Kåre Elnan fra Prognosesenteret fortalte om kjøkkentrender. Foto: Erik Andersen

Kvart million kjøkken planlagt kjøpt innen to år

Statistikk viser at 25 prosent av befolkningen har planer om å pusse opp kjøkkenet om ett til to år. Hvis halvparten av dem faktisk gjør det, blir det nesten 250.000 nye kjøkken ut 2009.

Ikke stua, ikke badet, ikke en gang soverommet. Kjøkkenet er husets viktigste rom, i følge Kari og Ola Nordmann.

Klare tale fra flertallet, når de på direkte spørsmål skal fortelle hvilket rom i huset eller leiligheten som er viktigst for dem. Majoriteten svarer kjøkkenet, kunne partner Kåre Elnan i Prognosesenteret forteller under sitt foredrag Fremtidens kjøkken.

– Det er ett rom i boligen som hjertet pumper ekstra for, slo Elnan fast.

Han innledet med å gi en kjapp historikk over moderne hjelpemidler i hjemmet. Først på 1920-30 tallet ble komfyr vanlig, og badekar var det bare velst ende mennesker som hadde råd til. Rett før andre verdenskrig kom de første vaskemaskinene for folk flest. Etter krigen gikk det slag i slag, og de siste 30 årene har de fleste av oss kunne velge og vrake i hvitevarer.

Selvrealiserende behov

Vi har med andre ord de fleste primærbehovene dekket, og beveger nå forbruket til mer selvrealiserende behov. Det kan dreie seg om finesser og detaljer, som gjør at produktene vi velger skaper identifikasjon, egenart, en slags image og ting som reflekterer hvem vi er.

Elnan satte videre perspektivet på hvordan samfunnet har endret seg med hensyn til forventninger og produktbehov.

– Mens man tidligere var mislykket hvis man ikke hadde barn og var gift før man var 20 år, er dette jo nå svært uvanlig. Produktene elektronikkbransjen selger er ikke lenger aldersstyrt. En 60-åring kan godt gå i hullete olabukse og ha en Ipod, uten at det ser rart ut.

Men tilbake til kjøkkenet. Det er tradisjonelt et teknisk rom – et matverksted.

– Da jeg vokste opp, fortalte Kåre Elnan, – så var det et sted hvor mor jobbet. Gjestene fikk ikke komme inn dit. Nå er kjøkkenet et sosialt rom. Har man gjester på besøk kommer de litt før middagen og de er gjerne med på å lage maten. Barna leser og gjør lekser der, man ser på morgennyhetene på kjøkkenfjernsynet, og så videre.

14 kvadrat i snitt

Et norsk gjennomsnittskjøkken er nå på 14 kvadratmeter. Snittet holder seg, selv om norske boliger i snitt er mindre. Det er et klart tegn på rommets status. I snitt byttes norske kjøkken hvert trettende år, mens de egentlig holder 20-30 år.

– Vi bytter fordi vi har fordømt god råd, sier Elnan.

Statistikk viser at 25 prosent av befolkningen har planer om å pusse opp kjøkkenet om ett til to år. Hvis halvparten av dem faktisk gjør det, blir det nesten 250.000 nye kjøkken ut 2009. Fire av ti vil kjøpe neste kjøkken på Ikea!

– Av de som vil bygge nytt eller bygge om, vil halvparten ha en delvis åpen stue/kjøkkenløsning. I byene leier folk inn hjelp, mens utenfor tettstedene gjør folk arbeidet selv, sier Elnan.

Andre trender er stålfargede hvitevarer. 38 prosent foretrekker dette, mens 22 prosent ønsker seg tradisjonelt hvitt. Innebygde produkter kommer for fullt, og her ønsker hele 28 prosent seg samme farge på hvitevaredørene som på skapene ellers.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.9/2007

Til toppen