Kristine Stensrud i Wilfa og Ståle Minde ved Expert City i Oslo med krumkakejernet Østerdal. Foto: Stian Sønsteng
Kristine Stensrud i Wilfa og Ståle Minde ved Expert City i Oslo med krumkakejernet Østerdal. Foto: Stian Sønsteng

SELGER NORSK TRADISJON

– Wilfa er et norsk selskap, og vi ønsker å ta vare på de norske tradisjonene. Krumkakejernet er et godt eksempel på dette.

Det sier Kristine Stensrud, som er sjef for Wilfa Norge.

– Da vi for over ti år siden lanserte krumkakejernet, falt valget på det erkenorske østerdalsmønsteret, sier Stensrud da vi møter henne ved Expert City i Oslo.

Vi ser også et økende salg i sommerhalvåret, gjerne i forbindelse med 17. mai, konfirmasjoner og andre festligheter

Selskapet har hatt jernet i handelen siden den gang.

– Kvaliteten er svært god. Det har et dobbelt slippbelegg, noe som gjør det enkelt å ta ut kaken før du former den. Rundt kanten er en oppsamlingsrenne for overflødig røre, effekten er på 1000 watt. Termostaten er justérbar, og jernet har gummiføtter slik at det står støtt på benken. Det kan lagres stående, og en god oppskrift på tradisjonelle krumkaker følger med, sier Stensrud.

 

Nye generasjoner

Hun sier Wilfa ser en stadig økning i salget.

– Vi er markedsledere i Norge med over 80 prosent. På nordisk basis ender vi nok på rundt 20.000 krumkakejern og over 100.000 vaffeljern i år, sier Stensrud.

Tall fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at det årlig selges rundt 20.000 kakejern i Norge, her står krumkakene for den desidert største andelen. Til sammenligning selges det årlig rundt 200.000 vaffeljern i Norge.

– Vi har Østerdal ute i alle de største elektronikkjedene, og selvfølgelig andre viktige kanaler, sier Stensrud.

– Hvem kjøper krumkakejern?

– I Norge selges det spesielt mye krumkakejern på Østlandet, men også i Midt-Norge. Forhandlerne melder tilbake om en økende trend der også yngre kjøper krumkakejern, noe som tyder på at nye generasjoner ønsker å ta vare på tradisjoner og videreføre dem til sine barn, sier Stensrud.

 

Rånjärn

– På esken står det tekst på ulike språk. Hvor godt selger jernet i andre marked?

– Både i Sverige og Danmark ser vi at det selges godt i enkelte deler av landene.

– Hva betyr det for Wilfa å selge krumkakejern?

– Det er et viktig produkt, vi ønsker å ta vare på de gode norske tradisjonene.

– Har du et krumkakejern selv?

– Ja, og jeg bruker det, med mormors oppskrift, men den er hemmelig!

– Har du selv gitt krumkakejern i julegave?

– Faktisk ikke, men i år blir de å finne under mange kjente og kjæres juletrær, smiler Stensrud.

 

Goro på andreplass

Blant kakejernene selger Wilfa flest krumkakejern, mens gorojern kommer på andreplass.

– Hvis vi ser på de syv slagene, kommer krumkaker og pepperkaker på topp. Men også goro hører hjemme på listen over de mest populære julekakene. Wilfa selger ikke bare krumkakejern til jul, vi ser også et økende salg i sommerhalvåret, gjerne i forbindelse med 17. mai, konfirmasjoner og andre festligheter, sier Stensrud.

– Når kommer dere med et krumkakejern med Gudbrandsdals-mønster?

– Det må vi komme tilbake til, ler Stensrud.

Ståle Minde er assisterende butikksjef og har ansvaret for småelektrisk og hvitevarer ved Expert City i Oslo. Han er enig i at krumkakejern er blitt et helårsprodukt.

– Det er stadig etterspørsel etter produktet. Vi har det alltid på lager, men ikke alltid utstilt. Det vil nok endre seg, sier han.

 

Hjem til mor

– Hvem er den typiske kunden?

– Foreldre- og besteforeldre-generasjonen har størst tradisjoner med krumkaker, sier Minde.

Han synes mønsteret på Wilfa-jernet er pent, selv om han ikke er østerdøl.

– Det er et godt jern, og får skryt av kundene fordi kakene ikke brenner seg fast. De løsner lett, og jernet er enkelt å bruke. Wilfa er generelt flinke til å lage helt runde stekeelementer, som gir en jevn overflate og kaker som er like godt stekt over alt, sier Minde.

