Tom Back (f. v.) i Alcons Audio med bånddiskanten på to tommer, Eirik Haua i Lydproduksjon Tromsø med VR5 og Arnstein Fossvik i Trondheim Lyd. Foto: Stian Sønsteng

ALCONS VR5 MED 90x60-SPEDNING

– Responsen vi har fått på Alcons VR5 er overveldende. De fleste sier at de ikke har hørt maken til lyd fra en så liten høyttalerkasse, sier Tom Back.

Han er toppsjef, hovedeier og grunnlegger av nederlandske Alcons Audio, og vi møter ham på LLB-messen i Telenor Arena den første uken i mars.

VR5 er en ny nærfeltshøyttaler, og navnet står for Versatile (allsidig), Ribbon (bånddiskant-element) og størrelsen på basselementet.

– Dette er vår minste høyttaler, med vår to tommers pro ribbon HF-driver (RBN202), men den er for øyeblikket den mest spektakulære. Vi har også VR8 og VR12, men ønsket å tilby en mindre monitor som viser hva vi er i stand til å gjøre. Blant dette er vår nye og patenterte teknologi som gir 90 grader horisontale spredning av lyden, samt 60 grader vertikal spredning, med en teknologi vi har søkt patent på. Dette er spektakulært, også siden det er fra én til over 20 kHz, sier Back.

– Vil dere ta denne teknologien videre i andre produkter?

Sekundær spole

– Den finnes også CRMS-serien, med 120x90 grader, som mye blir brukt i studio, og i Pro Cinema-serien har vi 90x90 grader med 401-driveren.

Når det gjelder basselementet på fem tommer i VR5, har denne en egen driverteknologi, med en sekundær spole.

Den er for øyeblikket den mest spektakulære

– Denne er ikke av samme type man kjenner fra dypbasshøyttalere (subwoofere). Den tar derimot hånd om impendansen, og gir en ekstremt ren lyd – samtidig som man unngår den typiske lyden fra en fem-tommer, der du hører at den kommer fra en liten høyttaler. Her får man en ekstrem bassrespons, og nøyaktigheten kan sammenlignes med studiomonitorer, sier Back.

– Hvor vil denne brukes?

Tom Back i Alcons Audio viser Senteniel 10-forsterkeren på LLB-messen. Foto: Stian Sønsteng.

– Vi har hatt folk som har ønsket å bruke den som en studiomonitor, men kanskje synes den med metallgrillen i front ikke passer – og at den er for dyr. Den kan brukes på scenen, på en balkong i en konsertsal, eller som et hovedsystem på mindre scener, og som en scenemonitor, siden kassen er designet slik at den kan vinkles oppover, sier Back.

– Når kommer studiomonitor-versjonen?

1.300 euro/stk.

– Med vår CRMS-serie, som står for Cinema Reference Monitor Series, har vi beveget oss mot studiomarkedet, og vi har nettopp levert to større prosjekter i Hollywood. Dette er et eget marked, og et par studiomonitorer koster kanskje 1.000 euros paret. Vi kan ikke konkurrere med denne prisen, men vi har et øye på markedet, sier Back.

Prisen for VR5 er 1.300 euro eks. mva. per stykk.

– Dette er en veldig god tid for en monitor i proffsegmentet, sier Back.

– Hvordan gjør Alcons det forretningsmessig?

– Fantastisk! I tillegg til å levere lyd til scener og konsertarenaer, system til kino og filmproduksjon, har vi også beveget oss inn på hjemmemarkedet. Dessuten er vi begynt å levere til turnévirksomhet, Trondheim Lyd var en av de første som begynte å bruke våre produkter til dette, sier Back.

Tromsø og Trondheim

– Hvor viktig er LLB-messen for Alcons?

– Mellom- og Nord-Europa er for tiden et mer interessant marked enn Sør-Europa, så det var naturlig for meg å ta turen hit, sier Back.

– Dessuten er det mye aktivitet rundt Alcons i Norge. Det er noen år siden Trondheim Lyd tok inn våre største system, og de er en sterk partner – også internasjonalt. Dessuten har Lydproduksjon Tromsø AS de tre-fire senere årene blitt en viktig partner for oss. Da de skulle delta her på LLB-messen, ble jeg med for å støtte dem, sier Back.

Trondheim Lyd driver både med utleie og installasjon, mens Lydproduksjon Tromsø kun driver med installasjon av Alcons.

– De to selskapene samarbeider godt, men siden Norge er et så langt land ser vi nå på hvordan vi skal få et bedre grep på Oslo, og dette er også en av årsakene til at jeg er her.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2019, som ble distribuert 10. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Til toppen