Odd Steenberg (t. h.) og Thomas Wettergreen i Norsk Noteservice AS med YouTube-videoen av partituret til «Spikke-Sage-Lime-Banke» fra «Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg» av Per Asplin. Arr: Haakon Esplo. Foto: Stian Sønsteng

NOTEVIDEOER PÅ YOUTUBE

Norsk Noteservice AS har en egen YouTube-kanal for korpsnoter der de legger ut komplette innspillinger, med fullt partitur som blar seg selv.

– Når vi legger ut en ny video, kommer ofte bestillingene med én gang, sier daglig leder Odd Steenberg, når vi møter ham på Musikmesse i Frankfurt.

Spikke-sage-lime-banke.

– Dette gjør at våre kunder kan sitte hjemme og se hvordan stemmene går, og om arrangementet passer for korpset. Tidligere måtte man reise til butikken for å se på notene, eller kanskje låne dem, sier Steenberg.

– Kanalen heter «Noteservice Band Music», og vi har egne spillelister der vi har delt videoene inn i sjangre, vanskelighetsgrad, besetningstyper og opphavsmenn. Det skal være lett å finne frem, og veldig brukervennlig. Foreløpig har vi nærmere 90 titler, og vi vil bruke en del ressurser på å utvide dette, sier Thomas Wettergreen.

Det går nesten like mye fisk som noter

Han er redaktør i selskapet, med ansvar for korpsnotene.

– Hvordan produseres disse videoene?

– Det er en av fordelene med å være en del av forlagshuset Vigmostad & Bjørke; de har kontakt med et selskap i Ungarn som gjør dette for oss. Dette handler om å smelte sammen en fullinnspilling med PDF-partiturer til en videofil, sier Wettergreen.

– Hvem er det som spiller i disse videoene?

– De siste par årene har det vært Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, og Thomas var i Bergen før påske og spilte inn 74 nye tittel på fem dager, sier Steenberg.

Eksport

Norsk Noteservice AS består av 7,4 årsverk, og har siden desember 2016 vært en avdeling i forlagshuset Vigmostad & Bjørke, på samme måte som Cantando Musikkforlag er det med kor-, orgel- og kirkemusikk.

– Vi har overtatt produksjonen og distribusjonen for Cantando, og produserer to millioner papirkopier i året, i tillegg til digitalnoter, sier Steenberg.

Fortsatt er under ti prosent av notene de selger digitale, men det er økende.

– Særlig på de litt enklere tingene. Kortere arrangement er god eget digitalt, sier Wettergreen.

– Mange korps og kor vil digitalisere notene sine, og kjøper dem gjerne digitalt for å slippe å skanne dem selv, sier Steenberg.

– Hvor mye koster et sett for et janitsjarkorps?

– Fra 340 til 2340 kroner.

– Når det gjelder korpsnoter er Norge en eksportnasjon på linje med olje og fisk?

Hva var vel livet uten deg?

– Det går nesten like mye fisk som noter! ler Steenberg, og fortsetter.

– I forhold til hva vi omsetter, er eksporten god. Av total egenproduksjon selger vi rundt 15 prosent i utlandet.

– Skal vi være så aktive på korpsnoter som vi er, må vi også selge en god del til utlandet. Tyskland er vårt beste eksportmarked, og store deler av året er det et like godt salg av korpsnoter til utlandet som i Norge, sier Wettergreen.

Gluntan og DDE

– Dette er ikke bare norske komponister?

– Vi arrangerer og har et internasjonalt repertoar, men vi vil gjerne gjøre en innsats for norske opphavsmenn, sier Wettergreen.

– Dette gjør at vi selger Nordnorsk julesalme til Tyskland, fordi de synes låta og arrangementet er fint, sier Steenberg.

Han forteller at de hadde problemer med å finne en engelsk tittel på DDEs «Rompa mi», og at de derfor kontaktet tekstforfatter Idar Lind.

– Han kom tilbake dagen etter, med «Behind».

– Så elegant kan det gjøres! skyter Wettergreen inn.

– Er den solgt i mange land?

– Den går i Europa, den! Vi har en katalog vi trykker opp i 18.000 eksemplarer, og av dem går 2.500 i Norge. Resten sender vi ut i Europa, sier Steenberg.

– Hva er det beste med å arbeide med noter?

– Kontakten med opphavsmenn, og se om vi kan bruke rettighetene våre på andre områder, som filmer, TV-serier og reklame. Senest solgte vi en gammel Gluntan-låt, «Jeg behøver deg», til en norsk TV-serie med handling fra 80-tallet, sier Steenberg.

I løpet av året regner de to med at selskapet vil gi ut 120 korpsproduksjoner, i tillegg til lærebøker, kornoter, salg- og spillebøker.

– Veksten i antall utgivelser øker, mens opplaget på hver enkelt note går ned, sier Steenberg.

Chicagos klassiker «25 or 6 to 4».
Til toppen