Forsiden på Radiohandleren nr. 1/1945.

BRANSJEN FRA 1924 TIL 1946

Samtidig med oppseilingen av andre verdenskrig, skilte leverandører og handlere lag i bransjeforeningen. Vårt historiske arkiv gir et innblikk i en dramatisk tid.

I 1939 kunne bransjeforeningen, som på dette tidspunktet het Norsk Radiohandels Landsforbund (N. R. L.), markere sitt 15 års-jubileum, og i flere utgaver dette året gikk bransjebladet gjennom foreningens historie. Ved etableringen i 1924 var både produsenter, grossister og detaljister med i foreningen, men få måneder før den tyske invasjonen i april 1940 skilte de lag.

I lys av at Norsk Musikkbransjeråd i januar 2017 ble innlemmet i Stiftelsen Elektronikkbransjen, trekker vi først frem en hilsen fra Olaf T. Ranum i Norges Musikkhandlerforbund i nr. 6/1939:

Olaf T. Ranum i Norges Musikkhandlerforbund hilste til NRL i anledning 15 års-jubileet i nr. 6/1939.
Olaf T. Ranum i Norges Musikkhandlerforbund hilste til NRL i anledning 15 års-jubileet i nr. 6/1939.

– Den konkurranse som radioapparatene til å begynne med bød musikkinstrumentene har gledelig nok mere og mere ophørt, og vi kan nu til og med merke at den musikk som bys publikum gjennem kringkastingen har stimulert trangen til selv å spille et instrument.

I nr. 7/1939 beskrives etableringen av NRL:

– Den 18. juni 1924 kl. 14 trådte 33 herrer sammen på Kristiania Børs for – som det står i protokollen – å «ta op til drøftelse spørsmålet om dannelse av en forening av radiointeresserte firmaer til ivaretagelse av standens interesser».

Norsk batterisuper anno 1925 var avbildet i nr. 7/1939, i anledning NRLs 15 års-jubileum.
Norsk batterisuper anno 1925 var avbildet i nr. 7/1939, i anledning NRLs 15 års-jubileum.

 

Møtet endte med at Norske Radioforhandleres Landsforbund enstemmig ble stiftet, og dette ble det første av en rekke navn på bransjeforeningen som i dag heter Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Verkstedene med fra 1946

Kaptein W. Mesterlin ble valgt til formann, og på en ekstraordinær generalforsamling i juli ble vedtektene vedtatt. Her deltok representanter fra 65 firma, og den gang – som i dag – var både produsenter, grossister og detaljister med. Siden januar 1946 har også verkstedene vært med i foreningen, da leverandører og handlere senere skilte lag har de vært organisert sammen med sistnevnte.

 

Kaptein W. Meisterlin var den første formann i Norske Radiohandels Landsforening (N. R. L.), som ble stiftet 18. juni 1924. Han satt i vervet til 24. april 1931.
Kaptein W. Meisterlin var den første formann i Norske Radiohandels Landsforening (N. R. L.), som ble stiftet 18. juni 1924. Han satt i vervet til 24. april 1931.

 

 

Det første arbeidsåret økte foreningen fra 64 til 139 medlemmer. Det ble holdt 21 styremøter og «utallige konferanser», og det rapporteres at Telegrafstyret og Krigkastingen har fulgt foreningens forslag når det gjelder avgiftene på radioapparater. Styret har dessuten «strevet meget» for å stoppe privatpersoners salg og bytte av apparater uten å betale avgifter, samt privatimport uten at stempelavgiften betales.

Vi kan nu til og med merke at den musikk som bys publikum gjennem kringkastingen har stimulert trangen til selv å spille et instrument

En komité var oppnevnt til å forhandle med Telegrafstyret om begrensning av autoriseringen av radioforhandlere. I oktober 1925 var 1048 firmaer autoriserte – derav hadde 95 firmaer tillatelse til å føre ustemplet materiell (engros-import). Foreningen fikk eneretten til salg av de autoriserte stempelmerkene, og hadde takket være dette «en liten inntekt som det året beløp sig til 560 kroner».

