– Det er gunstig å være sammen med en berømt høyttalerprodusent. Da får du indirekte aksept for det du har gjort, sier Geir Tømmervik.
Gjennom sitt investeringsselskap eier han rettighetene til Adyton-merket, og han står bak produksjonen av høyttalere og forsterkere i Selbu og Steinkjer. På High End-messen i München var han til stede både for å treffe leverandørene han har som innehaver av Oslo HiFi Center, men også for å evangelisere for Adyton. Han innrømmer at samarbeidet med Raidho på messen betyr mye.
–Raidho er akseptert i de mest audiofile kretser i verden. Når Raidho bruker Adyton, er det en ære for oss og lille Norge. De har prøvd alt av dyre forsterkermerker, nå er valget falt på Adyton. I tidlige tider brukte de Adytons forsterkere når de utviklet høyttalerserien. I mellomtiden har de testet nesten alt av amerikanske og tyske forsterkere på disse messene. Vi ser at Adyton oppnår en god synergieffekt med Raidho, og vi får demonstrert at vi får kontroll med den dårlige akustikken som er her på messen. Jo bedre forsterker, dess bedre kontroll på det akustiske, sier en mildt sagt engasjert Tømmervik.
Raidho-par til 900.000
Mikael Børresen er mannen bak Radiho, som nå eies av danske Dantax. Han mener Adyton har vært et av de fremste forsterkermerkene i verden i mange år.
– Nå har Geir begynt å produsere et større antall forsterkere som han gjerne vil selge utenfor Norge, derfor er det viktig å få vist dem på en messe som denne. Samtidig hjelper de oss med våre høyttalere. Det gjelder hele tiden å lage god lyd, da må man ha de beste verktøyene - det være seg kabler, forsterkere eller CD-spillere, sier Børresen.
På High End ble hans nye C4 fullskala treveishøyttaler, som i Norge vil få en pris på over 900.000 kroner, drevet av den nye Adyton CordisSignature3.4. Prisen for denne er rundt 300.000 kroner.
– Denne prisen er ikke noe problem her i Tyskland, sier Tømmervik.
Det er bare produsert fire-fem av denne forsterkermodellenforeløpig. Disse er ute til prøve hos distributørene og Tømmervik sier interessen er god.
– Vi merker at det er stor etterspørsel etter norsk elektronikk. Norske forsterkere har et veldig godt rykte.
– Hvem har æren for det?
– Først og fremst Tandberg, som la grunnlaget for norsk hifi i utlandet. Siden har Elektrokompagniet gjort en formidabel jobb for å markedsføre norsk elektronikk.
Etablert i 1979
Tømmervik understreker at det er flere som står bak Adyton i Norge. Produksjonen foregår ved samme fabrikk i Selbu som ved starten i 1979.
– Den gangen sto selskapet Adyton Norge bak. På grunn av vanskelig forhold og dårlig økonomi på 90-tallet ble fabrikken overtatt av blant annet Selbu kommune for å beholde arbeidsplassene. De fleste som lager Adyton har ingeniørkompetanse og har holdt på med dette i 30 år. Adyton er håndlaget én for én. Målet er å overleve i Norge og ikke flytte til Kina, som de fleste gjør etter hvert, sier Tømmervik.
– Er det mulig?
– Det tror vi, siden vi er etablert i en litt høy prisklasse. Vi ser at de fleste av våre konkurrenter er blitt kinesiske, på en eller annen måte.
– I hvilke kanaler ønsker dere å selge Adyton?
– Vi håper å få distribuert produktene gjennom Raidhos og Nordosts forhandlernett. Nordost selger kabler som koster flere hundretusen kroner, og deres forhandlere vil ikke ha noe problem med å selge forsterkere i samme prisklasse. Dette er et eksklusivt nett. Når det er sagt; de som kjøper Adyton er ikke spesielt rike mennesker, men vanlige folk som er musikkentusiaster.
Oslo HiFi Center
I Norge selges Adyton gjennom Tømmerviks forretning i Dronning Mauds gate i Oslo, Oslo HiFi Center.
– Vi kunne tenkt oss å selge til flere, men det har noe med økonomien i radio- og TV-bransjen å gjøre. Økonomien både i Norge og Europa er hardkjørt, det gjør at vi må begrense risikoen som er forbundet med å selge forsterkere fra 100.000 kroner og oppover.
Som innehaver av Oslo HiFi Center møter Tømmervik flere av sine leverandører på High End-messen. Tyske Burmester er den største, i tillegg kommer Tømmervik i farten på høyttalerprodusenten Audiophysic, T+A som er et av de største elektronikkselskapene på hifi i Europa, kabelprodusenten Nordost og elektronikkprodusenten Wadia.
– Vi importerer 13-14 merker til egen butikk. Vi distribuerer til andre hvis noen spør, men det blir ikke så mye importørvirksomhet.
– Hvorfor er det viktig for deg å være på denne messen?
