For å øke fokuset på et voksende problem har Siemens invitert Klaus Pichler og hans fotoutstilling «One Third» til Norge.

DE NORSKE MATVERSTINGENE

Det vanligste i Norge er å kaste mat en til tre ganger per måned, men 22 prosent kaster mat 4-6 ganger per uke eller mer.

Dette kommer frem i en ny undersøkelse utført på oppdrag av Siemens, som er partner i FAO Initiative Save Food. Over 4.000 forbrukere i alderen 20-70 år fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har blitt bedt om hvor ofte de kaster mat, hvorfor de gjør det og om det skaper skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Sammenlignet med resten av Norden ligger nordmenn på andreplass i den negative enden av skalaen, rett etter Sverige (23 prosent). Danskene ligger på tredjeplass (17 prosent), mens bare 6,5 prosent av finnene oppgir at de kaster mat så ofte.

Kvinner kaster mer mat enn menn, med hele 24 prosent sammenlignet med 20 prosent

Kvinner kaster mest

Undersøkelsen viser til at mange har feil temperatur i kjøleskapet. Hele 20 prosent tror den optimale kjøleskaptemperaturen er på 5 grader eller høyere, men ifølge Matvett er den ideelle temperaturen i kjøleskapetet 4 til 2 grader, kjøtt og fisk skal ha det kjøligere enn grønnsaker.

Nordmenns matsvinn varierer i henhold til demografi og bosted. Blant nordmenn er det folk mellom 30-39 år som kaster hyppigst (31 prosent). De mest fornuftige er 56 til 70 år, hvor mindre enn én av ti oppgir å kaste mat 4-6 ganger i uken eller mer. Kvinner kaster mer mat enn menn, med hele 24 prosent sammenlignet med 20 prosent.

Fra et geografisk perspektiv er det folk fra Hedmark og Oppland som oftest lar maten havne i søppelbøtta istedenfor for på tallerkenen. Tre av ti fra disse fylkene sier at de kaster fire til seks ganger per uke eller oftere. Trønderne er flinkest til å ikke kaste mat, med en andel på 16 prosent.

Yngre opptatt av dato

Sju av ti nordmenn oppgir at vissheten om at matvaren har ligget for lenge i kjøleskapet er avgjørende når vi velger å kaste mat. Andre grunner for at vi velger å hive maten er at den lukter vondt (49 prosent) eller smaker vondt (34 prosent). Holdbarhetsdatoens viktighet varerier mellom alderstrinnene, men er viktigst for de yngre (40 prosent). De mellom 56-70 år bryr seg minst om best-før-datoen. Sammenlignet med de øvrige landene er svenskene minst opptatt av holdbarhetsdatoen, mens danskene er mest opptatt av denne (29 vs. 43 prosent). 

Minst skyldfølelse

For de fleste nordmenn og skandinaver er matavfall forbundet med skyldfølelse. Sju av ti nordmenn (67,5 prosent) forteller at de får dårlig samvittighet ved å kaste mat. I nordisk sammenheng har danskene dårligs samvittighet ved matkasting (75 prosent), etterfulgt av finnerne (72,5 prosent) og svenskene (71 prosent).

Kvinner kjenner seg mer skyldig enn menn (75 vs. 60 prosent). De yngste, som også kaster hyppigst, føler seg mest skyldig (76 prosent). Fem av ti sier at den vanligste årsaken til dårlig samvittighet er at det oppleves som sløsing med penger. Den nest vanligste årsaken er at det føles feil, vel vitende om at andre mennesker sulter og på tredjeplass kommer miljøhensyn.

Les også:

Teknologiske nyvinninger kan redusere matsvinnet

Kristian Magnussen (t. v.) og Rune Tufte viser forskjellen på gulrøtter som har ligget seksti dager i Siemens' Hydrofresh-boks og i et Siemens-kjøleskap uten denne teknologien. Foto: John Berge
For å øke fokuset på et voksende problem har Siemens invitert Klaus Pichler og hans fotoutstilling «One Third» til Norge.
For å øke fokuset på et voksende problem har Siemens invitert Klaus Pichler og hans fotoutstilling «One Third» til Norge.
Til toppen