I gjennomgangen av landsforbundets historie i anledning 15 års-jubileet i 1939, nevner redaktør M. G. Kvaal også at det i 1926 ble vedtatt at bladet «Norsk Radio» skulle avhendes. Bladet ble året etter solgt til redaktøren, overingeniør Moe, etter omtrent ett års drift. Mer om dette bladet har vi ikke funnet i vårt historiske arkiv, som altså starter med etableringen av «Radiohandleren» i januar 1937, som medfører at fagbladet Elektronikkbransjen i år kan feire 80 år.

M. G. Kvaal hadde tidligere vært landsforbundets formann, og var redaksjonskomiteens formann da første utgave av Radiohandleren kom ut i 1937. Fra nr. 3 står han oppført som redaktør, en posisjon han hadde frem til 1948.
M. G. Kvaal hadde tidligere vært landsforbundets formann, og var redaksjonskomiteens formann da første utgave av Radiohandleren kom ut i 1937. Fra nr. 3 står han oppført som redaktør, en posisjon han hadde frem til 1948.

 

Splitte i 1938

I 1932 ble navnet endret til Norske Radiohandleres Landsforbund, med grupper med lokalforeninger og direkte medlemskap. Fabrikanter, importører og grossister ble en egen gruppe.

I sin tale under 60 års-jubileet til NRL i 1984 sa daværende styreformann Rolv Snare at Norske Radiofabrikanters Forbund ble dannet i 1934 da konkurransen mellom importører og fabrikanter ble stadig mer markant.

– Det første organiserte innkjøpssamarbeidet på handlersiden skjedde allerede i 30-årene. Hensikten var å få samme betingelser hos leverandørene som grossistene. Dette satte leverandørgruppen seg imot. Innkjøpssamarbeidet ble likevel etablert under navnet Norsk Radio Engros A/S. I 1936 ble forbundets navn igjen forandret, og da til Norsk Radiohandels Landsforbund. Samarbeidet mellom detaljhandelsgruppen og leverandørgruppen var etter hvert blitt stadig mer anstrengt. En skilsmisse var ikke til å unngå, sa Snare.

For hele Snares tale, som tar for seg NRLs historie frem til 1984, henviser vi til vårt historiske arkiv.

Daværende styreformann Rolv Snare under sin tale til NRLs jubileumsbankett i 1984. Han døde to år senere.
Daværende styreformann Rolv Snare under sin tale til NRLs jubileumsbankett i 1984. Han døde to år senere.

 

I nr. 6/1938 står det å lese at Radio-Leverandørenes Landsforbund (R. L. L.) «blev stiftet i generalforsamling fornylig». På denne tiden var det

340.562 radiolyttere i Norge. RLL har 28 medlemmer, og med i foreningen er «den overveiende del av radiofabrikanter, importører og grossister». Samtidig eksisterer Norske Radiofabrikanters Forbund, som siste gang nevnes i våre spalter i 1978, da Tandbergs Radiofabrikk tar over sekretariatet samtidig med at Radiofabrikkenes Pantentkontor nedlegges. Handlerforeningen drives videre under navnet Norsk Radiohandels Landsforbund.

Otto S. Knudsens annonse i nr. 3/1943, to år etter bestemmelsen kom om at det kun var NS-medlemmer som fikk ha radio.
Otto S. Knudsens annonse i nr. 3/1943, to år etter bestemmelsen kom om at det kun var NS-medlemmer som fikk ha radio.

 

1939-1940

I 1939 er bransjebladet i sin tredje årgang, og nr. 9 kommer ut i desember. Da er det gått tre måneder siden Tyskland den 1. september angrep Polen med den etterfølgende konsekvens at Storbritannia og Frankrike den 3. september erklærte Tyskland krig. Den 17. september rykket russerne inn i det østlige Polen, og den 30. september gikk Sovjetunionen til angrep på Finland.