– Har du krumkakejern selv?

– Nei.

– Ønsker du deg et til jul?

– Jeg drar nok heller hjem til mor for å få krumkaker, smiler Minde.

– Har hun et Wilfa-jern?

– Det tror jeg ikke. Det er nok et eldre jern som ikke er elektrisk, sier Minde.

 

 

 

KRUMKAKE

Tradisjonell norsk julemat, som dessert gjerne servert med multer eller multekrem. Navnet kommer av at man krummer kakene til en konisk form, som et kremmerhus. Krumkaker stekes i egne krumkakejern, disse ligner noe på vaffeljern. Krumkakene blir i motsetning til vafler bare ca. 1,5 mm tykke. Når kakene er ferdig stekt og er varme, er de myke og kan formes. Enten rulles de eller så formes de til en skål. Kilde: wikipedia.no

 

OPPSKRIFT KRUMKAKER

4 egg

200 g sukker

200 g smeltet smør

200 g hvetemel

1⁄2 ts malt kardemomme

 

1. Pisk egg og sukker til eggedosis. Tilsett smeltet, avkjølt smør.

2. Vend forsiktig inn mel og kardemomme med en slikkepott. La røren svelle i ca. 15 minutter. Etter svelling kan røra bli litt for tykk. Tilsett eventuelt et par spiseskjeer vann og rør godt.

3. Legg en stor teskje røre på midten av et godt oppvarmet krumkakejern.

4. Stek krumkakene til de er gyllenbrune.

5. Rull krumkakene til kremmerhus. Legg krumkakene over en kopp dersom du ønsker å lage krumkakeskåler.

Ønsker du flere krumkaker er det best å lage røren i flere omganger, ettersom den kan bli vanskelig å jobbe med. Server gjerne kremmerhus eller krumkakeskåler fylt med pisket krem og syltetøy. Kilde: matprat.no

 

 

AVLETTER OG JØNNBRØD

Jønnbrød eller avletter, også kalt tynnbakels, er en type tynne og sprøe kaker laget av ei røre av vann, fløte/rømme og mel, og blir i våre dager ofte stekt i krumkakejern, noen steder i litt tykkere utgave i gorojern.

Betegnelsen jønnbrød brukes i Nord-Østerdalen, på Land, i Valdres, på Oppdal og i Orkdalen fra Berkåk og Rennebu nedover til Meldalen, i Sunndalen og Øksendalen og på Ålvundeid, samt i de østerdalske nybyggerbygdene i Bardu og Målselv i Troms. Da Bardu kommune markerte sitt 150 års-jubileum i 2005, fikk de laget et jønnbrød-jern med kommunevåpenet.

Navnet tynnbakels blir brukt i indre deler av Romsdalen, mens avletter, som kommer av det kirkelige ordet oblat, hovedsakelig blir brukt i Gudbrandsdalen og Folldalen, som tidligere hørte til Gudbrandsdalen. Det blir også brukt i Eikesdalen, der flertallsformen er avlette i nyere dialekt. Andre navn som blir brukt i Nord-Østerdalen er stekbrød og godbrød. Kilde: lokalhistoriewiki.no

 

 

OPPSKRIFT AVLETTER

Bruk like deler kremfløte, vann og helmelk, til sammen én liter væske. Først piskes fløten, så helles vann og melk i. Tilsett og pisk i underkant av 1 dl byggmel og hvetemel til konsistensen blir fin, cirka 4 dl. La røra stå natten over, tilsett et beger med lettrømme og en halv teskje salt.

Stek avlettene lysgule i krumkakejern på svak varme. Stables flate. Holder seg i en lukket kakeboks i mange uker. Serveres med seterrømme og kanskje syltetøy.

I 1989 laget Embjørg Langleite Skamsar fra Skjåk avletter for Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynskjøkkenet. Se fremgangsmåten 21.25 minutter ut i programmet, på goo.gl/VPoezx.

 

 

 

AVLETTER OPPSKRIFT

Denne oppskriften kommer fra artikkelforfatterens slekt i Skjåk:

1/3 l fløte piskes med 1 ts. sukker

2 ss sur rømme

1/3 l vann

1 kopp Skjåk-mel (byggmel)

2 kopper hvetemel

Litt salt

La det over natta før du steker avlettene.

Til toppen