– Bachelorgraden fra Litauen var ikke nok, så jeg har tatt fagbrev som elektroreparatør her i Norge, sier Demjancenko.
Fagbladet Elektronikkbransjen møter 32-åringen i lokalene til Elesco Nord Barents Service AS, i Hindberggata 25 i Båtsfjord. Siden 1. januar 2015 har han vært medlem i verkstedkjeden Elesco Norge, og som eneste heltidsansatte i multiverkstedet skrur han både brune- og hvitevarer. Med seg på halvtid har han Giedrius Kumeta, som arbeider resten av tiden i fiskeindustrien, som de mange andre litauerne i Båtsfjord.
– Er du overkvalifisert i arbeidet som servicetekniker?
Jeg ser for meg en fremtid i bransjen; jeg trives både med det jeg driver med og med å bo i Norge
– Jeg vet ikke om jeg vil bruke det begrepet, men jeg har i hvert fall nok kompetanse. Jeg kan kanskje litt mer enn jeg trenger, men det er bare nyttig, sier Demjancenko.
En fremtid i bransjen
– Hadde du tenkt at du skulle drive et verksted i Båtsfjord da du studerte i Litauen?
– Jeg hadde nok litt større ambisjoner, men det kan hende jeg i fremtiden driver et verksted som dekker hele Finnmark. Man vet aldri. Jeg ser for meg en fremtid i bransjen; jeg trives både med det jeg driver med og med å bo i Norge, sier Demjancenko.
– Kan du si litt mer om dette?
– Jeg ønsker selvfølgelig å øke kapasiteten, og kanskje utføre service for flere. Økt kapasitet betyr et større dekningsområde, men dette krever litt mer tenking og penger.
Båtsfjord ligger i Øst-Finnmark, på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet, 70 grader nord og 29 grader øst. Hvis Sergej Demjancenko skal besøke nærmeste kollega i Elesco, må han tilbringe seks timer i bilen og tilbakelegge 483 kilometer på turen til Alta. Til Euronics og Expert i Vadsø er det 173 kilometer å kjøre, eller to timer og tjue minutter. Til Kirkenes, der Mobildata, Elkjøp og Euronics har butikker, er det 246 kilometer, eller tre timer og et kvarter. I denne sammenhengen blir det en snartur til Alex Elektro i Tana, med 107 kilometer eller snaut halvannen time.
80 mil på én dag
– Det hender nok jeg kjører 80 mil på én dag, sier Demjancenko.
Han kom til Båtsfjord i 2007, etter å ha blitt tipset av noen kamerater som arbeidet i fiskeindustrien om at det var en mulighet for ham til å få arbeid som servicetekniker ved Euronics Radioservice. De betalte reise for ham, for at han skulle få prøve seg, og han arbeidet her frem til 2012. Da startet han for seg selv, og nå holder han til i lokaler like ved Euronics Båtsfjord.
– Elesco har betydd en solid mulighet til å utvide driften. Jeg var ikke i tvil om å gå inn i kjeden, men var litt spent på hvordan jeg selv ville lykkes. Nå vet jeg at jeg valgte rett, og at dette var en god avgjørelse. Antall oppdrag er økende og resultatet blir stadig bedre, sier Demjancenko.
En vanlig arbeidsuke tilbringer han to dager inne på verkstedet og tre dager ute hos kundene. Han kjører i hele Øst-Finnmark. Så langt det går forsøker han å legge opp ruter med flere oppdrag, men det hender han må kjøre hele dagen for å nå én enkelt kunde.
– Slik er det, sier Demjancenko.
Når det gjelder leveringstid av deler, har kundene forståelse for at ting tar litt lenger tid på grunn av avstandene.
Kolonnekjøring
– Folk her oppe vet at transportørene ikke kjører hver dag. Hvis en del ikke kommer én uke, men den neste, er det få som klager og slår Forbrukerkjøpsloven i bordet. Selvfølgelig forsøker vi å finne måter å spare tid på, for eksempel ved å bestille deler med levering til andre jeg likevel skal innom, for eksempel Euronics i Vadsø eller Mobildata i Kirkenes. På denne måten kan vi spare fire-fem dagers leveringstid. Man må være kreativ og se løsninger, gjerne også i samarbeid med de ulike transportørene. Noen har raskere levering til Kirkenes eller Vadsø, og etter hvert er jeg blitt godt kjent med hvilke muligheter som er der, sier Demjancenko.
Han liker seg godt ute på veien, med reparasjoner ute hos kundene. En utfordring vinterstid er fylkesvei 891 over Kongsfjordfjellet og Båtsfjordfjellet, som er den eneste veiforbindelsen til Barents Service AS.
