Plenumsdebatten ble ledet av fagbladet Elektronikkbransjens redaktør Stian Sønsteng (f. v.). I panelet Jan Michaelsen (Miele), Paul Stokholm (ES-kjeden), Per Johan Brekke (BSH), Jon Olav Næss (Elesco), Runar Røsbekk (DSB) og Rolf Petter Larsen (Kuben). Foto: Jan Røsholm

FELLES ØNSKE OM STYRKING

I januar møtes leverandører, verkstedkjeder, handlere, skoleverket og myndighetene for å styrke serviceteknikerfaget.

Dette kom frem under en plenumsdebatt under hvitevaredagene, som ble arrangert av Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Tema for debatten var sertifisering og kompetansekrav for hvitevareservice, og innleder er Øivind Eriksen i NEL (Norske elektroleverandørers landsforening), som er en del av Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Fagene som ikke etterspør lærlinger, dør ut

Han påpeker at faget dreies i retning av elektronikk, etter hvert som hvitevarene blir mer avanserte og smarte.

I panelet sitter Jon Olav Næss (Elesco Norge), Paul Stokholm (ES-kjeden), Per Johan Brekke (BSH Husholdningsapparater), Jan Michaelsen (Miele), Runar Røsbekk (DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og Rolf Petter Larsen (Ressursskolen Kuben), mens artikkelforfatteren er debattleder.

Rolf Petter Larsen ved Ressursskolen Kuben forteller at det da kunnskapsløftet kom i 2006 ble bestemt at man i Oslo skulle ha ressursskoler.

 

Elektrikere på hugget

– Vi dannet da elektronettverket, der alle skoler i Oslo som driver med opplæring innen elektro skulle samarbeide. Fra starten har det vært viktig at aktørene skal sitte i arbeidsutvalget, og her har elektroreparatørene vært med. Det er reelt å tenke at bransjene gjør dette fordi de ønsker rekruttering. Elektrikerfaget, som har vært mest avhengige av lærlinger, er de som er mest på hugget. Bransjer som har fått lærlinger fra Nav viser egentlig ingen strategi og står for halvhjertede forsøk, sier Larsen.

Runar Røsbekk i DSB mener det er bransjen selv som må flagge sitt behov.

– Læreplanene blir laget i et trepartssamarbeid; arbeidstakere, arbeidsgivere og Staten, og de blir ikke laget hvis dere ikke har behov for disse. Fagene som ikke etterspør lærlinger, dør ut.

Jon Olav Næss i Elesco mener skoleverket er viktig for bransjen.

 

Utfordringer for de garvede

– Skolene skaper grunnkompetansen som skal til, men det er bedriftene som virkelig setter fart på utviklingen av den enkelte medarbeider. Derfor er det viktig at man er villige til å ta inn lærlinger, spesielt med tanke på utviklingen man ser med smarte produkter. Selv for en garvet TV-tekniker kan de nye teknologiene by på problemer, sier Næss.

– Stiller leverandørene høyere krav til verkstedene enn myndighetene?

– Det tror jeg ikke. Men, jeg fikk litt hjertebank da min forgjenger i BSH, Odd Martin Jensen, ble nevnt. Han var en utrolig dyktig lobbyist, men etter at han sluttet har nesten ingen hos oss vært på skolebesøk. Jeg fikk dårlig samvittighet, og ønsker at vi reetablerer samarbeidet mellom skoler, leverandører, myndigheter og verksteder, sier Per Johan Brekke i BSH Husholdningsapparater.

– Finnes det en arena der dere kan møtes?

– I første omgang i regi av EHS-utvalget, svarer Brekke.

EHS er Elektrohandlernes serviceutvalg, og er en del av Stiftelsen Elektronikkbransjen.

– Det er lenge siden det er protokollført et møte i denne gruppen, sier Brekke.

 

Søker bredere kompetanse

Paul Stokholm i ES-kjeden sier det i sin tid ble laget en veiledning når det gjelder opplæring av elektroreparatører, og mener det burde blitt tatt mer tak i denne.