– Det er her det skjer. München er mye mer riktig i forhold til det norske markedet enn CES-messen i Las Vegas. Amerikansk elektronikk blir ofte for dyr i Norge, gjerne det dobbelte av prisen i USA. Vi føler oss mer på linje med det som skjer i Europa.
Norges Tekniske Høyskole
– Du sier Adyton selges til folk som er musikkinteresserte og ikke kun til de med mest penger. Fortsatt er det et stykke ned til prisen på vanlig forbrukerelektronikk?
– Disse kundene prioriterer musikk fremfor dyre hytter, biler og båter. De bruker mer av tiden til å ha hjemmekonsert. Dette er et spørsmål om prioritering. Du kan si det slik at det koster deg 70.000 kroner å ha en litt fin BMW stående i garasjen per år. For dette kan du få et vanvittig bra stereoanlegg.
– Hvordan foregår utvikling og produksjon av Adyton?
– Vi er en gruppe på fire-fem mennesker som kommer med ulike ideer. Vi prøver dem ut på hverandre og kundene, og sammenligner det med utenlandsk elektronikk. Adyton ble opprinnelig konstruert midt på 70-tallet av diplomingeniørstudentene Rolf Olstad og Jan Erik Van Der Laac fra Norges Tekniske Høyskole, sistnevnte dessverre er gått bort. De to fikk DU-midler for å etablere en fabrikk i Selbu, det ville neppe skjedd i dag. Fabrikken hadde rundt 65 ansatte, og måtte spe på økonomien med blant annet å produsere Kontiki datamaskiner som ble brukt i skoleverket på 80-tallet. De fikk kontrakt med Soundcraft i England, som ble distributør på verdensbasis. De klarte å levere Adyton til studioer og konsertsaler over hele verden. Blant annet ble Olympiastadion i Athen i sin tid rigget av Adyton, sier Tømmervik.
Trøndersk dugnad
– Når kom du inn i bildet?
– Jeg har forhandlet Adyton siden 1979, og solgte den første forsterkeren som ble utviklet. Da de kom til meg og spurte om dette var bra ble jeg rett og slett bekymret. Det låt så bra at jeg var redd det kunne ødelegge for alt det dyre amerikanske vi hadde bygd opp gjennom mange år. Vi holdt Adyton litt på sidebenken, men etter hvert tok merket av internasjonalt. Da gjorde også vi mer med det, sier Tømmervik.
Først på 90-tallet ble produksjonen av Adyton flyttet til Norautron i Horten. I 1995 overtok Tømmervik sammen med to kamerater selskapet, siden har Adyton blitt produsert ved Asti i Selbu, en rekke lokale småbedrifter er underleverandører. Sluttkontrollen foregår på Hell. Hvert produkt blir testet i hundre timer ved opp til 80 graders temperatur.
–Alle som er involvert i produksjonen av Adyton, både når det gjelder bedrifter og enkeltpersoner, har flere andre oppdragsgivere ved siden av. Dermed blir vi ikke så sårbare for salgsvariasjoner og konjunktursvingninger. Vi liker å se på dette som trøndersk dugnadsarbeid, sier Tømmervik som selv kaller seg halvtrønder.
Dagens prosjektledere i Adyton er Geir Fredriksen og Asle Kvernmark.
– Hvor mange Adyton-forsterkere selger dere i løpet av året?
Hundre i året
– Produksjonen er foreløpig ikke stor, vi selger opp mot hundre forsterkere i året. Dette er ikke nok til å overleve, men vi lager også høyttalere – disse selger vi mer av.
– Hvor mye av Adyton-produktene selges i Norge?
– Mesteparten. Men vi har en base internasjonale kunder, mest i England, Taiwan, Østerrike, Tyskland og Sveits. Dette er stort sett gamle kunder som kommer tilbake.
Forsterkerne fra Adyton koster fra 100.000 til 500.000 kroner, høyttalerne fra 125.000 til 200.000 kroner.
– Dette blir betraktet som for billig, spesielt i Asia. Vi produserer høyttalere som spiller bra; der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det er såkalt line source høyttalere og de er lite avhengig av akustikk og rommets størrelse. De krever bare én watt, mens de fleste krever mye mer av forsterkeren. Vi har laget en idiotsikker høyttaler som det nesten er umulig å få til å spille dårlig.
– Hvorfor ikke gjøre noe ut av dem og vise dem her på High End?
– Det kommer vi til å gjøre neste år. Da stiller vi med full Adyton-pakke.
– Har dere kapasitet til å produsere nok hvis etterspørselen tar av?
– Fabrikken som lager delene til Adyton har andre kunder, som Forsvaret, og kan forskyve kapasiteten. Det må skje i Norge, i Selbu og på Hell i Stjørdal.
– Det kommer snart en egen Hell-modell?
– Ja, hehe. Det er noen amerikanere som spøkefullt omtaler Adyton som ”Music from Heaven. Made in Hell”.
