KLAGE PÅ UTFORMINGEN AV BLÅTANN-ØREPROPPER

JURIDISK: Forbrukerklageutvalget behandler saker i henhold til forbrukerkjøpsloven, altså hvor kjøper er forbruker, og selger som regel en profesjonell part.

Er partene likeverdige, enten to privatpersoner eller to bedrifter, er det kjøpsloven som gjelder. I denne saken er det litt «frem og tilbake» om kjøper er privatperson eller firma. Ofte avgjøres hvem som er kjøper, basert på kjøpsdokumentasjon, altså fakturaen. Avgjørelsen i denne saken er trolig korrekt, og rett instans vil være Forliksrådet. Et annet interessant spørsmål er jo om ørepropper som ikke passer i øret vil gå under mangels-begrepet?  Ørene er forskjellig, derfor leverer mange produsenter med ulike størrelser av propper. Men det får vi altså ikke svar på i denne saken.

KLAGE PÅ UTFORMINGEN AV BLÅTANN ØREPROPPER

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren bestilte den 27.1.2019 et par blåtann øreplugger med støyreduksjon til kr 1.078,- inkludert frakt. Faktura av 28.1.2019 ble utstedt til et aksjeselskap eid av klager. Den 19.2.2019 bestilte klageren et par nye Mini blåtann øreplugger til kr 578,- inkludert frakt. Faktura av 25.2.2019 ble også stilet til aksjeselskapet. Klageren reklamerte på ørepluggene den 21.2.2019 og viste til at ørepluggene var dårlig utformet ettersom de ikke ville sitte i øregangene. Ørepluggene ble sendt i retur til innklagde. På oppfordring fra Forbrukerrådet har klageren opplyst følgende:

Det er jeg personlig som har inngått avtalen om kjøpet som jo dreier seg om «handsfree /blue tooth»-utstyr som supplement til mobiltelefonen slik at jeg også kan snakke i mobiltelefonen når jeg f.eks. kjører bil. Grunnen til at det står firmanavnet på fakturaene er at i og med at «handsfree/blue tooth»-utstyret er tenkt brukt også i forbindelse med jobbtelefon-samtaler, regner jeg med at dette er et kjøp som firmaets regnskapsfører og revisor vil akseptere at firmaet dekker helt eller i alle fall delvis for meg. Firmaet har ikke og har aldri hatt noen ansatte, men er mer å anse som mitt «personlige foretak», men som regnskapsfører/revisor av det de kalte praktiske grunner i sin tid foreslo å organisere som et AS. Grunnen til at det står firmanavnet på de to fakturaene er for at jeg ut fra det foranstående kunne få dekket utgiftene helt eller delvis av mitt firma.

Forbrukerrådet har i e-post av den 5.7.2019 til klageren skrevet:

«(…) Du har videre informert om at du fikk refundert beløpet fra selskapet ditt, og at det er derfor de står oppført på fakturaen».

Senere har klageren kommet med ytterligere opplysninger:

 «Firmaet har ikke noe eget bank-kort/betalingskort eller kredittkort, men når det handles /skal betales ting med bankkort kredittkort for ting som firmaet refunderer til meg, betales det vanligvis først av meg med et av mine personlige kort hvorpå beløpet overføres som en internoverføring (ikke en betalingstransaksjon) fra firmaets foliokonto i Sparebanken Øst til min personlige konto i samme bank. Slike internoverføringer mellom kontoer som man selv disponerer over, er gebyr-frie! (…) For ting som kjøpes inn og som det mottas faktura på eller som av praktiske grunner ikke kan betales med kort, men der betalingen må skje via nettbank så betales det fra min private nettbankkonto), og så refunderes beløpet deretter ved gebyrfri intern-overføring fra firmaets foliokonto i Sparebanken Øst til min personlige konto i samme bank. (…) Ved

varekjøp/kjøp av tjenester gjøres det ofte oppmerksom på at om fakturaen stiles til meg personlig eller til firmaet så spiller det ingen rolle ettersom jeg vil få beløpet refundert fra firmaet, men ved bestilling opplyses ofte firmanavnet. Derfor vil noen fakturer være stilet til firmaet og noen til meg personlig uansett om det gjelder ting jeg kjøper som person, men de blir betalt via min private gebyrfrie og blir i ettertid refundert fra firmaet (eksempelvis refunderer firmaet bl.a. delvis utstyr til mobiltelefon, deler av PC / datatjenester, telefon /internett og diverse kontorrekvisita)».

 Etter dette anfører klageren at kjøpet er gjort av han som privatperson. Innklagde har opplyst om at «det stemmer at kjøper er aksjeselskapet.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøpet til en sum av kr 1.656,-, samt erstatning på kr 500,-. Subsidiært kreves prisavslag oppad begrenset til kjøpesummen. Det kreves forsinkelsesrenter.

Utvalget ser slik på saken:

Utvalget må først ta stilling til om saken faller inn under det saklige virkeområdet for Forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven 17. februar 2017 nr. 7, jf. § 1. Hvis ikke saken ligger inn under utvalgets kompetanse må saken avvises uten realitetsbehandling, jf. forbrukerklageloven § 5 andre ledd bokstav a. Forbrukerklageutvalget kan i medhold av forbrukerklageloven § 1 første ledd bokstav a behandle tvister i forbrukerkjøp. Det fremgår av forbrukerklageloven § 1 andre ledd, andre punktum at det med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, jf. også fkjl. § 1 andre ledd. Utvalget legger til grunn at formålet med å kjøpe de omtvistede ørepluggene var hovedsakelig for bruk i klagerens aksjeselskap, der klageren er daglig leder og styrets leder. Det bemerkes at klageren har opplyst til Forbrukerrådet at han fikk refundert beløpet for ørepluggene av selskapet. Det vises til klagerens forklaring til både Forbrukerrådet og Forbrukerklageutvalget hvor han redegjør for hvordan betaling ble gjennomført rent praktisk; klageren betalte for ørepluggene fra sin private konto for deretter å få dette refundert ved en internoverføring fra firmaets konto. Ved en slik refundering fra firmaet som den klageren beskriver, synes det vanskelig å forstå det annerledes enn at ørepluggene er kjøpt som ledd i næringsvirksomhet. Videre har klageren ikke opplyst om at han først og fremst skulle bruke ørepluggene til privat bruk. Forbrukerklageutvalget er således av den oppfatning at klageren ikke handlet som forbruker og det foreligger dermed ikke et forbrukerkjøp, men et kjøp mellom to næringsdrivende. Etter dette kan ikke saken behandles av Forbrukerklageutvalget, og den må derfor avvises, jf. forbrukerklageloven § 5 andre ledd bokstav a.

 

KONKLUSJON
Klagen avvises.

 

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2020, som ble distribuert 14. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Til toppen