– Den burde oppdateres, også for dem i faget som trenger ny kompetanse, sier Stokholm.

Jan Michaelsen i Miele opplever at verkstedene i bransjen generelt holder en god kvalitet.

– Vi har arbeidet en god del med å heve kompetansen på datasiden og kommunikasjon mot maskiner og utstyr. Yrket er blitt mer sammensatt. All respekt for skoleverket, men jeg må si vi trenger påfyll på flere sektorer enn per i dag, ikke bare når det gjelder sikkerhet, men også elektronisk og mekanisk. En elektroreparatør er litt mekaniker, litt elektriker og litt elektroniker. Nå kommer tilknytningen til wifi, og man må faktisk også være litt rørlegger. Det vi søker, er en bredere kompetanse enn det som finnes i dag, sier Michaelsen.

 

Undervisningsmateriell

Fra salen ønsker Jan Marton Aarrestad ved Sandnes Elektriske å vite mer om det underliggende materialet.

– Vi sliter med rekrutteringen, og ære være bransjen for å ta initiativ til å hjelpe oss med dette. Jeg tror det ligger mye i at elektroreparatørene ligger inn under elektrikerfaget. Opplæringskontoret sliter med relevant undervisningsmateriell. For å skape interesse for faget på en bedre måte, tror jeg det må gjøres noe mot skoleverket som skiller faget fra elektrikeryrket på en bedre måte. Jeg vet at faget er bedre tilpasset, men undervisningsmaterialet mangler.

Rolf Petter Larsen ved Ressursskolen Kuben understreker at han ikke representerer hele skoleverket, men en av skolene.

 

E6 bedre enn skogsvei

– Det dannes flere nettverk i hele landet, og det er en fin utvikling. Dere ligger under el-energi, og læreplanen innen elektro er annerledes enn andre områder ved at det beskrives konkrete installasjoner og produkter. Når man kommer til VG2 el-energi er det elektrikeren som er kongen, mens dere andre har lite av læreplanen. De fleste som underviser her er elektrikere, og de er mer vant til å kable enn å feilsøke. Fordelen med å være på E6 fremfor en liten skogsbilvei, som kanskje har bedre faglig innhold, er at det er en større gjennomstrømming av elever. Som bransje må dere også være interessert i tilgang til flere elever i VG2, der dere kan få tak i folk som vil over i faget deres. Kulde- og varmepumpefaget ble betraktet som det mest eksklusive i den nye reformen, og de har en egen linje. Men de som begynner her og vil velge en ny retning, må begynne på et annet VG2-løp. På el-energi er det sju fag man kan velge blant, slik at man ikke havner på en blindvei, sier Larsen.

Han mener det burde vært flere elektroreparatører som underviste på VG2.

– Yrket deres egner seg veldig godt for tidlig yrkeskompetanse, der elevene kan starte allerede på VG1 i motsetning til høyspent- og signalmontørfagene, sier Larsen.

 

Krav til bransjen

– Det er bransjen som kan påvirke VG2, og dette vil igjen få innflytelse på VG3. Bransjen må inn og gjøre jobben sin, sier Runar Røsbekk i DSB.

– På hvilken måte kan bransjen gjøre dette?

– De kan delta i faglige råd og flagge behov, slik at læreplanen blir endret på sikt, sier Røsbekk.

– Er det en idé at vi sender en elektroreparatør til Kuben i, la oss si, en ukes tid, spør Tom Bahr i Hvitevareteknikk fra salen.

– Det tror jeg. I Oslo har vi allerede det første året noen hundre elever ute i bedrift. Hvis dere kommer i VG2 er det allerede for sent. Øivind Eriksen i NEL sitter i arbeidsutvalget i nettverket. Han besøker alle skolene i Oslo-området og snakker om elektroreparatørfaget, og deltar på yrkesmessa. Det gjelder å tilby noe, og forsøke å finne frem til deres agenter som brenner for faget, og kan påvirke de andre, sier Larsen ved Kuben.

