Alexander Rybak under andre sceneprøve, fredag 4. mai, med Sennheisers nye løsning der kardioide-mikrofonen fra HSP 4 sitter på nakkebøylen fra SL Headmic 1. Foto: Andres Putting/European Broadcasting Union

SENNHEISER LEVERER EUROVISION-LYDEN

Når Alexander Rybak torsdag går på scenen for Norge i semifinalen under Eurovision Song Contest, bruker han en ny mikrofonløsning fra Sennheiser.

Det tyske selskapet leverer alle mikrofonene som brukes under verdens største sangkonkurranse, med over 200 millioner TV-seere, og artistene kan velge mellom en håndholdt mikrofon eller en bøylemikrofon. Når Alexander Rybak representerer Norge med «That's How You Write A Song», fremfører han denne i en ny kombinasjon av HSP 4 og SL Headmic 1 – som kanskje kan bli et nytt produkt fra Sennheiser.

Tirsdag og torsdag denne uken sendes semifinalene i Eurovision Song Contest (ESC) fra Lisboa i Portugal. Norge deltar torsdag, og skal vi tro oddsene de ulike spilleselskapene opererer med, har Rybak en god sjanse til å komme i finalen lørdag.

Felles for artistene fra de 43 landene som deltar, er at de synger i en Sennheiser-mikrofon. I god tid før prøvene startet forrige uke, har Sennheiser vært på plass med fire medarbeidere, som skal sørge for at 120 trådløse kanaler fungerer sømløst til håndholdte mikrofoner, bøylemikrofoner og øremonitorer.

Jonas Næsby i Sennheiser Nordic med bøylemikrofonen der kardioide-mikrofonen fra HSP 4 er kombinert med nakkebøylen fra SL Headmic 1. Foto: Stian Sønsteng

Én av disse er Jonas Næsby, som arbeider ved Sennheiser Nordic A/S i Holte utenfor København. Når fagbladet Elektronikkbransjen møter ham i Altice Arena fredag 4. mai, fire dager før den første semifinalen går av stabelen, virker det som ting er under kontroll.

Ny bøylekombinasjon

– Hvert land har lov til å ha inntil seks personer på scenen. Alt som synges skal være live, og alle får valget mellom en håndholdt- eller bøylemikrofon, og lyden stilles helt likt. Den håndholdte er vår SKM 6000, med den dynamiske kapselen MD 9235. Bøylemikrofonen er en ny variant, der vi har satt vår kardioide-mikrofon fra HSP 4 på nakkebøylen fra SL Headmic 1, som sitter bedre og er mer diskré på fjernsyn. Dette er en test vi gjør her, som potensielt kan bli et fremtidig produkt fra oss, sier Næsby. 

Danmarks artist Rasmussen hadde et godt grep om Sennheisers håndholdte mikrofon SKM 6000, med den dynamiske kapselen MD 9235, da han fremførte «Higher Ground» under andre sceneprøve den 4. mai. Foto: Andres Putting/European Broadcasting Union

Dette er en test vi gjør her, som potensielt kan bli et fremtidig produkt fra oss

Det er 80 av de nye bøylemikrofonene i bruk i Lisboa, med bøyler for mange ulike hodestørrelser.

– Det er ikke risikabelt å bruke et så stort arrangement til å teste ut nye produkter?

– Alt er gjennomtestet fra før; både element og nakkebøyle er allerede i eksisterende modeller, så det er kun kombinasjonen som er ny, sier Næsby.

Han sier Eurovision er en flott anledning for Sennheiser til å vise og gjennomteste produktene sine.

– Dette er en stor produksjon, og det er opp til kringkasteren som arrangerer finalen å velge sine leverandører.

Daniel Bekerman (t. h.) er lydsjef under Eurovision Song Contest 2018, og sier balkongen hans har den beste utsikten i arenaen. Her sammen med Jonas Næsby i Sennheiser Nordic. Foto: Stian Sønsteng

RTP (Rádio e Televisão de Portugal), som er Portugals offentlige allmennkringkaster, valgte altså Sennheiser som leverandør av mikrofoner og trådløs kommunikasjon til disse og øremonitorene (In-Ear Monitoring) artistene bruker på scenen. En sentral person her er Daniel Bekerman, som er ansvarlig for lyden under ESC 2018. Han er innehaver av det Lisboa-baserte selskapet Auditiv Audiovisuais Lda, sammen med João Escada.

Teknofolket følger ESC

Arbeidsplassen til Sennheisers medarbeidere, der en skjerm monitorerer alle senderne, og brukes til å fjernstyre disse. Foto. Stian Sønsteng

– Eurovision er den største produksjonen jeg har hatt ansvaret for. Dette er en drøm for meg; som barn tok jeg opp lyden fra Eurovision og lyttet til låtene etterpå. Da vi fikk dette oppdraget, var Sennheiser det første merket jeg tenkte på. Etter den første prøveuken er vi svært godt fornøyd. Jeg har arbeidet med Sennheiser siden de lanserte sitt første trådløse system. Deres løsning er stabil og sikker, og lyden er storartet, sier Bekerman til fagbladet Elektronikkbransjen.