– Vi håper 1940 snart må bringe en lykkelig avslutning på det redselsvelde som nu hersker omkring oss, står det i bladet.

Nr. 1/1940 bar tydelig preg av situasjonen i Europa.
Nr. 1/1940 bar tydelig preg av situasjonen i Europa.

 

Når nr. 1/1940 kommer ut i januar, heter det:

– Når Landsforbundet for snart to år siden gikk over til å bli et rent detaljhandlerforbund, som leverandørfirmaer ikke lenger kan være medlem av, reistes samtidig et naturlig ønske om å bringe forbundets navn i bedre samsvar med forbundets endrede egenart uten dermed å gi slipp på det tradisjonsrike N. R. L. Denne sak har fått en heldig løsning på den måten, at forbundet ved årsskiftet tok navnet Norske Radioforhandleres Landsforbund.

Handlerforeningen tar altså tilbake det første navnet på forbundet. Dette er tre måneder før Tyskland den 9. april går til angrep på Danmark og Norge, men Riksmessen i Leipzig som åpner 3. mars får likevel bred omtale.

Samtidig står det:

– Myndighetene ber om at bladene viser forsiktighet i omtale av årsberetninger og utsyn over norsk handels- og industrivirksomhet. Der tales og skrives så altfor meget i dette land, selv veggene har ører (...). Vi skal såvist ikke røpe hemmeligheter. Det nytter dog neppe å legge skjul på den kjensgjerning at omsetningen i radiobransjen stort sett var noenlunde tilfredsstillende i året som gikk. Importtallene var noe lavere enn for 1938, men ikke så svært meget. Den innenlandske tilvirkning holdt sig bra oppe og har tatt sikte på å gjøre sig mest mulig selvhjulpen fremover. Selv om morgendagen alltid er uviss, arbeids det planmessig og målbevisst på å møte fremtidens krav. Den menneskelige optimisme er ukuelig, den skaper vår utrolig hurtige tilpasningsevne og bærer menneskeheten videre frem over selv de mest oprørte oceaner av elendighet, dumhet og forbrytelse.

Nr. 2 og 3 kommer ut i februar og mars 1940, er begge på bare 16 sider, og nevner knapt krigen i Europa. Derimot refereres det i nr. 2 til et vedtak i Oslo Radiohandleres forening der det henstilles til fabrikantene om å «ta et lite pust i bakken før de sender nye modeller på markedet, da dette for nærværende har mere enn nok med å fordøie de modeller som allerede er bragt frem».

Vi håper 1940 snart må bringe en lykkelig avslutning på det redselsvelde som nu hersker omkring oss

Skjebnetung dag

Så blir det stille på bladfronten, til nr. 4 kommer ut i august. Vi gjengir hele lederen til redaktør M. G. Kvaal:

– Det forrige nummeret av Radiohandleren lå på ekspedisjonens bord ferdig til avsendelse hin tirsdag morgen den 9. april 1940 som så uventet skulde bli en av de mest skjebnetunge dager i Norges rikes tusenårige saga. Hvor mange av abonnentene som fikk vårt lille hefte til slutt vet vi ikke, alle fikk annet å tenke på, og vi har ikke kunnet komme igjen før nu.

Stillingen i sin helhet idag må vel sies å være bedre enn ventet og fryktet. Takket være et fast grep om administrasjonen har det lykkes å bevare orden og ro – til slutt også å begynne å få oversikt. Administrasjonsrådet (fylkesmann I. E. Christensen, formann, direktør Jahn, professor Bache-Wiig, professor Seip, dosent Mork og stadsfysikus Diesen) med de av Rådet oprettede organer – særlig Nevnden for industri og omsetning – har vist en evne til besluttsomme tiltak som har smittet på befolkningen og gitt næringslivet nytt mot og virkelyst. Den i vide kretser før så lite populære Trustkontroll har plutselig vist sig like så uundværlig som den loyalitet og villighet til samarbeid som den nå blev møtt med av forretningsstanden i den felles kamp mot inflasjonsfaren. Det vilde være et misvisende billed hvis vi undlot å ta med til slutt det karakteristiske trekk som Arbeidstjenesten idag gir situasjonens ansikt.