Han mener det ikke nytter å kun markedsføre seg og tilby utstyr, hvis elevene som begynner i faget vet om det finnes bedrifter som har lærlingeplass til dem senere.

– Er man et lite fag, kan det fortere bli en blindvei for elevene enn elektrikerfaget der det er mange flere bedrifter å velge mellom, sier Larsen.

 

Hva kan leverandørene gjøre?

Jan Michaelsen i Miele spør hva leverandørene kan gjøre overfor skoleverket.

– Det sitter folk i salen fra hele landet. Finnes det muligheter for oss å gripe fatt i lærerstaben slik at de kan være representanter for faget?

– Selvfølgelig. Skolen er positive til alt som er gratis. Dere har et fag som både har sterkstrøms- og elektronikkelementer, samtidig går alle elektrofagene gjennom en voldsom utvikling. Det skal bli en strukturreform i 2017 med endrede læreplaner, og da må dere i hvert fall være på høyden med læreplaner samt tilby skolene kurs og utdanning, sier Larsen.

– Hvis jeg kjenner forvaltningen riktig, og det er positivt ment, har man noe som heter forarbeid til forandringer. Vi må i 2016 begynne dette arbeidet slik at det er klart til 2017. Vi leverandører har egne tekniske trenere og kompetanse, og kan undervise både lærere og elever i våre demorom, så det er viktig å få opp en besøksplan begge veier. Vi er nødt til å gjenoppta nærkontakten med skoleverket, slik at vi kan få tak i flere av elevene, sier Per Johan Brekke i BSH Husholdningsapparater.

 

Stemmen fra Gjøvik

– Jeg lurer på om panelet er klar over at vi har vaskemaskiner også utenfor Oslo, sier Kåre Skoglund ved El-Service Elesco Innlandet AS på Gjøvik og høster latter fra salen.

– Ting fungerer også ute i bygdene, men vi som bransje må være på banen også der, sier Skoglund.

Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen vil vite i hvilken grad verkstedene er mottakelige for besøk fra skolene.

– Det er klart vi er det, sier Stokholm i ES-kjeden.

 

Kjedesamarbeid

– Jeg tror på et samarbeid. Både ES-kjeden og vi i Elesco har utfordringer, og vi har invitert dem flere ganger til et samarbeid. I vår kjede trenger vi tilførsel fra de rene elektroverkstedene, på den annen side ser vi utviklingen med stadig mer avanserte produkter. På samme måte som vi allerede har multiverksteder, vil vi se behovet for multiteknikere fremover. Den gjengen som er her, og de som kommer til, må samarbeide mot et felles mål; best mulig teknisk service i hele Norge, også hos Kåre på Gjøvik, sier Næss i Elesco.

– Det kommer stadig flere smarte produkter. Er verkstedfolket smarte nok?

– Vi trenger kompetansehevning, det er ingen tvil om det. Hvem som skal gi denne kan vi jo diskutere, sier Stokholm i ES-kjeden.

– Hvem synes du?

– Leverandørene er de vi først må sikte på, men det kan også være skoleverket.

Per Gunnar Eidsør fra PG Elservice AS på Sunndalsøra forteller at han tok kontakt med videregående skole, og at de i fjor hadde besøk av åtte elever.

– Da vi søkte etter lærlinger fikk vi seks søknader, og vi har en lærling i dag som blir ferdig neste høst. Vi har også tidligere hatt lærlinger med godt resultat, sier Eidsør.

 

Bransjen må samarbeide

Jan Vidar K. Olsen i Electrolux mener også at det er elektrikerne som dominerer utdanningen.

– Vi som bransje er små og har vært for lite tydelige på hva vi ønsker. Vi har et serviceutvalg som består av leverandører, to verkstedkjeder, og må kanskje sette ned en gruppe som kan arbeide mot skoleverk og myndigheter, dette klarer ikke vi leverandører alene. Jeg utfordrer alle til dette, sier Olsen.

