Teknologisjef Torkel Aamot Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting AS med PVR-boksen fra Sagem som Canal Digital tilbyr sine HD-kunder. Foto: Stian Sønsteng.

HD IKKE BARE HD

Muligheten til å kjøre mange og avanserte komprimeringer gir Blu-ray en fordel, men TV-distributørene arbeider med å kunne tilby enda bedre HD-sendinger.

Salgstallene viser at stadig flere bare må ha HD. Men HD er ikke bare HD, og formatene er mange. Det gjelder å holde hodet klart når du leser dette intervjuet med teknologisjef Torkel Aamodt Thoresen ved Telenor Satellite Broadcasting AS, når han geleider oss gjennom dagens og fremtidens TV-standarder.

 

– Hva er forskjellen på bildet du får på en Blu-ray-film(BD) og det Canal Digital kan tilby?

 

– På en BD-plate, de inneholder som regel filmer, er formatet 1080p (progressivt) med 24 bilder i sekundet. Våre HD-kanaler er 1080i (interlaced) med 25 bilder i sekundet. I tillegg kan man på BD-filmer bruke offline koding med multipass, der man kan jobbe med filmene så lenge man ønsker og så mange ganger man ønsker for å få et optimalt resultat, mens vi er nødt til å gjøre dette i sanntid. En BD-plate har også så høy kapasitet at man kan bruke en noe høyere bitrate enn vi kan på satellitt. BD-plater ligger fort oppe i 30 Mbit/sekund, mens den maksimale hastigheten som Telenor bruker på satellitt er 20 Mbit/sekund.

 

20 og 30 Mbit/sekund

– Hva vil du si om forskjellen på opplevd bildekvalitet?

 

– Differansen mellom 20 og 30 Mbit/sekund behøver ikke være så stor, for det blir veldig bra uansett. Derimot utfører enkelte TV-mottakere en dårlig jobb med å linjeflette (deinterlace) bildet, slik at man derfor får en redusert bildekvalitet.

 

– Hva skal kundene være opptatt av når de ønsker å kjøpe en TV som gir et best mulig bilde?

 

– Kvaliteten på linjeflettingen betyr mye, og man bør kjøpe et apparat som gjør en best mulig deinterlacing.

 

– Du sier det finnes bedre muligheter for dem som komprimerer en BD-film enn for TV-distributører som må gjøre dette i sanntid. Er det en utvikling av teknologien her som gjør at dere kan komprimere sendingene bedre og dermed tilby et bedre bilde?

 

– Det er jo noe som heter Moores lov om hardwarekapasitet i en datamaskin, og den kommer til uttrykk her. Siste generasjon mpeg2 hardware-kodere gjør det mulig å kjøre komprimering av et SD-signal i mpeg2 hele 40 ganger i sanntid, og man kommer derfor opp i tilnærmet samme kvalitet som med multipass-koding. Fram til nå har det vært vanlig med to til fire ganger. Dette er en utvikling vi også vil se for HD og mpeg4, men det vil ta noen år før vi er der.

 

720p og 1080i

– Vil det si at et mpeg2-signal med den nye teknologien er like bra som med mpeg4?

 

– Det vil jeg ikke si. Men vi sitter inne med et stort antall eldre mpeg2-mottakere som gjør at vi ikke kan gå over til mpeg4 i overskuelig fremtid. Derfor er det et poeng for oss å gjøre bildekvaliteten på mpeg2 så god som mulig.

 

– Hvorfor har dere valgt 1080i for HD-sendingene deres?

 

– Det finnes to standarder for HD-sendinger for TV i dag. 720p og 1080i. 720p har 1280 punkter på 720 linjer i progressiv scan med 50 bilder per sekund. 1080i har 1920 punkter på 1080 linjer med interlacetscan og halve repetisjonsraten – 25 bilder per sekund. Disse gir samme datarate ut. De fleste kringkasterne har valgt 1080i. Bakgrunnen er sannsynligvis at dette gir en høyere oppløsning på TV-skjermen enn 720p. Det er også en enighet i markedet om at progressiv scan gir bedre kvalitet enn interlacetscan, men det har tilsynelatende ikke hatt noen betydning for kringkasternes valg.

