Kronikkforfatter Stig Ervik er administrerende direktør i Norsirk. Foto: Norsirk
Kronikkforfatter Stig Ervik er administrerende direktør i Norsirk. Foto: Norsirk

SYSTEMSVIKT I DAGENS REGELVERK

KRONIKK: Avfall med en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører ikke hjemme i en produsentansvarsordning.

  • Bransjen

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene. Derfor var styreleder Bjørn Stordrange og undertegnede på høring på Stortinget den 15. januar, hvor tema var ny avfallsmelding.

Norsirk er særlig opptatt av å få regjerningen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap. 

Markedstilpasset regelverk

Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.

En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar. Foto: Norsirk

En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med rulletrapper. Metallet i den er verdt 1 krone om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi. 

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden

Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene. 

En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk

Manglende kontroll

Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, eller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Eierskap til avfallet

Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.

Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.

Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks - og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer

I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.

Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

NORSIRK

Landsdekkende produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje. Selskapet samler inn, miljøsanerer og gjenvinner avfall i henhold til kundenes produsentansvar.
Norsirk er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen med 60%, IKT Norge med 30% og Abelia med 10%.

Datterselskaper:
AD (Alternativ Data) står for sikker retur av IT-utstyr, sikker sletting av lagringsmedier, og salg av brukt IT-utstyr.
Emballasjegjenvinning tilbyr returordninger for emballasje.
Batterigjenvinning tilbyr returordninger for batterier og er myndighetsgodkjent.
Eurovironment (EVM) ble kjøpt av Elretur i 2012.
Elsirk ble kjøpt av Norsirk i 2015. I den forbindelse ble Elsirks tidligere eier, Ragn-Sells, leverandør til Elretur på EE-avfall.

Til toppen