Fra salen kommer det flere eksempler på verksteder som med hell har samarbeidet med skoleverket, der lærlinger har endt opp med fagbrev.

Jan Marton Aarrestad følger opp innspillet fra Michaelsen i Mieles spørsmål om hva leverandørene kan bidra med.

– Jeg tror dere kan bidra med konkrete saker. Elevene har valgt en yrkesutdannelse, og mange vil nok gjøre seg ferdig med teorien slik at de kan komme ut i praksis. Det mest motiverende er å få farger og opplevelser i skolehverdagen. Hvis noen har forvillet seg inn i elektroreparatørfaget, er det eneste som tilbys boliginstallasjoner. Her er det mye og gjøre, mener Aarrestad.

 

Sertifisering av elektronikere

Jon Olav Næss i Elesco foreslår at et utvalg setter ned en liste, punkt for punkt, med hva som kreves av nye serviceteknikere i bransjen.

– Det skjer en sammensmelting av fagene, men det er vanskelig å konkrete svar på dette spørsmålet, sier Næss.

Hans kjedekollega, Herleik Dalen i Dalens Elektroservice, følger opp:

– Kunne det tilbys en videreutdanning for dem som allerede har et fagbrev, men som ikke er elektroreparatører? Vi kan ikke sitte på hver vår tue, for fagene smelter sammen. Multireparatører er en smart sak, for da kan man utføre flere oppdrag på samme rute, og dette er også under utvikling i andre land. Hva skal egentlig til for å få en sertifisering, også for dem som har et nesten relevant fagbrev?

Jan Michaelsen i Miele sier seg etter en stunds nøling i panelet villig til å svare:

– Det finnes i hvert fylke mulighet til å få en kompetansevurdering som forteller hva du trenger i tillegg. Dette er ofte en muntlig vurdering, og da kan man fylle på med det man trenger i tillegg. Kanskje vi i fellesskap skulle samarbeide om dette, der vi finner ut hva en elektroniker trenger i tillegg for å bli elektroreparatør? Vi vet jo at mange ute i verkstedene praktiserer, så hvis vi fant en løsning på denne floka ville vi kanskje hatt enda flere elektroreparatører i Norge, sier Michaelsen.

 

Ulik praksis i fylkene

Jan Vidar K. Olsen i Electrolux sier han har forstått det slik at det er ulik praksis i hvordan fylkeskommunene vurderer kompetanse, og på hvilken måte man går opp til et fagbrev i elektro.

– Vi har en som har gått opp som privatist hos oss. Han fikk blant annet spørsmål om hvordan et hyttefelt skulle prosjekteres, og hva han skulle bruke det til i dette faget vet ikke jeg. Han fikk ett spørsmål om hva som skulle til for å reparere en maskin. Ut over dette ble det stilt krav til lang praksistid, sier Michaelsen.

– Vi har en lærling som går opp til fagprøven i desember. For at han skal stille forberedt, må vi dumme det ned og trene ham opp til utfordringer han ikke lenger møter til daglig. Utfordringen er at kravene er ulike fra fylkeskommune til fylkeskommune. Hvis leverandørene gjør et krafttak i Oslo er det fint, men det gjenstår fortsatt 18 andre fylker, sier Kjetil Petterson i Pema Miljøteknikk, og høster applaus for følgende kommentar:

– Elektroreparatørene må kunne absolutt alt, så vi må begynne å diskutere høyere kompensasjon!

 

Handlersiden vil være med

Fra handlersiden er blant annet Terje Gudmundsen i Euronics’ kjedekontor i salen:

– Vi har butikker rundt i hele landet, og enkelte steder er det ingen som kan reparere hvitevarer. Kunne det være interessant at det ble samarbeidet med dem som selger produktene, som også har behov for montering? Er det aktuelt for gruppen som blir satt ned at det finnes muligheter som gjør faget så interessant at lærlingene blir?

