Svenske Jörgen Hjort (t.v.) og finske Nils Kantola skal bygge opp igjen Finlux i Norden, med den tyrkiske TV-fabrikken Vestel i ryggen. Foto: Stian Sønsteng.

Tyrkisk Finlux for første gang på IFA på 15 år

De tidligere Finlux-ansatte Nils Kantola og Jörgen Hjort er i gang med å bygge opp igjen en Finlux-organisasjon i Norden, med tyrkiske eiere i ryggen.

– Dette er første gang Finlux er representert på IFA på 15 år. Hva er skjedd?

– Finlux er tilbake etter konkursen for ett år siden. Før dette var Finlux litt ustabile, med ulike eiere siden begynnelsen på 90-tallet. Selskapet var mer eller mindre finansielt sterke. Nå eies Finlux av tyrkiske Vestel, som er Europas største TV-produsent og lager hver fjerde TV som selges i Europa - men under andre varemerker, sier salgs- og markedsdirektør Jörgen Hjort.

Han sier Vestel produserer for selskap som Sharp, Hitachi, Toshiba og NetOnNet. Nå vil man ha sitt eget merke for å få litt bedre marginer.

Vestel Scandinavia AB har ansatt fire personer så langt; administrerende direktør Nils Kantola har åpnet et kontor i Helsingfors med ytterligere to administrativt ansatte. Jörgen Hjort har sin første dag på jobb i selskapet på IFA. Han er salgs- og markedsdirektør, og skal bygge opp en skandinavisk organisasjon i Sverige, Norge og Danmark.

– I hvilke butikker kommer vi til å se de første flate Finlux-apparatene?

– Vi er ute etter å finne kundene som har et hjerte for Finlux, dem som tidligere har forhandlet Finlux. Vi tror Finlux har en plass hos kundene; det er et kjent varemerke, det er fine produkter, det er gode priser og muligheter til å tjene penger på dem i alle ledd.

Følelser for Finlux

– Hvilke følelser tror du folk i bransjen har for Finlux etter konkursen?

– Finlux har gjort mye godt i bransjen gjennom mange år, men en konkurs er en konkurs. Selv om Vestel Scandinavia AB ikke har noe med de gamle produktene å gjøre, kommer vi til en viss grad til å ta ansvar for det gamle.

– Det finnes handlere og verksteder som har penger utestående fra gamle Finlux. Hva kommer dere til å gjøre med dette?

– Vi har rent juridisk ikke noe ansvar for dette, siden vi er et nytt selskap som bare har kjøpt varemerket. Men jeg har forklart for de tyrkiske eierne at det kan trenges penger til å rydde opp med. Hvordan vi i praksis skal løse dette, kommer vi til å løse fra tilfelle til tilfelle.

– Det tyrkiske selskapet har kjøpt konkursboet etter Finlux. Kommer produktene til å ha et Finlux-preg?

– Det finske designet beholdes, og det ligger finsk produktutvikling bak. Den store endringen er at apparatene ikke lenger monteres i Åbo i Finland, men i Izmir i Tyrkia. Kvaliteten kommer til å være like god som den alltid har vært hos Finlux.

– Dere har med dere en produktutvikler med fortid fra Finlux?

– Kari Myllylä har i dag sitt eget firma, og sørger for at vi får den rette Finlux-følelsen på produktene.

– Du er selv gammel Finlux-mann. Hva er den største forskjellen på apparatene?

– Flat og tykk. Vi satser ikke på tjukk-TV, nå er det LCD og plasma som gjelder.

– Vestel produserer TV for en lang rekke leverandører. Hvilken klassifisering får Finlux-apparatene?

Vestel City

– Da jeg ble ansatt besøkte jeg selskapet i Tyrkia, i det som kalles Vestel City. Der arbeider 22.000 mennesker, og man kjører bil mellom fabrikkene. Finlux-produktene lages i High Tech-fabrikken, som produserer Vestels mest avanserte produkter.

– Hva presenterer Finlux her på IFA?– Alt fra 15-tommers LCD til 50-tommers plasma. Den største LCDen er en 47-tommer, med full HD-oppløsning. Vi viser dessverre ikke bokser eller DVD-spillere med og uten harddisk, som også kommer i sortimentet vårt.

– Når står den første Finlux TVen i en norsk butikk?

– I oktober, håper jeg. En 32 tommer LCD med utsalgspris til rundt 8.000 kroner. Denne vil konkurrere med Grundig, Sharp og Philips.

– Er det plass til enda et TV-merke i Norge?

– Absolutt. Det må finnes et alternativ til de koreanske og japanske kjempene. I gode, gamle dager hadde butikkene et sortiment med en sterk europeer som Philips, Thomson eller Telefunken, en sterk japaner som Sony eller Panasonic, en sterk koreaner som Samsung eller Gold Star, og man skulle ha en sterk skandinav som Luxor, Finlux eller Salora. Jeg tror fortsatt at våre kunder vil handle et lokalt merke. Vi fyller norsk bensin fra Statoil, vi ringer finsk fra Nokia, vi kjører svensk med Volvo, og det er klart kundene vil ha en TV fra Finlux også!

Til toppen