 

Neste skritt er 1080p/50, som en del tester har vist at overraskende nok ikke krever mer transmisjonsbåndbredde enn 1080i/25. Derimot stiller 1080p/50 større krav til produksjonsselskapene, siden datamengden som kommer ut av kameraet har en råbitrate på 3 gigabit/sekund– det dobbelte av hva som er tilfellet for 720p/50 og 1080i/25. Produksjonsutstyret begynner å komme på plass og de første mpeg4-koderne som kan håndtere dette er kommet på markedet, men foreløpig finnes det ikke mottakerbokser som håndterer 1080p/50. Jeg tror likevel dette vil komme, om tre til fem år.

 

1080p/50

Før vi kommer til 1080p/50 vil vi trolig se sendinger i 1080p/25, som er et spennende format for drama og film. Innhold som er spilt inn med 24 bilder i sekundet kan brukes i dette formatet, og tidshorisonten her er måneder – ikke år, som en konkurrent til Blu-ray-formatet. Trolig kan mange av mottakerboksene til Canal Digital håndtere 1080p/25 med en programvareoppgradering.

 

I den siste versjonen av Nordig-spesifikasjonen for mottakerbokser er formatet 1080p/25 lagt inn som krav. Det betyr at boksene må kunne håndtere dette formatet. Dette er en stor fordel for rene filmkanaler, der vi vet at materialet er progressivt, fordi TV-apparatet da slipper å gjøre en deinterlacing og vi kan beholde bildet progressivt hele veien i produksjonskjeden.

 

– Er dagens TVer i stand til å håndtere 1080p/50?

 

– Alle TVer som er merket full-HD er det, ingen andre. Det betyr at de som har kjøpt seg HD-ready-TVer må ta det i en nedkonvertert form – for eksempel 720p/50. De fleste HD-ready-skjermer har en oppløsning på 768 linjer og gjerne ikke mer enn 1024 til 1360 punkter. En nedkonvertering til 1280x720 vil likevel gi dem et fremragende bilde.

 

– Hva vil du si om fremtiden etter 1080p/50?

 

Super High-Vision

– Vi vil kanskje se det digitale kinoformatet 4K, med 4.000 horisontale punkter på 2.000 linjer. Mer spennende er det nye formatet Super High-Vision (SHV) som utviklet av den nasjonale japanske kringkasteren NHK. Dette har 7.680 x 4.320 punkter – 16 ganger mer enn de største HDTV-sendingene vi har i dag. Det er vist på en rekke fagmesser, og gir et vanvittig detaljert bilde med en tredimensjonalitet som gjør at du nesten kan gå inn i bildet. Det henger sammen med et 22.2 lydsystem, med 22 separate lydkanaler pluss to dypbass-kanaler. Disse skal monteres med ni lydkanaler over ørehøyde, ni i ørehøyde og fem høyttalere under ørehøyde inklusiv de to dypbasshøyttalerne pluss senterkanalen.

 

– Snakker vi her om et produkt folk flest vil ha, eller noe som bare blir brukt i profesjonelle sammenhenger?

 

– Vi kan trygt se for oss et fremtidig format. Mpeg-forumet har begynt å se om de kan utvikle kodingsstandarder som passer til formatet, det såkalte HVC– High-performance Video Coding. Formatet er under standarisering.

 

Det er interessant å nevne at NHK for første gang presenterte HDTV i 1981. Det tok altså 25 år før det begynte å bli vanlig i Europa. De har ligget langt fremme, og det de har vist er blitt en realitet. Kanskje vi om 20 års tid har Super High-Vision hjemme. Det er gjort tester på satellittoverføring av dette systemet med 150 megabit/sekund– og da ser vi for oss at en vegg hjemme i stua er TV-skjermen. Da kan du sitte så tett som tre firedeler av bildehøyden unna skjermen, og fortsatt klarer du ikke å se skjermens oppløsning. Anbefalt avstand til TV-skjermen er i dag 2,5 til 3 ganger bildehøyden.

 

Kabel-TV via IPTV

– Telenor Satellite Broadcasting AS distribuerer signaler både for satellitt, kabel, IPTV og det digitale bakkenettet. Kan du si litt om produksjonsflyten hos dere?