Han får svar fra Per Johan Brekke i BSH Husholdningsapparater:

– Vi som sitter her arbeider med ettermarkedet. Jo flere som investerer i en utdanningsplan, dess bedre er det. Det er på tide at det holdes et møte, med handlere, leverandører og kjeder, der vi tar grep om dette. Hvorfor kan vi ikke begynne med dette i januar, sier Brekke.

Debatten avsluttes med en oppsummerende runde i panelet.

– Det er avdekket noen behov og en god vilje til samarbeid hos alle parter. Også vi i Miele har sorte hull flere steder i Norge. Som DSB har fortalt finnes det mange registrerte elektrikerverksteder som reparerer hvitevarer, og kanskje ligger det en mulighet her, sier Michaelsen i Miele.

 

Både brunt og hvitt

Paul Stokholm i ES-kjeden er også klar for et møte i januar.

– Det som er kommet frem her i ettermiddag er at samarbeid er viktig, og vi ser frem til å bli invitert til møtet.

Jon Olav Næss i Elesco Norge mener man må ha en klar handlingsplan for hvordan både den brune og hvite siden oppgraderes.

– Vi må gå sammen om å øke kompetansen for alle, og ikke skule på hverandre om den ene er brun eller hvit.

Runar Røsbekk i DSB minner bransjen om at det for åtte år siden fantes et hvitevareråd.

– Dem har vi ikke sett siden. Når det gjelder brunevarebransjen har vi ikke hørt fra dem siden 2004, da det var et forum også her. Jeg oppfordrer dere til å etablere fora der vi kan møtes og hjelpe hverandre, sier Røsbekk.

Rolf Petter Larsen ved Ressursskolen Kuben mener bransjen har dårlig tid.

– Endringene som skjer med læreplanene venter ikke på dere. Det er allerede nedsatt ulike grupper som hadde utviklingsredegjørelser for de ulike fagene. Det som er felles for fagene er at det blir stadig mer elektronikk i dem. Det er også nedsatt grupper som består av bygg, tekniske fag og elektro, hvor elekro var engstelig for at disse ble slått sammen. Dere må før dere nedsetter gruppa undersøke hvilke tidsfrister som er satt, sier Larsen.

Morten Belsten (t. v.) og Arne Riise Nilsen fra Miele viser frem hvordan serviceprogrammet tilkobles kaffemaskinen via et optisk øye. Foto: Jan Røsholm
Jan Vidar Kaxrud Olsen i Electrolux har full fokus på KPI-resulter for service. Foto: Jan Røsholm
Gunnar W. Jensen fra Pelles verksted får servert kake fra Roger Martinsen i BSH. Kaken er laget på stekeovnen som ble kåret til årets hvitevare av fagbladet Elektronikkbransjen. Foto: Jan Røsholm
Mariann Bolstad (f. v.), Wenche Johnsrud og Christina Larsen i Servicetelefonen AS på Skarnes deltok på hvitevaredagene. Foto: Stian Sønsteng
Runar Røsbekk i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var en av foredragsholderne for en fullsatt sal. Foto: Stian Sønsteng
Per Endsjø (f. v.), Trond Sildnes og Kai Hansen i Grundig viste produkter på hvitevaredagene. Foto: Stian Sønsteng
Jan Røsholm og Øivind Eriksen (foran) i Stiftelsen Elektronikkbransjen var sentrale personer på hvitevaredagene. Foto: Stian Sønsteng
Hvitevaredagene samlet både leverandører og verksteder. Foto: Stian Sønsteng
Fra venstre Rolf Petter Larsen (Ressursskolen Kuben), Jon Olav Næss (Elesco), Runar Røsbekk (DSB), Per Johan Brekke (BSH), Jan Michaelsen (Miele) og Paul Stokholm (ES-kjeden). Foto: Stian Sønsteng
Til toppen