Næsby forteller at Sennheiser var med på å gjøre ESC trådløst, tilbake på 80-tallet.

Ikke noe å si på utsikten til lydfolket under Eurovision Song Contest 2018 i Lisboa. Foto: Stian Sønsteng

– Siden er det vel bare tre-fire ganger der vi ikke har vært med, sier Næsby.

Han er Customer Development & Application Engineer i Sennheiser Nordic, og har problemer med å oversette tittelen til dansk – eller norsk.

Jeg tror alle som arbeider med teknologi under slike arrangement følger med nettopp på ESC, siden det ofte er mange produkter og teknologier som brukes første gang her

SK 6000 bodypack transmitter er det 74 stykker av i bruk under ESC. Foto: Sennheiser

– Avdelingen ble etablert for tre år siden, og samler alle som arbeider utstyr, systemdesign, opplæring internt og eksternt, tester prototyper, kopler utviklings- og markedsavdelingen sammen og støtter salgsavdelingene. Hos oss er det teknologien, og at ting skal fungere, som er det viktige, sier Næsby.

– Er ESC viktig for dere markedsføringsmessig?

– Det er ikke det primære, siden dette er en stor produksjon der lyden bare må fungere, men selvfølgelig betyr det mye at det er våre mikrofoner som brukes. Jeg tror alle som arbeider med teknologi under slike arrangement følger med nettopp på ESC, siden det ofte er mange produkter og teknologier som brukes første gang her, sier Næsby.

Digital 6000

Tokanals-mottakeren EM 6000 (øverst) er det 41 av og ladestasjonen L 6000 (nederst) for SK 6000 og SKM 6000/9000 er det 21 av under ESC i Lisboa. Foto: Sennheiser

Det er i år første gang Sennheiser Digital 6000-systemet brukes under Eurovision.

– Vi har tidligere brukt Digital 9000 på ESC. Digital 6000 er basert på samme teknologi, men i en litt annen og mer fleksibel pakke skreddersydd for denne type arrangementet.

EK 2000 IEM bodypack receiver brukes det 112 av på ESC. Foto: Sennheiser

– Hva er forskjellen på 9000 og 6000?

– Det er flere tekniske detaljer som skiller dem fra hverandre, men systemene er fullt kompatible med hverandre. 9000 har noen flere funksjoner man typisk kan dra nytte av på opera- og teaterscener, som ikke kommer til nytte i en stor arena som her under Eurovision, sier Næsby.

I tillegg til de 120 trådløse kanalene Sennheiser har satt opp i hovedarenaen, til mikrofoner og øremonitorer, kommer pressesenteret, øvingsscenene og flere andre lokaler.

Mens alle artistene må bruke Sennheisers mikrofoner, kan de bruke sine egne øremonitorer.

– De får tilbud om å bruke vår øremonitor, IE 80, men vi oppfordrer artistene til å bruke sine egne – fordi de er vant til og kjenner lyden i disse. Selve transmisjonen av signalene er det vi som leverer, sier Næsby.

I prøveperioden på to uker, stiller Sennheiser med fire medarbeidere.

68 håndholdte mikrofoner av modellen SKM 6000, med MD 9235-kapsel for artistene, er i bruk under ESC. Foto: Sennheiser

– Vi leverer det trådløse utstyret, og er i prinsippet ansvarlige for transmisjonen fra mikrofonen til utgangen på vår mottaker. Utstyret er levert i samarbeid med vår portugisiske partner Magnelusa Electrónica. 

Karneval i Rio

– I en så stor TV-produksjon; hvilken posisjon har lyden i hierarkiet?

Næsby ler.

– I vår verden er mikrofonene det viktigste; dette er tross alt en sangkonkurranse. Men, det er som du sier en stor produksjon, og til tider kan det virke som video og lys er høyere prioritert, men mikrofonene og øremonitorene skal bare virke.

– Hvis alt fungerer på lydsiden, snakker ingen om oss, og slik har det vært til nå. Men, hvis det oppstår et problem, blir alle klar over at lydavdelingen finnes, sier lydsjef Bekerman.

– Kan det være at det dukker opp interessekonflikter?

– Naturligvis, men alle ønsker å samarbeide og løfte i flokk. Det er 300-400 teknikere i sving her, og hvis det er nødvendig å flytte noe av utstyret vårt for ikke å komme i veien for en kameravinkel eller en lyskaster, gjør vi selvfølgelig det, sier Næsby.

– Hvilke andre store arrangement er dere fra Sennheiser sentralt involvert i?

– Vi gjør noen, og blir gjerne spurt om å være med på de helt store. For eksempel gjorde vi frekvenskoordinering og systemdesign under karnevalet i Rio, noen ganger er vi med som konsulenter når det er mange frekvenser som skal koordineres, og det største vi har er hjemme i Danmark i juni der vi har 700 kanaler på et lite område utendørs under politikkfestivalen «Folkemødet». Vi har det seneste året også gjort Brit Awards, MTV Music Awards og støttekonserten for bombeofrene i Manchester.

Skanner uønskede signaler

Denne måleren brukes til å fange opp eventuelt uønskede signaler i arenaen. Foto. Stian Sønsteng

– