VAFFELDAGEN FEIRES PÅ EN ONSDAG

Det sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som i 2010 sendte ut sin første pressemelding i anledning Vaffeldagen.

– Siden er dette er blitt en årviss tradisjon, og våre salgstall viser at det jernstekte bakverket er stabilt populært. Mange gode krefter har dratt i fellesskap for at dette siden er blitt en norsk merkedag, som også er kommet inn i kalenderen, sier Røsholm.

Tall fra medieovervåkningsverktøyet Retriever viser at vaffeldagen i liten grad ble omtalt i norske medier før i 2010. Dette året rykket den norske leverandøren Wilfa inn en annonse i fagbladet Elektronikkbransjen, med dette budskapet:

– 25. mars er den offisielle vaffeldagen i Sverige, og det synes vi det skal være i Norge også!

149.000 jern i fjor

Dette ble fulgt opp av bransjeforeningen med en pressemelding, som siden er sendt ut hvert år, og Facebook-siden vaffeldagennorge.

– Når vi for 17. året på rad markerer vaffeldagen, håper og tror vi kundene vil oppleve lukten av vafler når de besøker bransjens butikker. Vi er et vaffelspisende folk, som i fjor kjøpte 149.000 vaffeljern. Siden 1987 er det solgt 6,92 millioner vaffeljern i Norge, i snitt snaut 180.000 hvert år, sier Røsholm.

Salgsrekorder ble satt i pandemiårene 2020 og 2021, med 320.000 og 420.000 vaffeljern. Begge de to påfølgende årene ble det solgt 183.000 vaffeljern, før det i 2024 var en liten opptur til 202.000 solgte jern.

– Når vi i 2025 kunne registrere en nedgang til 149.000 vaffeljern, tror vi ikke det skyldes annet enn at mange de senere årene har kjøpt jernene de fortsatt benytter, sier Røholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Gammel tradisjon

Vaffeldagen er siden 2010 blitt et sikkert vårtegn, men historien går atskilling lenger tilbake.

Maria budskapsdag, også kjent som Marimesse, er en kirkelig festdag til minne om at engelen Gabriel ni måneder før julaften kom til jomfru Maria med bud om at hun skulle føde Guds sønn. I Sverige ble dagen også kalt Vårfrudagen, og det er her vaffeldagen kommer inn. Historien skal nemlig ha det til at Vårfrudagen hørtes ut som Våffeldagen, og det ble til at man markerte denne dagen trolig også fordi man da hadde større tilgang til egg og melk etter vinteren.

De første vaffeljernene ble utviklet allerede på 1300-tallet i Tyskland og Nederland. Dette var smidde jern som lagde store og firkantede vafler, det vi i dag kjenner som belgiske vafler. Vaflene spredte seg i Europa og til USA, og i 1869 patenterte Cornelius Swarthout of Troy et vaffeljern den 24. august, som er blitt amerikanernes vaffeldag. I 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.