– Denne er stengt to-tre dager hver vinter, og det er kanskje en måned med kolonnekjøring, sier Demjancenko.
– Er det et naturlig sted i Finnmark å ha et verksted i Båtsfjord?
– Det enkle svaret er nei. Men, slik er det. Kanskje flytter jeg i fremtiden, men dette er foreløpig ikke noe jeg planlegger.
Demjancenko er etnisk russisk, født og oppvokst i Litauen, i Klaipéda som landets eneste havneby ved Østersjøen.
– Min mor er fra Litauen og min far er fra Ukraina. Det kan være vanskelig å forklare hvorfor en russer fra Litauen arbeider i Båtsfjord, smiler Demjancenko.
Da han vokste opp i Klaipéda hadde byen rundt 230.000 innbyggere. I Båtsfjord bor det snaut 2.300.
Rolig sted
– Hvordan var det å flytte hit?
– Det var veldig interessant, og veldig rolig. Jeg trives bedre her enn i en storby, kanskje fordi jeg er en rolig person, sier Demjancenko.
Han har flyttet til Båtsfjord sammen med kona Anastasija, og de har en datteren Marina som ble født i mai.
– Vi har ikke kjøpt oss eget hus ennå, men har ingen planer om å flytte, sier Demjancenko.
Da han kom til Båtsfjord i 2007 anslår han at det var kanskje ti fra Litauen her.
– I dag utgjør vi rundt ti prosent av befolkningen, sier Demjancenko.
Ifølge en artikkel på nrk.no fra august 2015 har 25 prosent av innbyggerne i Båtsfjord innvandrerbakgrunn. Kommunen kommer dermed på tredjeplass over kommuner med størst andel innvandrere, etter Oslo og Drammen. På 1970- og 1980-tallet fikk Båtsfjord mange finske innvandrere, før det kom en russisk og en tamilsk bølge. Nå kommer de fleste fra de baltiske landene, og særlig Latvia.
– Vi har nå mellom 15 og 20 nasjonaliteter i Båtsfjord, og har aldri hatt noen problemer med integreringen, sa ordfører Geir Knutsen (Ap) til NRK.
Fagbladet Elektronikkbransjen ber Elescos mann i Båtsfjord om å beskrive stedet.
Noen velger ombytte
– Det er mye snø her om vinteren. Det er en god plass å bo, med gode og vennlige folk, og vi er omgitt av flott natur.
– Viser leverandørene forståelse for at du kan ha svært langt å kjøre til en kunde?
– Noen av dem vet utmerket godt hvilket distrikt jeg dekker, mens det ikke går inn hos andre. Det hender jeg sender dem en lenke til Google Maps for å vise avstanden mellom verksted og kunde. Enkelte velger også ombytte, på grunn av avstandene.
– Hvilket inntrykk har du av leverandørene når det gjelder å følge opp verkstedene?
– Alt har vært nytt for meg, og inntrykket er bra. Selvfølgelig er det noen konflikter, men de fleste løses på stedet med en telefon. Jeg ønsker ikke å snake om leverandører vi ikke arbeider med lenger. De vi samarbeider med har jeg et positivt inntrykk av.
Når det gjelder fordelingen av brune- og hvitevarer, går denne i bølger.
– Sett på året er det nesten like mye, kanskje en liten overvekt av hvitevarer.
– Hva liker du best?
– Jeg liker alt, jeg liker utfordringer.
Flinke kunder
– Står du ofte fast?
– Det er bestandig noe nytt å lære, men jeg husker ikke når jeg sist sto fast. Kommunikasjonen med leverandørene er god, og er det noe jeg lurer på kontakter jeg dem.
– Er det slik at du må finne alternative løsninger, siden ventetiden på reservedeler kan være lang?
– Alle reparasjoner blir utført i henhold til leverandørenes krav, med originaldeler. Ved betalbar service kan det avtales noe annet, dette kan for eksempel være en eldre tørketrommel der kunden kan få velge om hen vil ha en originalreim eller en annen, sier Demjancenko.
– Hvor mye utgjør betalbar service av omsetningen din?
– Det går også i bølger, men dreier seg om rundt 25 prosent. Her i Finnmark er folk veldig flinke til å sjekke produktet selv, før de tilkaller en tekniker. Det kan tross alt ta noen dager, eller kanskje en uke hvis det snør eller er storm, før vi kommer. Derfor sjekker kundene selv om det er strøm i stikkontakten og at ledningene ikke er skadet, enkle ting som folk andre steder kanskje ikke tar seg bryet med å undersøke selv, sier Demjancenko.
– Du liker finnmarkinger?
– Det er nok mye lettere å arbeide med dem, smiler han.
