KRONIKK: Lønnsomhetsforbudet (non for profitt foretak) hindrer investeringer i sirkulære løsninger. Er det akseptabelt å omgå dette forbudet?
STIG ERVIK STIG ERVIKSTIG ERVIK Administrerende direktør I Norsirk
Sist oppdatert
Regjeringen overkjører fagetatene og velger en
modell for produsentansvaret som hemmer innovasjon og utvikling. Dette er det
siste vi trenger nå. Det svekker arbeidet med å ta vare på sekundære råvarer og
verdifulle ressurser.
Stig Ervik. Foto: Norsirk.
Produsentansvarsordningen bidrar til mindre avfall, bedre
ressursbruk og en sirkulær økonomi. Produsentansvarsselskapene omsetter
regelverk til praksis gjennom innsamling, behandling og dokumentasjon, slik at
næringslivet oppfyller sitt ansvar effektivt og miljøvennlig.
Klima- og miljødepartementet fastsetter forskrifter for
produsentansvarsordninger, mens Miljødirektoratet kontrollerer at disse følges
og gir råd til KLD om videre utvikling av ordningen.
Annonse
Fagetatene er tydelige
Diskusjonen om organiseringen har dreid seg om
hvorvidt produsentansvarsselskaper skal være «non profit-foretak».
Miljødirektoratet mener slike krav begrenser aktørene, og foreslår tydelige
regler for finansiell styrke og sertifiseringer som sperrer mot kortsiktig
gevinst som bedre virkemidler.
Også Konkurransetilsynet har gitt uttrykk for at krav om non
profit kan gi begrenset konkurranse og hemme utviklingen av bransjen. Det er
nettopp utvikling og innovasjon bransjen trenger.
KLD har valgt å ignorere faglige råd og krever at
produsentansvarsselskaper organiseres som non profit. Dette skaper konflikt
mellom departementet og fagetatene om hva som best sikrer formålet og
seriøsitet i bransjen. Å overse ekspertenes anbefalinger og forby utbytte
holder investorer unna og hindrer tilgang på risikokapital til grønne
prosjekter. Forbudet er dessuten lett å omgå, noe KLD anerkjenner gjennom
statssekretær Kristoffer Andra Hansens deltakelse ved åpningen av det
kommersielle OMRÅ-anlegget.
Annonse
Et meningsløst forbud
Klima- og miljødepartementet har ikke motsatt seg
at produsentansvarselskaper starter kommersielle nedstrømsaktører som
aksjeselskaper med profittmål. Plastretur har etablert Områ AS sammen med
TOMRA. Slike anlegg er viktige, men bør holdes utenfor non-profit-verdikjeden;
dagens praksis omgår forbudet.
Et annet eksempel er milliardkonsernet Stena Recycling, som
har etablert et non profit produsentansvarsselskap for elektroniske og
elektriske produkter. Proretur AS samler inn EE-avfall innenfor Stena-konsernet
og rapporterer dette til myndighetene. Dette gjør at andre returselskaper, som
har forpliktelsene, må dekke kostnadene, så lenge Proretur AS ikke har en
forpliktelse som er samme mengde som Stena faktisk samler inn. Det
helkommersielle Stena sender altså regningen til de som KLD har pålagt forbud
mot overskudd.
Er det slik regjeringen ønsker at produsentansvaret skal
fungere i praksis? Og hva tenker departementet om at store beløp, betalt inn av
medlemsbedriftene til Plastretur, anvendes til å etablere Områ AS, som
definitivt skal drives med lønnsomhet? Er det slik regjeringen og
departementets politiske ledelse vil at vi skal utvikle denne viktige ordningen
framover? Non profit for noen, og full profit for andre? Syns
Finansdepartementet at dette er god praksis? Dette må det etter vår mening
ryddes opp i raskt.
Den tydelige uenigheten mellom faginstansene og
departementet så vi også tydelig da emballasjeforskriften kom med svært kort
frist i juni 2025. Miljødirektoratets anbefaling i høringen ble satt til side.
Det samme skjedde da vi nylig fikk en produsentansvarsordning for fiske og
havbruk. Direktoratets anbefaling av 5. desember ble tilsidesatt av
departementets forskrift av 7. januar.
Annonse
Det er ikke for sent å snu
Tradisjonelle selskapsmodeller gir mer effektive,
sirkulære løsninger når det finnes investeringsvilje. Sektoren trenger
innovasjon og lønnsomme bedrifter. Hvorfor motstand mot det som virker?
Det er direkte oppsiktsvekkende at KLD/ regjeringen ønsker
at energien og kreativiteten i sirkulærnæringene skal brukes på å lage
finurlige selskapskonstruksjoner, ikke på å utvikle nye systemer og løsninger
for enda bedre sortering og behandling av sekundære råvarer og ressurser.
NHOs årskonferanse nylig handlet om at Norge ligger langt
bak nabolandene våre når det gjelder innovasjon. Det er kanskje ikke så rart.
Næringsministeren burde invitere klima- og miljøministeren til en kaffeprat om
hva som driver innovasjon og utvikling i næringslivet. Det er definitivt ikke
statlige tvangspålegg om forbud mot lønnsomhet, i strid med fagetatenes klare
råd.