Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen håper mange i handelen markerer vaffeldagen. Foto: Stian Sønsteng

FEM ÅR MED VAFFELDAGEN

Salget av vaffeljern økte 22 prosent i volum og 36 prosent i verdi i 2013. Tirsdag 25. mars markeres vaffeldagen, en ung tradisjonen i Norge.

– Av de små og store dagene som markeres i løpet av året, må vaffeldagen være en av de triveligste. I fjor ble det solgt nesten 195.000 vaffeljern i Norge, og at salget har vært stabilt på dette nivået de senere årene viser at vi er et vaffelelskende folk, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Ifølge medieovervåkningsverktøyet Retriever er det ikke lenger siden enn 2003 vaffeldagen første gang nevnt i norske medier. For alvor tok det av i 2010; dette var året da vaffeljernprodusenten Wilfa AS begynte å annonsere for dagen, og Stiftelsen Elektronikkbransjen etablerte Facebook-gruppen Vaffeldagen 25. mars. Denne har i dag over 2.300 følgere.

I fjor ble det solgt nesten 195.000 vaffeljern i Norge, og at salget har vært stabilt på dette nivået de senere årene viser at vi er et vaffelelskende folk

 

Hentet fra Sverige

Inspirasjonen til den norske vaffeldagen er hentet fra Sverige. I middelalderen ble ”Jungfru Marie bebådelsedag” feiret den 25. mars, dette var dagen da Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet. Dagen ble i Sverige også kalt Vårfrudagen, og historien skal ha det til at dette igjen ble til Våffeldagen fordi navnet ble slurvete uttalt. Det er ifølge svenske Nationalencyklopedin sagt at man spiste vafler denne dagen fordi man hadde større tilgang til egg og melk etter vinteren.

Vaffeldagen er hvert år den 25. mars, mens Maria budskapsdag i den norske kirkekalenderen er bevegelig; i år faller denne på søndag 23. mars. Opprinnelig feiret også kirken dagen på datoen 25. mars, som er 274 dager før jul. Ut fra denne datoen ble Jesus født etter 39 fullgåtte uker pluss én dag, det vil si én uke før termin etter dagens tabeller.

 

Elektrisk siden 1911

– Stiftelsen Elektronikkbransjen representerer dem som selger vaffeljern i Norge, og vi synes derfor det er naturlig at vi markerer vaffeldagen, sier bransjedirektør Røsholm.

De første vaffeljernene ble utviklet allerede på 1300-tallet i Tyskland og Nederland. Dette var smidde jern som lagde store og firkantede vafler, det vi i dag kjenner som belgiske vafler. Vaflene spredte seg i Europa og til USA, og i 1869 patenterte Cornelius Swarthout of Troy et vaffeljern den 24. august, denne datoen er blitt amerikanernes vaffeldag. I 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.

– Mye er skjedd siden, og dagens moderne vaffeljern gjør det enkelt å steke gode vafler. Vi håper mange av bransjens butikker serverer godsakene til kundene sine på vaffeldagen, sier direktør Røsholm.

 

Vaffel-bøtte

Han deler denne oppskriften, tilpasset en 10-liters bøtte, med sine bransjekolleger:

12 egg

4 l. helmelk

8 ts. vaniljesukker

4 ts. bakepulver

1 kg. sukker

2,5 kg. hvetemel

500 g smeltet smør

– La røren stå en halvtime før du begynner stekingen. Serveres med syltetøy, smør, sukker og brunost, eller kanskje wienerpølser hvis du holder til i Østfold, smiler Røsholm.

 

Byttedag

Han tror mange kunder kan ha godt av en påminnelse om å skifte ut vaffeljernet, hvis slipp-belegget er slitt.

Wilfa har utviklet en egen vaskevaffel som skal gjøre det enkelt å rengjøre jernet: 0,5 dl vann, 1 dl hvetemel og 2 ss salt røres sammen og stekes i vaffeljernet. Ta eventuelt litt vann på oppvaskbørsten og skrubb litt i vaffeljernet først. Det anbefales ikke å spise vaskevaffelen, heter det fra Wilfa.

Hvis du vil gjøre litt ekstra stas på gjestene, kan du prøve oppskriften til Sjømannskirken i København. Denne ble i 2008 kåret til verdens beste: 2 egg, 1 dl sukker, 2 dl skummet kulturmelk, 1,5 dl melk, 1 dl vann, 350 g hvetemel, 1 ts bakepulver, 0,5 ts natron, 1 ts vaniljesukker, 0,5 ts kardemomme og 125 g smeltet smør. God vaffel!

Til toppen