Advokat Kyrre W. Kielland i advokatfirmaet Kluge foredro under Vårkonferansen om erstatningskrav etter skader under hjemmeservice. Foto: Stian Sønsteng

HVEM BETALER SKADEN VED HJEMMESERVICE?

Erstatningskrav etter skader som skjer under hjemmeservice. Hva er det kunden kan kreve, og hvem er det som betaler til slutt?

Det var tema for foredraget til advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Kluge, under Vårkonferansen til Stiftelsen Elektronikkbransjen på Kiel-ferga.

– Her er det er mye juss å holde styr på, og det handler om alt fra at man riper opp parketten under kjøleskapet til vannskader. Små skader som får store utslag og koster mye penger, sier Kielland.

Det er fire involverte i en serviceprosess; serviceteknikeren, verkstedet, forhandleren og leverandøren

Han innleder med å reklamere for advokatfirmaet, som har kontor i Stavanger, Oslo og Bergen, en stab på 120 advokater og en egen faggruppe innen produktansvar og forbrukerjuss.

– Det er fire involverte i en serviceprosess; serviceteknikeren som er hjemme hos kunden, verkstedet, forhandleren og leverandøren. Hvem som har bestilt servicen kan ha betydning for hvem som er ansvarlig, sier Kielland.

Serviceteknikerens ansvar

Han tar først for seg serviceteknikeren. Har hun eller han et personlig ansvar?

– Den som er hos kunden har ikke et avtaleforhold, med mindre han driver for seg selv. Kunden har avtale med verksted, forhandler eller leverandør. Indirekte har kunden et kjøpsforhold med leverandøren, noe jeg skal komme tilbake til. Ansvar må baseres på ulovfestet skyldansvar. Har serviceteknikeren opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt? Man må foreta en konkret vurdering av serviceteknikerens handlinger og/eller unnlatelser. Typiske vurderingstemaer er brudd på forskrifter og rutiner, handlingsalternativer og risiko for skade. Hvis man gjør som man skal og er opplært til, vil man sjelden kalle det uaktsomt. Men hvis man handler uaktsomt, hva er man i så fall ansvarlig for? sier Kielland og svarer slik:

­– Man blir kun erstatningsansvarlig for økonomisk tap, og dette må være en følge av den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen. Kunden har plikt til å begrense tapet med rimelig tiltak. En begrensning er at tapet må være adekvat; det må være påregnelig og ikke for fjernt og avledet fra den uaktsomme handlingen, sier Kielland og oppsummerer serviceteknikerens ansvar slik:

– Ved et hendelig uhell har han ikke noe ansvar. Har han opptrådt uaktsomt, kan han ende opp med regningen. Men kunden retter stort sett kravet til den han har en avtale med. Hvis skaden oppdages mens serviceteknikeren er på stedet, må han ikke løpe til minibanken men unnskylde seg overfor kunden. Det er ikke noe galt i å innrømme en tabbe, men man bør være forsiktig med å innrømme et erstatningsansvar på egne eller arbeidsgivers vegne. Gi kunden beskjed om at saken må behandles av verkstedet, sier Kielland.

Verkstedets ansvar

Han beveger seg videre til verkstedets ansvar. De har arbeidsgiveransvaret, og normalt har arbeidsgiver et ansvar for ansattes uforsvarlige opptreden.

– Det forutsetter at serviceteknikeren er ansatt i selskapet, og gjelder ikke han gjør noe utenom det det er rimelig å tenke seg - hvis han for eksempel kaster en TV i veggen. Da må kunden formelt rette kravet direkte mot serviceteknikeren. Men verkstedet har andre hensyn å ta, for å beholde et godt kundeforhold, sier Kielland.

Han sier betalbar service er en avtale mellom kunden og verkstedet, og dermed underlagt håndverkertjenestelovens regler. Hovedregelen er at hvis det skjer en skade mens serviceteknikeren er på stedet, er verkstedet ansvarlig med mindre de kan påvise at det ikke skyldes feil eller forsømmelser.

– Dette kan være vanskelig i ettertid. Hvis det er forbrukeren som er årsaken til skaden, slipper man unna ansvaret. Men man er ansvarlig for skade på selve tingen, og annet tap som har nær og direkte sammenheng med det tingen forutsettes brukt til. Man er ansvarlig for ganske lite i forhold til det man skulle tro. Det er igjen begrenset hvilket tap man har ansvar for, og kunden har ansvar for å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, sier Kielland.

Når det gjelder verkstedets ansvar ved reklamasjonsservice, foreligger det ikke egentlig noen avtale mellom kunden og verkstedet. Da står leverandøren stort sett som bestiller, eventuelt forhandleren.

– Kunden kan likevel rette et krav direkte mot verkstedet, hvis leverandøren eller butikken kan kreve regress hos verkstedet.

Er det uaktsomhet ender regningen normalt opp hos verkstedet, men det er ikke gitt at verkstedet må dekke alt. Verkstedet har i noen tilfeller mulighet til å kreve pengene igjen fra serviceteknikeren, sier Kielland.

Forhandlerens ansvar

Den tredje parten er forhandleren. Han har åpenbart ikke opptrådt uforsvarlig, og er normalt ikke arbeidsgiver for serviceteknikeren. Som regel har han heller ikke bestilt servicen.

– Men forhandler er ansvarlig etter forbrukerkjøpsloven, og kunden har krav om erstatning for tap han eller hun lider som følge av en mangel. Kunden kan kreve erstatning etter forbrukerkjøpslovens paragraf 34 for skade på ting eller eiendom, med mindre forhandleren godtgjør at tapet ikke kan skyldes feil eller forsømmelser på selgerens side. Uansett er forhandler ansvarlig for skade på tingen selv, gjenstander som tingen brukes til fremstilling av, og annet som har nær og direkte sammenheng med det det tingen forutsettes brukt til. De samme begrensningene gjelder som hos de to første partene, i tillegg slipper man erstatning for personskader og tap i forbrukerens næringsvirksomhet, sier Kielland.

På spørsmål om forhandleren ender opp med regningen, svarer han at dette sjelden skjer ved reklamasjonsservice eller som følge av uaktsomhet.

– Ved reklamasjonsservice og hendelig uhell, er svaret nja. Det beror på avtalene forhandleren har med verkstedet og leverandøren, sier Kielland.

Leverandørens ansvar

Den fjerde parten er leverandøren, som Kielland mener er enda lenger unna tingen som repareres.

– Det er lenge siden leverandøren solgte produktet. Han ikke noe arbeidsgiveransvar for servicetekniker eller noe avtaleforhold med kunden. Men han har det med butikken, og av og til også til verkstedet. Kunden kan bare gjør krav gjeldene dersom han har krav på erstatning av forhandler/verksted, eller hvis forhandler/verksted kan kreve regress av leverandøren for eventuell erstatning til kunden.

Mellom leverandør og forhandler gjelder kjøpsloven, som fullt ut kan fravikes etter avtale. Erstatningsansvar etter kjøpsloven kan begrenses til tap som kunne vært forutsatt som en rimelig følge av mangel, sier Kielland.

Ender leverandøren opp med regningen? Kielland svarer slik:

– For betalbar service: nei. Ved reklamasjonsservice og uaktsomhet: sjelden. Er det snakk om reklamasjonsservice og hendelig uhell: nja.

Til toppen