Espen Klouman Høiner spiller Leif Tronstad mens engelske Anna Friel spiller Julie Smith i den engelske etterretningstjenesten i NRKs ”Kampen om tungtvannet. Foto: Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

MULTINASJONALE MEDIEMUSKLER

INNSPILL: Hvordan vi skal finansiere norsk TV-innhold som ivaretar norske verdier, norsk kultur, norsk språk og norske innholdsmiljøer i årene fremover?

  • Lyd og bilde

De internasjonale mediemusklene vinner i dag mange av mediekampene på vår hjemlige arena.

Ikke bare stikker internasjonale mediegiganter av med seere, brukere og brukstid i det norske mediemarkedet. De stikker også av med stadig mer penger, både fra reklamemarkedet og markedet for brukerbetaling. Dette er penger som tidligere er blitt brukt til å finansiere norsk TV-innhold.

TV- og medienasjonen Norge står i fare for å bli langt fattigere – dersom ikke norske medier klarer å snu retningen på inntektsstrømmen

I reklamemarkedet har Google, inkludert YouTube, blitt Norges største annonsebærer. Ifølge iProspect omsetter Google i Norge i år for 2,5 milliarder NOK, av disse står YouTube for rundt 250-300 millioner NOK. Mens Facebook tar et jafs på rundt 1 milliard NOK i år.

I premium-markedet har Netflix tatt kommandoen og er Norges desidert største aktør på premium strømming, brukerbetaling på godt norsk. Netflix har rundt 550.000 abonnenter og det er grunn til å tro at selskapet omsetter for rundt 600 millioner kroner bare i Norge. I tillegg har HBO fått en sterk posisjon.

 

Nå kommer Disney

Nå meldes det også at Disney er på gang inn i det europeiske premium-markedet med sin flora av innhold for barn, ungdom og voksne, ifølge Financial Times. Samtidig kommer nyheten om at YouTube nå også etablerer sin premium-tjeneste. Først tar de brukerne, så reklamekronene og deretter også premium-inntekter fra brukerne.

Og alle tar de enerposisjoner med enorm vekst i det norske mediemarkedet. Facebook har danket ut VGs Nettby. Google ble for sterke for Schibsteds Sesam. Netflix vant overlegent kampen mot Telenors Comoyo. Og YouTube har vunnet første og andre runde når det handler om kampen om det åpne strømme-markedet.

Men de multinasjonale nøyer seg ikke bare med enerposisjonene. De er også på god vei inn i de neste posisjonene i de samme markedskategoriene. HBO følger i Netflixs spor, et spor som nå giganten Disney vil følge. Instagram, SnapChat med flere følger i Facebook-sporene.

 

Penger via Bermuda

Felles for dem alle er at de er multinasjonale giganter med enorme ressurser både på teknologi og kapital. Og flere av dem sender inntektene i Norge videre via flere land til Bermuda og lignende paradiser. Slik reduseres beskatningen til det minimale. Og det norske samfunn sitter igjen med vekslepenger, og knapt nok det.

Undertegnede har ingen ting imot multinasjonale selskaper i det norske markedet. Det gir større konkurranse og mer mangfold. Problemet er at de multinasjonale er i ferd med å bli svært så dominerende og at penger som tidligere var forbeholdt investeringer i norsk innhold, er i ferd med å bli eksportert langt ut av landet. Og det har svært uheldige konsekvenser. For norsk kultur og norske verdier – og ikke minst det norske folk som ønsker norsk TV-innhold. En forutsetning for at det skal produseres viktig norsk innhold, er nemlig at norske innholdsleverandører og produksjonsselskaper får inntekter og positive marginer i sin virksomhet.

 

Norsk trekker seere

For at norsk innhold fremdeles trekker store seerskarer, er det ingen som helst tvil om. «Kampen om tungtvannet» på NRK1 helt i starten på 2015 hadde 1,65 millioner seere per episode når man inkluderer opptak samt nett. «Frikjent» på TV 2 hadde 660.000 seere på premieren, ifølge TNS Gallup.

Men med den utviklingen som skjer, er det grunn til å være bekymret for norsk innholdsproduksjon. Det å produsere norsk innhold som drama koster store penger. Samtidig er Norge et lite land med dertil hørende lite marked for reklame og premium-penger.

TV- og medienasjonen Norge står i fare for å bli langt fattigere – dersom ikke norske medier klarer å snu retningen på inntektsstrømmen. Jeg tror den eneste måten å få til det på i strømmeuniverset er et samarbeid med utgangspunkt i de norske aktørene – vi må lage en tjeneste som er så komplett og god at de fleste nordmenn faktisk vil foretrekke å bruke den. Samtidig må den generere inntekter som kan fordeles bakover i verdikjeden, og faktisk bidra til flere lokale produksjoner i fremtiden.

Det siste blir den største utfordringen!

Christian Birkeland, Administrerende direktør i RiksTV
Til toppen