Klage på mobilkamera og restart

JURIDISK: I denne saken har en forhandler solgt en mobiltelefon til en kunde. Kunde har selv åpnet telefonen, noe som produsent i brukermanualen påpeker vil føre til at garanti forsvinner.

I tillegg har kunden bevisbyrden, da mangelen han krever dekket er oppstått senere enn seks måneder etter kjøpet. Men selger har heller ikke gitt tilsvar til Forbrukerklageutvalget. Det fikk ikke betydning i denne saken, men er som regel ikke lurt.

KLAGE PÅ AT MOBILKAMERAET HENGER SEG OPP OG AT TELEFONEN RESTARTER SEG.

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Den 4.12.2014 kjøpte klageren en mobiltelefon av innklagde for kr 2.569,-. Det er opplyst at klageren kjøpte mobiltelefonen til sin datter. Klageren hevder at telefonen er mangelfull. Han anfører at det litt over to år etter kjøpet oppstod feil med «intermittente restarter» og at kameraet begynte å henge seg. Klageren forklarer at det ble forsøkt diverse feilsøking og «factory reset» et par ganger, men dette skal ikke ha avhjulpet problemet. Klageren gjorde innklagde oppmerksom på feilen den 16.4.2017. Den 8.5.2017 skal telefonen ha blitt sendt inn til innklagde.

Feil som følger av brukerfeil kan ikke gjøres gjeldende som mangler

Innklagde skal etter dette ha avvist reklamasjonen og vist til at det var utført et «uautorisert inngrep». Klageren anfører at han åpnet bakdekselet for å plukke ut SD-kortet som han antok var i telefonen. Han forklarer at han gjorde dette ved å sette en negl i sprekken mellom dekselet og kroppen på mobiltelefonen og at han har gjort dette utallige ganger før på alle slags mobiltelefoner. Klageren hevder at dette ble gjort i tråd med fremlagt instruksjonshefte for hvordan man reklamerer, der det heter at «eventuelle minnekort/sim-kort skal ikke sendes med.» Klageren hevder at det er dette innklagde sikter til når de har vist til at det er utført «uautorisert inngrep». Klageren bestrider at det han har gjort kan anses som et «uautorisert inngrep» og viser blant annet til at det ikke er noe advarsel eller hindringer som vanskeliggjør åpning av telefonen og at det er vanlig at Android-telefoner kan åpnes for å sette inn for eksempel SD-kort. Klageren hevder at det er innklagde som må påvise at feilene det reklameres over ikke skyldes en iboende feil ved tingen.

Av fremlagt serviceordre fremgår det at innklagde den 31.5.2017 skrev følgende:

«Leverandør har send meg endelig svar: Telefonen har utsatts for oauktoriserat ingrepp, detta har medfort att telefonens chassi har gått sonder samt huvudkretskortet hanterats på ett oaktsamt vis utan ESK skydd. Detta gor att verkstad och levearntor inte långsiktigt kan garantera telefonens funktion, det framgåt tydligt i den manual som tilllhor denna modell att endast kvalificeras tekniker for demontera och reparera telefonen (Se manualen sidan 4). Telefonen returnera darfor uten atgard då den ej ar reparerbar».

 Videre fremgår det av serviceordren at innklagde den 18.5.2017 skrev følgende:

«Dere har ikke forsøkt å reparere telefonen, men du/dere har åpnet en telefon som ikke er lov å åpne. Avvist reparasjon av leverandør grunnet uautorisert inngrep. Telefonen er åpnet og det er fingermerker innvendig. Fester på bakdeksel er knekt.»

Klageren krever heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 2.569,-, samt renter. Innklagde har ikke besvart Forbrukerrådets henvendelser, og har heller ikke reagert på Forbrukerklageutvalgets oppfordring om tilsvar, lovlig forkynt for innklagde den 23.10.2017.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 2.569,- i hevingsoppgjør, samt renter.

Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1. Innklagde har ikke gitt uttalelse i saken. Den avgjøres derfor på grunnlag av sakens øvrige opplysninger, herunder klagerens forklaring, jf. forbrukerklageloven § 6. 3 I henhold til fkjl. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 andre ledd bokstav b foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Feil som følger av brukerfeil kan ikke gjøres gjeldende som mangler. Det samme gjelder feil som ikke kan føres tilbake til kjøpstidspunktet, jf. fkjl. § 18 første ledd jf. § 14 og § 7. Den særskilte presumsjonsregelen i fkjl. § 18 andre ledd kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet, da klageren første gang reklamerte over feil ved telefonen over to år etter kjøpet. Det er da klageren som har bevisbyrden for de omstendighetene som kravet bygger på. Dette følger av alminnelige bevisbyrderegler. I kontakt med klageren har innklagde avvist ansvar, og gjort gjeldende at det er utført et «uautorisert inngrep» på telefonen. Klageren bestrider dette, og mener at det er innklagdes ansvar at kameraet henger seg opp og at telefonen restarter seg. Klageren har, utover sin egen forklaring, ikke fremlagt dokumentasjon eller på annen måte sannsynliggjort at problemene med telefonen kan føres tilbake til leveringen. Da det gikk over to år før feilen viste seg og det ikke er fremlagt dokumentasjon for at feilen skyldes forhold som kan føres tilbake til leveringen finner utvalget dette ikke tilstrekkelig sannsynliggjort, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7. Etter utvalgets syn er det således ikke dokumentert at det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved telefonen. Klageren gis dermed ikke medhold i sitt krav om heving.

Til toppen