Mangt og meget gikk i grus for oss – ikke bare materielt, og når vi nå skal bygge vårt næringsliv opp igjen av asken, så gjelder det å velge grunnvoll og materialer som ikke bare gjør oss mest mulig selvhjulpne, men som også gir oss høve til å gå inn i det fremtidige varebytte og tjenestebytte verden over med de ting og med de evner som ligger best til rette for oss. Det er bare utviklingen av det rette i vår egenart som kan bære vingene til vår flukt.

Det nytter ikke å fornekte vår fortid og gi de andre skylden for det som gikk galt. Vi må ta fortiden opp i oss, men ikke bli hengende i den. Vi skal videre og vår fremtid må bli til større, klokere og rikere liv enn vår fortid var. Vi har i denne tid fått en liten, aning om hvad det kan bety å ha næringsorganiasjonene utbygget slik at alle grener av næringslivet kan yde sin fulle medvirkning og komme til sin fulle rett i den felles kamp for tilværelsen. Det første resultat av denne opdagelse bør bli en mere fulltallig tilslutning til bransjeorganisasjonene uopholdelig.

Fortsatt drift

Dette skriver altså redaktøren i august 1940. Innholdet i bladet viser at bransjen drives videre, og det kalles blant annet inn til landsmøte på Hotell Continental i Oslo den 10. september. Annonsører er Radionette, Standard telefon og kabelfabrik, K. Gjerull & Co. og Tandberg radio. En notis rapporterer at lyttertallet er 420.000; Telegrafstyret melder at nedgangen på 27.000 er mindre enn ventet, og tror det vil stabilisere seg på 400.000 for deretter å igjen øke. Av annet innhold nevner vi at premier til krigsskadetrygd i alminnelighet ikke kan tas med ved kalkulering av varepriser. Utenlandske betalingsmidler kan ikke disponeres fritt, men skal straks anmeldes til Norges Bank.

I nr. 5, som kommer ut i oktober 1940, refererer redaktør Kvaal til bladet Nationen:

– Som alle vil forstå må næringsorganisasjonene få mangedobbelt betydning efter at partiene er opløst, før han konkluderer:

– Kan det tenkes at noen bransjeorganisasjon idag vil unnlate å ta sin fulle del av det arbeid som nu må gjøres og bære de byrder som nu må bæres for å berge vårt folk og vårt land og dermed grunnlaget for all vår virksomhet? – Neppe.

I nr. 4/1938 annonserte Iversen & Frogh A/S i Youngsgaten 1 i Oslo for den elektriske platespilleren Modell 228 fra Columbia.
I nr. 4/1938 annonserte Iversen & Frogh A/S i Youngsgaten 1 i Oslo for den elektriske platespilleren Modell 228 fra Columbia.

 

Kringreisa i 1940

Bladet presenterer i en notis statsrådene som er konstituert av Reichkommisar, og Elektrisitets-Aktieselskapet A.E.G. Avd. Telefunken Kringkasting melder i en annonse at «Interessen for kjøp av radio har vært meget stor mens leveringsevnen ikke har vært tilstrekkelig til å dekke efterspørselen».

I nr. 6, som kommer ut i desember 1940, omtales Norsk Rikskringkastings rullende radioutstilling «Kringreisa».

I nr. 6/1941 som kom ut i desember presenterte Standard Telefon og Kabelfabrik sine kommersielle kjøleskap.
I nr. 6/1941 som kom ut i desember presenterte Standard Telefon og Kabelfabrik sine kommersielle kjøleskap.

