KJØP AV STØVSUGER FRA UTENLANDSK FORETAK

Ved kjøp i utlandet gjelder primært «selgers lands lov», men det er noen unntak, noe som kommer frem i denne saken.

At varen var brukt, men solgt som ny, og blir borte under retur til selger, gjør heller ikke saken enklere.

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren opplyser at han den 20.04.2023 kjøpte en støvsuger av innklagde for 3.549 kroner. Støvsugeren ble kjøpt gjennom innklagdes nettside. Innklagde er et dansk registrert foretak. Klageren har fremlagt ordrebekreftelse fra selgeren datert 20.04.2023. Klageren opplyser at han fikk pakken levert den 02.05.2023. Klageren betalte 1.187 kroner i forbindelse med utlevering av pakken. Klageren har fremlagt kvittering fra Post i Butikk av 02.05.2023 på 1.187 kroner, der det fremgår at «utlagt mva» utgjorde 888 kroner og at «fortolling» utgjorde 299 kroner.

Klageren skal ha åpnet opp pakken samme dag. Klageren forklarer at han oppdaget at støvsugeren var brukt og at den hadde flere skader. Klageren opplyser at han reklamerte til innklagde samme dag. Det er fremlagt bilder av e-postkorrespondansen mellom partene, der følgende refereres fra udatert e-post fra klageren til innklagde:

«I have today received the vacuum cleaner, and to my surprise the item is not new. It has been used and is severely damaged. Pictures attached.”

Det fremgår av korrespondansen at klageren oversendte flere bilder av støvsugeren til innklagde. Bildene viser merker/skader flere steder på støvsugeren. Innklagde svarte den 03.05.2023 med å vise til at klageren måtte formidle skaden innen 48 timer dersom det var tale om en transportskade. Til dette fremholdt klageren at det ikke var tale om skader oppstått under transport. Han viste til at støvsugeren «had been previously used and damaged, as you can see from the pictures».

Det fremgår videre av korrespondansen at innklagde den 05.05.2023 hevdet at støvsugeren klageren reklamerte over ikke var innklagdes støvsuger. Klageren viste derimot til en lenke fra sporing.bring.no og fremholdt at det var tale om den samme pakken, og at innklagde som selger av produktet var ansvarlig overfor klageren.

Partene kom ikke til enighet, og klageren brakte saken inn for mekling i Forbrukertilsynet. Innklagde svarte ikke under meklingen, og saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukertilsynets brev av 27.10.2023. Klageren opplyser at han senere fikk tilsendt en returlapp fra innklagde, hvorpå han returnerte varen.

Ifølge klageren har imidlertid innklagde gjort gjeldende at varen ikke er mottatt. På denne bakgrunn krever klageren heving av kjøpet med 3.549 kroner i hevingsoppgjør og erstatning for utgifter i forbindelse med mottak av pakken på 1.187 kroner. Han krever forsinkelsesrenter for alle tilfeller.

Innklagde avviser klagerens krav. Innklagde fremholder at støvsugeren som ifølge klageren har blitt sendt i retur, ikke er mottatt. Innklagde gjør gjeldende at det etter undersøkelser viser seg at klageren ikke har returnert produktet i tråd med instruksjoner, slik at støvsugeren er mistet/ikke levert.

Ifølge innklagde ba selskapet klageren om å kontakte fraktselskapet for bistand med å lokalisere støvsugeren ettersom det er han som har returnert støvsugeren. Innklagde forklarer at klageren ikke ga innklagde noen oppdatering etter dette. Til dette gjør klageren gjeldende at innklagde sendte ham en returlapp, samt ga beskjed om at et transportfirma ville plukke opp pakken hjemme hos ham.

Klageren forklarer at han ved to forsøk ble hjemme for at pakken skulle bli hentet, men at det ikke var noen som kom for å hente pakken. Klageren forklarer at han derfor foreslo at han selv kunne sende pakken fra Posten.

Ifølge klageren ga Posten ham beskjed om at informasjonen på returlappen var feil, men der Posten opplyste at pakken likevel kunne sendes til innklagde. Klageren forklarer at fraktselskapet var GLS og at det er Bring som sørger for leveringene i Norge. Videre fremholder klageren at han forhørte seg med Posten etter at innklagde hevdet at pakken ikke var mottatt, der Posten skal ha gitt ham beskjed om at pakken var mistet.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøpet med 3.549 kroner i hevingsoppgjør. Subsidiært krever klageren prisavslag på 3.549 kroner. Klageren krever erstatning på 1.187 kroner for begge tilfeller. Han krever også forsinkelsesrenter for alle krav.

Utvalget ser slik på saken:

Innklagde er et dansk registrert selskap. Det følger av Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget at en sak som bringes inn for Forbrukerklageutvalget, skal avvises fra behandling «dersom motparten ikke kan saksøkes ved norske domstoler». Det er følgelig en forutsetning for behandling av klagen, at klageren kan anlegge søksmål mot innklagde i Norge. Ifølge tvisteloven kan tvister i internasjonale forhold bare behandles av en norsk domstol dersom «saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge». Videre følger det av tvisteloven at Luganokonvensjonen av 2007 «gjelder som lov», det vil si som norsk lov. Danmark er part i Luganokonvensjonen. Reglene i konvensjonen er derfor av betydning for norske domstolers adgang til å behandle saken mot innklagde. Konvensjonens hovedregel er at selskaper kan saksøkes der de har hovedsete. Det gjelder imidlertid særlig regler for forbrukerkontrakter. I henhold til artikkel 16 kan forbrukeren velge å anlegge sak mot sin kontraktspart ved domstolen i den konvensjonsstat der denne part har bosted eller ved domstolene i den konvensjonsstat der forbrukeren har sitt bosted. Klageren har sitt bosted i Norge, og kan derfor reise sak mot innklagde i Norge.

