– Ifølge Miljødirektoratet slurves det mer enn før med å sikre EE-avfall kundene leverer inn til de ulike mottakene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Renas

BUTIKKVIKARER KAN IKKE BLI ELEKTRONIKK-POLITI

KRONIKK: Elektronikkbransjen kan bistå, men aldri få ansvaret for å stoppe kriminelle. Dette ansvaret ligger hos ordensmakten.

  • Bransjen
Bjørn Arild Thon, Administrerende direktør i Returselskapet Renas. Foto: Renas.

Internasjonal, organisert kriminalitet må stoppes gjennom internasjonalt samarbeid. Politi og tollvesen må få ressurser til å prioritere den farlige søppelsmuglingen.

Selv om vi over lengre tid har blitt eksponert for de dypt ubehagelige bildene av farlig, norsk elektronikk-avfall i hendene på fattige arbeidere fra utviklingsland, slurves det ifølge Miljødirektoratet mer enn før med å sikre mobiler, bærbare datamaskiner, vaskemaskiner og annet EE-avfall kundene leverer inn til de ulike mottakene.

Gjennom 26 uanmeldte tilsyn i Oslo og Viken, Rogaland og Trøndelag avdekket direktoratet nylig at 40 prosent av elektronikkbutikkene ikke sikret mottakene slik regelverket pålegger. Resultatet var dårligere enn ved forrige kontroll. NRK kunne 2. juni fortelle at Miljødirektoratet nå truer butikksjefer som ikke snarest rydder i egne rutiner med tvangsmulkt.

Søppelsmuglerne er en fare for menneskers helse og skader nærmiljøet til de fattigste og mest utsatte blant oss på denne jorda. Likegyldigheten, eller den manglende forståelse, for disse lidelsene er skuffende. I Renas går vi på jobb hver eneste dag for å tøyle avfallsstrømmer på avveie. Det er viktig for å unngå de alvorlige forholdene avslørt av NRK. Vi har lenge advart om at gapet mellom mengden elektroniske og elektriske varer som pumpes ut i markedet og mengden som samles inn til resirkulering øker. Samtidig som importen av fjernsyn, støvsugere og trådløse tastaturer øker, synker faktisk mengden av innsamlet såkalt EE-avfall. Vi har derfor bedt om at dagens regelverk for innsamling av avfall følges opp med strengere sanksjoner fra ulike myndigheter.

Derfor er vi glade for Miljødirektoratets tydelighet og krav til løsninger. Søppeltyvene må stoppes. Noe alternativ finnes ikke.

Gigantisk problem

Vi kan likevel ikke gi butikksjefer, selgere og helgevikarer ansvaret for å stoppe internasjonal kriminalitet. La det nemlig ikke være tvil: Dette er ikke en kamp mot tenåringen som leter etter et nytt kretskort til det hjemmesnekrede systemet i kjellerstua.

Dette er globale aktører som handler for milliarder. Allerede i 2017 slo Europol fast at handel med elektronisk avfall er en av verdens hurtigst voksende ulovlige handelsstrømmer. EU har gjennom forskningsprosjektet CWIT estimert at 30 prosent av de 1,3 millionene med tonnene med udokumentert, brukt elektronikk som omsettes ulovlig.

Dette er ikke en kamp mot tenåringen som leter etter et nytt kretskort til det hjemmesnekrede systemet i kjellerstua

Seniorforsker Knut Breivik fra Norsk institutt for luftforskning har tidligere avdekket at 25 prosent av elektronisk avfall fra OECD-landene ender opp i Kina, India, Nigeria, Ghana, Elfenbenkysten og noen få andre afrikanske land. Noe av dette er lovlige eksporter og sikre prosesser, men mange av våre kjøleskap, oppvaskmaskiner, PCer og annen elektronikk tar ulovlige veier til noen av verdens fattigste land. Der plukkes de fra hverandre av ubeskyttede arbeidere som ofte blir syke av ulike miljøgifter. Det er ikke bistand – det er ansvarsfraskrivelse og svikt i solidaritetsfølelsen.

Ifølge FN er denne ulovlige handelen verdt utrolige 19 milliarder dollar.

Det sier seg selv at avfallsrutinene som læres bort til helgevikaren på Elkjøp eller Power ikke kan være vårt fremste våpen i kampen mot denne illegale, internasjonale milliardindustrien.

Internasjonal løsning

Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Tolletaten, Statens Vegvesen og Økokrim jobbet tidligere i år med å utarbeide nye tiltak og en felles strategi for å redusere avfallssmuglingene. Detaljene i planene holdes forståelig nok hemmelig for å unngå at smuglerne kan endre sine metoder for å unnslippe straffeforfølgelse, men mer effektivt tilsyn og kontroll på grensene er lovet. Og det haster. Miljødirektoratet peker også på at et utvidet internasjonalt samarbeid er nødvendig. Avslutningsvis har samarbeidsgruppen gjort det klart at lovbrudd skal følges opp med strengere reaksjoner og straff.

Det er et bra og nødvendig signal. Ikke minst med tanke på at kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen i begynnelsen av juni fortalte at hun opplever at anmeldelser fra bransjen ikke følges opp på grunn av ressursmangel i politiet. Hun peker også på hvor liten sjanse det er for å bli oppdaget på grensepasseringene ut av Norge.

Internasjonal kriminalitet krever internasjonalt samarbeid. Men skal vi få bukt med dette alvorlige problemet, må vi begynne med oss selv. Politiet i Norge må ta disse tyveriene på alvor. Tollvesenet det samme. Ingen kan lenger hevde at vi ikke visste bedre. I beste sendetid har vi fått høre og se hvordan avfall fra verdens rikeste land sendes til demontering hos noen av verdens fattigste og mest sårbare mennesker.

Alle må vi gjøre vår lille del for å stoppe den kriminelle eksporten av farlig avfall som påfører menneskelig lidelse. Men ansvaret ligger hos ordensmakten. Ingen butikkansatt kan, eller skal, ha makt til å gjøre den jobben.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2020, som ble distribuert 22. juni. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Til toppen