 

– Vi har etablert oss med et fibernett over Nord-Europa. Vi er hos de fleste kringkasterne som er aktuelle for Norden, og koder signalet direkte før vi sender det til vår teleport på Nittedal jordstasjon. Her blir det formattert til den aktuelle bæreren, om det er DVB/S, DVB/T eller IPTV– gjennom dette kabel-TV. IPTV betyr at signalet tas mot av en mottakerboks via DSL, fibernett eller docsys-nett. IPTV-signalet kan brukes i kabelsentraler som setter sammen tradisjonelle DVB/C-multiplekser.

 

– Si litt om statistisk multipleks?

 

– For satellitt (DVB-S) og bakkenett (DVB-T) brukes statistisk multipleksing, som benytter seg av det faktum at enkelte bilder er enklere å kode enn andre. For eksempel er et bilde av en nyhetsoppleser enkelt å kode, mens en fotballkamp er komplisert. Dette endrer seg fra sekund til sekund. Derfor lar vi kanalene med kompliserte bilder ”låne” bitrate fra kanalene med enkle bilder. Dermed bedres kvaliteten på alle kanalene. Dette gjør vi på inntil 16 TV-kanaler i samme multipleks.

 

– Hvor mange TV-kanaler formidler dere?

 

Koder nær kilden

– På våre opplinker i Nittedal, England, Danmark, Sverige, Bulgaria produserer vi 220 kanaler til satellitt. I tillegg produserer vi i tillegg 50 kanaler i Nittedal til bakkenettet. I tillegg har cirka 500 IPTV-kanaler som også dekker kabel-TV.

 

– Kvaliteten på signalet dere sender ut er ikke bedre enn det dere får fra kringkasterne. Hva gjør dere for å få best mulig råmateriale?

 

– Vi har gått ut til kringkasterne og koder signalet så nær kilden som mulig. Vi har gjennomført en serie tester som viser at flere kodinger er den beste måten å ødelegge et TV-bilde på. Derfor koder vi signalet så nær kontrollrommet til kringkasteren som mulig.

 

– Dere har en kanal som sendes fra USA, Voom HD. Hvordan kommer den til norske TV-seere?

 

– Den kommer på fiber fra USA, kodet i mpeg2 med en høy bitrate. Vi dekoder og koder på nytt i mpeg4. Dette er en spesialkanal for HD, med innhold laget for dette formatet. Derfor blir bildet på norske TV-skjermer godt, selv om veien dit er lang.

 

Interlaced signal

Et 1080i-signal består av felt på 540 linjer hvor halvparten av feltene inneholder annenhver linje fra og med 1 til og med 1079, mens resten av feltene inneholder annenhver linje fra og med 2 til og med 1080. To og to felt blir deretter linjeflettet sammen for å vise et komplett bilde på 1080 linjer. Et interlaced videosignal med en feltfrekvens på 50 Hz gir da en bildefrekvens på 25 Hz.

 

Progressivt signal

Videosignal hvor hvert felt inneholder alle linjene i signalet, og dermed gir et komplett bilde per felt. Et 1080p-signal består av felt på 1080 linjer. Siden hvert felt inneholder komplett antall linjer, vil et progressivt videosignal med en feltfrekvens på 25 Hz også tilsvare en bildefrekvens på 25 Hz.

 

Deinterlace

Linjefletting. Prosessen som oppretter et progressivt videosignal av et interlaced videosignal.

 

Multipass offline koding

Brukes ved komprimering av for eksempel DVDer og Blu-ray-filmer, der en datamaskin går gjennom innholdet flere ganger. Hver gang spør den om komprimeringen kunne vært gjort bedre, før den til slutt gjør en endelig koding som da er den optimale kvaliteten for den aktuelle filmen.

 

Multipleks

Signalpakke eller blokk i digital kringkasting som samlet formidles i en og samme bitstrøm. Forkortes mux.

Organisasjonsstrukturen til Telenor Broadcast. Torkel Aamodt Thoresen er teknologisjef ved Telenor Satellite Broadcasting AS.
Til toppen