Utvalget tar dernest stilling til om Forbrukerklageutvalget har kompetanse til å behandle saken. I henhold til Forbrukerklageloven skal Forbrukerklageutvalget behandle klager på kjøp av varer og tjenester dersom avtalen er inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende som er etablert eller retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge. I forarbeidene til forbrukerklageloven står det følgende:

«Loven gjelder også klager mellom forbrukere i Norge og næringsdrivende som er etablert i en annen stat og som retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge.».

Det vesentlige er altså hvem den næringsdrivende retter sin virksomhet mot. Utvalget finner det klart at innklagde må anses for å rette sin virksomhet mot forbrukere i Norge. Det vises til at varen er kjøpt fra en hjemmeside på norsk, med norsk domene, der det også opereres med norske priser. Under hjemmesidens punkt «Land/områder» er det norske flagget inntatt som ett av femten flagg. Saken faller etter dette innenfor Forbrukerklageutvalgets virkeområde.

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker. Klageren krever prinsipalt heving av kjøpet, da han mener støvsugeren er beheftet med en kjøpsrettslig mangel. Det anses uomtvistet at klageren fikk en returlapp av innklagde for å returnere varen, uten at innklagde har mottatt pakken. Slik saken er opplyst, finner ikke utvalget holdepunkter for at innklagde har erkjent mangel eller at partene har inngått en avtale om heving av kjøpet. Utvalget tar dermed først stilling til om støvsugeren er mangelfull. Etter fkjl. § 15 skal tingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Det fremgår at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger det en mangel.

Klageren har fremlagt flere bilder av støvsugeren, som viser at støvsugeren har tydelige merker og skader. Sett hen til den korte tiden som gikk fra klageren hentet varen, legger utvalget til grunn at støvsugeren ble mottatt av klageren med skadene som fremgår av fremlagt bilder. Etter utvalgets oppfatning tilsier skadene som vises på bildene at støvsugeren er brukt. Utvalget finner det klart at støvsugeren ikke var i den stand klageren kunne forvente ved kjøp av en ny støvsuger. Det foreligger dermed en kjøpsrettslig mangel.

Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres. Heving av kjøpet forutsetter at tingen kan leveres tilbake i «vesentlig samme stand og mengde. Dette lar seg ikke gjøre, ettersom støvsugeren er kommet bort under returen. Det gjelder imidlertid visse unntak fra kravet om tilbakelevering.

I henhold til fkjl. § 51 er klageren likevel ikke avskåret fra å heve kjøpet dersom «årsak til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde er […] forhold som ikke beror på forbrukeren».

Partene er enige om at klageren fikk tilsendt en returseddel fra innklagde i forkant av returforsendelsen. Utvalget legger videre til grunn klagerens ubestridte forklaring om at det var et fraktselskap som skulle hente pakken hos klageren, men hvor pakken ikke ble hentet hos klageren slik avtalt ved to tilfeller.

Slik utvalget forstår det, avtalte partene deretter – etter forslag fra klageren – at klageren selv kunne sende pakken til innklagde. Pakken er etter dette mistet under returforsendelsen. Basert på dette faktum har klageren etter utvalgets oppfatning gjort det som rimelig kan forventes av ham i forsøk på å returnere varen til innklagde. Årsaken til at pakken ikke har kommet frem til innklagde beror etter utvalgets syn hovedsakelig på forhold på innklagdes side.

Klageren er dermed ikke avskåret fra å heve kjøpet. Heving forutsetter at det er tale om en ikke uvesentlig mangel, noe utvalget finner klart er tilfelle.

Klageren gis dermed medhold i krav om heving av kjøpet. Klageren krever videre erstatning på 1.187 kroner. Etter loven kan forbrukeren kreve erstatning for økonomisk tap påført som følge av mangel. I norsk og nordisk juridisk teori forutsettes det også at det kan gis erstatning for utgifter som får karakter av bortkastede eller unødvendige som følge av selgers mislighold. Tidligere praksis viser at tilsvarende prinsipper er lagt til grunn i Forbrukerklageutvalget. Klageren har betalt 1.187 kroner ved utlevering av varen, hvilket knytter seg til fortollingsutgifter og «utlagt mva.». Utgifter til fortolling av varen er ikke en kostnad klageren er påført som følge av mangelen. Ettersom kjøpet heves er imidlertid utgiften til fortolling en bortkastet utgift, som klageren får erstattet. Når det gjelder merverdiavgiften anses denne som en del av kjøpesummen, og med det også erstatningsberettiget ved heving av kjøpet. Klageren tilkjennes etter dette 1.187 kroner i erstatning.