyden med høyttaler- og signalkabler. Alle anleggene i butikken er satt opp med strømrensere, med rimeligere kabler enn tidligere, og det er ingen av hifi-leverandørene våre som har klaget på dette.

– Hvor mye rimeligere er kablene dere selger i dag?

– En god og balansert XLR-signalkabel, som ikke filtrerer lyden for mye, koster fra 5.000 til 10.000 kroner, og da får du også kabler som ikke korroderer.