Senterleder Sofia Bystedt viser frem et av designprosjektene. Gamle lastestropper ble belter og vesker. Foto: Jan Røsholm

GJENBRUK ER DET NYE

Gjenbruk av produkter er en del av det grønne skiftet. Retuna kjøpesenter i den svenske industribyen Eskilstuna selger kun gjenbrukte produkter.

I den gamle industribyen i Södermanland, en drøy time vest for Stockholm, har Eskilstuna kommune etablert et kjøpesenter basert på gjenbrukte produkter. Senterets 13 butikker er alle økonomisk selvstendige, og er ifølge senterledelsen godt besøkt. I tillegg til et kjøpesenter, har Retuna blitt en turistattraksjon, som arrangerer konferanser, kurs og seminar, alt med fokus på å redusere avfallsmengden.

Istedenfor tilbud får kundene velge et gratis tilleggsplagg fra overskuddslageret i butikken Free shop. Foto: Jan Røsholm.

Kommunen startet

– Hele senteret startet som et kommunalt tiltak for å skape arbeidsplasser, men nå er alle butikkene økonomisk selvstendig, sier Sofia Bystedt, senterleder ved Retuna kjøpesenter.

Fagbladet Elektronikkbransjen møter henne i Eskilstuna i Sverige i mars. Retuna består av 11 fullverdige butikker, samt to pop-up-butikker, og har i tillegg kafé, konferanselokale og felles lager.

– Eskilstuna har hatt mye industri, som nå er nedlagt. Stor arbeidsløshet var et problem, derfor startet kommunen dette senteret, sier Bystedt.

På hverdager er kundene lokale, som kommer av økonomiske hensyn, mens i helgene er vi nesten en turistattraksjon; da kommer mange for opplevelsen

Senteret er samlokalisert med en kommunal gjenvinningsstasjon.

– Når folk kommer med ting som skal leveres, så kan de velge å legge sakene til høyre for gjenbruk, og til venstre for det som skal kastes. Vi får mye, sier Bystedt.

Kjøpesenteret Retuna i den svenske industribyen Eskilstuna er åpent sju dager i uka. Foto: Jan Røsholm.

Varekosten er null

Av produktene som blir levert inn, blir alt sortert og plassert i ulike minilager basert på produktgruppe.

– Beliggenheten betyr mye, da vi får lett tilgang til salgsvarer. Varekosten på varene blir null, men de ulike butikkene bruker ressurser på vask, rens og test av produktene. Det vi selger er gode gjenbrukte produkter, sier Bystedt.

Remoda er butikken for interiør og møbler. Da vi var besøk hadde den påskefokus. Foto: Jan Røsholm.

De som arbeider på sorteringen er på arbeidstrening, mens alle i butikkene er fullt lønnet, og butikkene er helt vanlig aksjeselskap som betaler skatt og avgifter.

– De første to årene hadde butikkene subsidiert husleie, men det har vi ikke nå. Nå er det markedspriser som gjelder, sier Bystedt.

Av de 13 butikkene finner vi tre kles- og interiørbutikker, sportsbutikk, kafé, blomsterbutikk, elektronikkbutikk, samt en som selger hagemøbler og andre ting til utendørs bruk. Omsetningen for hele kjøpesenteret i 2019 var 18,2 millioner svenske kroner.

Ikke bare handel

Retuna ønsker å være mye mer enn bare et kjøpesenter, og tilbyr derfor arrangementer, kurs og temakvelder. I april måned er temaet «hytte».

– Vi har mange produkter som er midt i blinken på hytta, så da ble det hyttetema, sier Bystedt.

Første helgen i mars arrangerte Retuna en gjenbruksfestival. Tema var gjenbruk, og det ble arrangert flere eksterne utstillinger, foredrag og kurs.

Drømmebutikkene for meg som senterleder er nok H&M eller Ikea, men vi må også få inn tjenesteleverandører

– Vi hadde blant annet en møbeltapetserer som lærte bort hvordan man trekker om gamle møbler. Det var populært, sier Bystedt.

Axelinas har spesialisert seg på retro-klær, og har også egen nettbutikk. Foto: Jan Røsholm.

Brukskunstnere lager også nye produkter av ting som skal kastes. Et eksempel på dette er gamle lastestropper som farges og blir til vesker og belter. Etter et kunstseminar ble det arrangert utstilling. Retuna kjøpesenter har blitt populært langt utenfor Eskilstuna. Flere TV-reportasjer i inn- og utland har gjort et stort publikum oppmerksomme på konseptet.

– På hverdager er kundene lokale, som kommer av økonomiske hensyn, mens i helgene er vi nesten en turistattraksjon; da kommer mange for opplevelsen, sier Bystedt.

– Vi ønsker å være mye mer enn bare et kjøpesenter. I mai skal vi faktiske ha et bryllup her, sier hun.

Alt i Retuna er gjenbrukt. Bordene i kafeen er laget av bildekk eller bøker. Foto: Jan Røsholm.

Ulike butikk konsept

Av de 13 butikkene er det to pop-up-butikker. Disse har ingen betjening, og betalingen er basert på mobilbetalingen Svisj, som er svenskenes versjon av Vipps. ReBook og ReBox er de to butikkene. Som navnet sier, selger ReBook bøker. Rebox-butikkens varer består av pakker med ti flytteesker, som er levert inn til gjenbruk. Når de nye eierne har fylt de opp, kommer Rebox og henter disse, og transporterer dem til nytt sted innenfor kommunen.

– Bøker og pappesker har vi mye av, så om det skulle bli stjålet en bok eller to går det bra, sier Bystedt.

Kjente merkevarer er utstilt i klesbutikken Axelinas. Foto: Jan Røsholm.

Remoda er en annen butikk som følger sesongen når det gjelder produktutvalget, og som da vi var på besøk hadde påskeprodukter utstilt. Blomsterbutikken selger naturlig nok ikke gjenbrukte produkter, men tilbyr kun blomster og planter fra nærliggende produsenter.

Vintage-butikken Axelinas har også en stor del av omsetningen fra nettbutikken.

– I tillegg til å selge retroklær, blir mye sydd om, og dermed blir plaggene helt unike, sier Bystedt.

Retuna har etablert en klesbutikk som er litt annerledes enn de andre. Freeshop er åpen under spesielle arrangement, og her er alle produktene gratis.

– Klær har vi mye av. Istedenfor å ha tilbud eller rabatt, så kan kundene til tider velge et gratis tilleggsplagg. Dette blir på en måte vår «happy hour», sier Bystedt.

Hvilebenken i fellesarealet har vært armlener på stoler. Foto: Jan Røsholm.

Veien videre

– Det viktigste for oss er at det går bra med butikkene, samt å redusere mengden avfall. Men vi har mange planer fremover, sier Bystedt.

En viktig del av disse planene er å utvide senteret med flere butikker og tjenesteleverandører.

– Drømmebutikkene for meg som senterleder er nok H&M eller Ikea, men vi må også få inn tjenesteleverandører, sier Bystedt.

Eksempler på aktører som er aktuelle er frisører, hudpleie, skomaker og skreddere. Men senterlederen setter krav til de nye som eventuelt skal etablere seg på gjenbrukssenteret.

– En frisør eller hudpleier må helst bruke økologiske produkter, og alle må ha den lidenskapen for gjenbruk som gjelder her på huset, sier Bystedt.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2020, som ble distribuert 22. juni. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Til toppen