Morten Jensen i EM Nordic AS med Hagström Ultra Max, som er en litt slankere versjon av Ultra Swede. Pris: 6.000,- Foto: Stian Sønsteng

GITARMERKE MED NORSK HISTORIE LEVER VIDERE

EM Nordic viser på NAMM nyheter fra kjente varemerker som Marshall, Martin Guitars, PRS og Korg. Men først tar de oss med til Hagström.

Publisert

Svenske Hagström ble etablert i Älvedalen i 1925, og startet med import av trekkspill fra Tyskland og senere Italia. Allerede tre år senere ble deres første datterselskap utenfor Sverige etablert i Oslo, som importør og eneforselger i det norske markedet. På 40-tallet startet produksjonen av akustiske stålstrengere og klassiske gitarer i Sverige, og på grunn av importforbudet etter den andre verdenskrig ble det i perioden 1947 til 1963 produsert nesten 70.000 instrumenter ved Hagstrøms instrumentfabrikk (skrevet med norsk Ø) på Ammerud utenfor Oslo – mest akustiske gitarer, men også mandoliner og kontrabasser, ifølge norskegitarer.no.

I 1958 bygde Hagström sin første elektriske gitar i Sverige, og blant dem som har spilt på en Hagstrom (internasjonalt ble navnet skrevet med O) er Elvis Presley og Frank Zappa. I Sverige fortsatte produksjonen av gitarer, forsterkere og trekkspill frem til tidlig på 80-tallet.

Martin-gitarer produsert i Mexico. De to til høyre i anledning Mexico-fabrikkens 30 års- og Woodstock-festivalens 50 års-jubileum. De to andre er Dreadnought Junior-modeller. Foto: Stian Sønsteng.

– I 2005 ble det blåst liv igjen i Hagström, med produksjon i Kina. Først elektriske gitarer, og etter fire-fem også akustiske gitarer. I dag har de signaturartister som det svenske bandet Ghost, som vi har hatt suksess med de seneste årene, og amerikanske Paramore, sier Morten Jensen i EM Nordic AS, som også er inne på eiersiden i Hagström.

– Det er mange, gjerne litt opp i årene, som har et forhold til Hagström, og derfor kommer bort til oss her på The NAMM Show, sier Jensen.

Vi møter ham på musikkmessen i Anaheim i California den siste uken i januar.

– Hvor viktig er Hagström for EM Nordic i Norge?

– Det er viktig, også siden det er litt vårt eget merke. Kvaliteten er veldig god, i midtsjiktet når det gjelder pris, fra 5.000 til 8.000 kroner. Her er konkurransen tøff, men Hagström er noe litt for seg selv, sier Jensen.

C. F. Martin & Co

Morten Jensen i EM Nordic AS med Martin OM-28 Modern Deluxe, blant annet med strengeplugger fra Liquidmetal. Pris: 52.000,- Stian Sønsteng.

Han tar fagbladet Elektronikkbransjen med videre til C. F. Martin & Co, som EM Nordic i april har hatt agenturet for i to år. Hagström blir med sin etablering i 1925 en junior sammenlignet med Martin Guitars, som har produsert gitarer siden 1833. Her markerer man 30 års-jubileet til fabrikken deres i Mexico, i Navojoa i Sonora.

En Mexico-produsert Dreadnought Junior kan være kjøpt av en som er skikkelig Martin-fan

– Her produseres gitarer fra 5.000 til 13.000 kroner. På The NAMM Show vises blant annet en jubileumsmodell av DXMAE-serien, der Robert F. Goetzl, som har vært med i Mexico-fabrikken i alle år, har utsmykket lokket. Han har også gjort det samme med Woodstock-modellen, basert på X-serien, i forbindelse med at det er 50 år siden festivalen, sier Jensen.

– Hva skiller de Mexico- og USA-produserte gitarene?

– Prisen henvender seg til ulike målgrupper, men for eksempel en Mexico-produsert Dreadnought Junior kan være kjøpt av en som er skikkelig Martin-fan. Mange har gjerne flere gitarer. De dyrere blir ofte stående hjemme eller brukes i studio, mens noen foretrekker å ta med seg en rimeligere gitar på veien. Martin har en egen Road-serie som skal tåle mer juling, i en litt lavere prisklasse, sier Jensen.

Paul Reed Smith Guitars (PRS) viste på The NAMM Show blant annet CE 24 Semi-Hollow (t. v.). Foto: Stian Sønsteng.

Standard-serien, der man finner det Jensen kaller legendariske modeller som D-28, D-18, D-35 og D-41, koster fra i underkant av 30.000 opp til 50.000 kroner. Den dyrere Authentic-serien, der Martin går tilbake i historien og reproduserer gamle modeller, koster fra 70.000 kroner.

– Mellom Standard og Authentic kommer det en ny serie som heter Modern Deluxe, som vil legge seg i overkant av 50.000 kroner avhengig av hvilken modell. Disse har gjerne noen av de samme spesifikasjonene som de aller dyreste Authentic-serien, kombinert med moderne og nye elementer, som strengeplugger (bridge pins) i metall fra Liquidmetal. Disse gir en økning i gitarvolumet på opp til 2 dB, og tonen blir bedre. Pinnene selges også som tilbehør for bruk i andre gitarer, sier Jensen.

Det er nok mange som har ønsket seg den legendariske lyden i disse forsterkerne, siden de færreste får spille på de store scenene de helst vil spille på

OM-28 i Modern Deluxe-serien er en av mange Martin-modeller som har et søskenbarn i de andre seriene.

– OM-28 er en populær modell i Standard-serien. Her på The NAMM Show viser Martin en Modern Deluxe-variant, med modifiserte elementer. I tillegg til strengepluggene fra Liquidmetal har man satt inn en karbonplate for å forsterke stolen, og stangen man justerer halsen med er også i karbonfiber, noe som gjør gitaren litt lettere, sier Jensen.

Marshall Amplification

Marshalls nye britiskproduserte rørforsterkere; Studio Vintage (t. h.) er en 20 watts utgave av JMP Super Lead, mens Studio Classic (t. v.) er en 20 watts utgave av JCM 800. Foto: Stian Sønsteng.

Hos Marshall Amplification (etablert 1962) viser han nye og britiskproduserte rørforsterkere, med topper, kabinetter og kombiutgaver. Studio Vintage er en 20 watts utgave av JMP Super Lead, mens Studio Classic er en 20 watts utgave av JCM 800.

– Disse er legendariske i Marshalls historie. Nå kommer de i utgaver på 20 watt som kan reduseres til 5 watt. Siden de færreste i dag får brukt de opprinnelige modellene med 100 watts effekt, er dette noe som er i tiden. De to modellene kommer fra hvert sitt tiår; JMP fra 70-tallet, med AC/DC og alt du forbinder med 70-tallets hardrock, mens JCM 800 trekker inn på 80-tallet, sier Jensen.

Marshall har tidligere kommet med forsterkere med lavere watt-styrke, men da gjerne som helt nye modeller.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2019, som ble distribuert 13. februar. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet.

– Det er nok mange som har ønsket seg den legendariske lyden i disse forsterkerne, fra hvert sitt tiår, både til studio- og scenebruk, siden de færreste får spille på de store scenene de helst vil spille på, og da ikke får brukt 100 watterne til fulle. På den opprinnelige JMPen har du ikke mastervolum, så du må skru den ganske høyt for å få den forvrengte lyden du forbinder med Marhall. Med 100 watt blir det så vanvittig høyt, at det er populært å få dem ned i både størrelse og watt, sier Jensen.

Powered by Labrador CMS