 

Både i 1941 og 1942 kommer det ut seks utgivelser av bladet, til tross for at okkupasjonsmakten sommeren 1941 bestemte at radioapparatene skulle inndras for å unngå at folk lyttet til sendingene fra London. Kun medlemmer av Nasjonal Samling (NS) fikk lov til å ha radio, og illegal radiolytting ble ifølge en artikkel i Riksarkivet fra nyere tid en utbredt og svært viktig motstandsaktivitet.

I denne vidunderlige sommer går vår takk først og fremst til Ham der oppe

I 1943 kommer det tre utgaver, og i løpet av krigsårene preges bladet i stadig større grad av den tyske okkupasjonsmakten. Men så, i nr. 3/1943, står følgende melding på forsiden av bladet:

– Med heimel i lov av 22. februar 1943 om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats har Næringsdepartementet bestemt at «Radiohandleren» skal slutte å utkomme fra 1. juni d. å. Formål som i øyeblikket er mere livsviktig skal forbeholdes det som er av materialer og av arbeidskraft. En får bøye seg for det og bladet stanser derfor no etter 6 ½ års virke.

«Denne vidunderlige sommer»

Tonen er en helt annen i nr. 1/1945. De tyske styrkene i Norge kapitulerte den 8. mai, og første utgave av Radiohandleren etter krigen kommer ut i juli. Forsiden preges av en annonse fra Hauer radio, med overskriften «Welcome back!», og bladet innledes med følgende hilsen:

– I denne vidunderlige sommer går vår takk først og fremst til Ham der oppe. Dernest går våre tanker og vår takk til Hans Majestet Kongen hvis ranke, noble personlighet har betydd så meget for oppnåelsen av den ærefulle plass Norge i dag inntar i nasjonenes rekker.

I nr. 2/1945 står følgende notis:

– Som bekjent har styret bestemt at alle som har vært medlemmer av NS under krigen skal strykes som medlemmer av forbundet. Forbundet er likeledes interessert i å innhente opplysninger om radioforhandlere som er under rettslig forfølgning for unasjonal holdning, samt andre som beviselig har vist unasjonal holdning. Vi har fått endel opplysninger gjennom våre lokalforeninger, men disse er ikke tilstrekkelige, og for å få medlemslisten a jour er vi takknemmelig for at medlemslisten medvirker til at forbundet får de nødvendige opplysninger.

Denne hilsenen til Kong Håkon 7. sto i nr. 1/1945.
Denne hilsenen til Kong Håkon 7. sto i nr. 1/1945.

 

13.000 radiolyttere

Hvor mange dette faktisk var snakk om har vi ikke funnet i vårt historiske arkiv, men i nr. 3/1945 står det at tre medlemmer i Oslo Radiohandler forening er ekskludert fordi de under krigen var medlemmer av NS.

I den foregående utgaven refereres det til direktør Sundts redegjøring av gjenreisingen av Norsk rikskringkasting:

– Kringkastingen var i drift, også etterat lytternes radioapparater ble konfiskert høsten 1941. Mens vi før krigen hadde ca. 450.000 lyttere og umiddelbart før konfiskasjonen ca. 480.000, nådde lyttertallet seinere aldri over 13.000. Adgangen til å ha apparater var som bekjent bare åpen for medlemmer av Nasjonal Samling. Kringkastingen som propagandamaskin ble en dyr affære. Under okkupasjonen ble brukt 31 mill. kroner, hvorav 18,7 mill. i direkte driftsunderskudd og 12,3 mill. til bygging av kringkastinghuset.

Vår artikkel er hovedsakelig basert på stoff funnet i de 80 årgangene som ligger digitalt tilgjengelig og søkbart på www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv, og kan ikke sees på som en komplett historisk gjennomgang av bransjens historie i årene før, under og etter krigen.

I nr. 3/1946 annonserte Radionette for Frihets-superen.
I nr. 3/1946 annonserte Radionette for Frihets-superen.

 

Egenannonse for NRL i Radiohandleren nr. 1/1946.
Egenannonse for NRL i Radiohandleren nr. 1/1946.
Til toppen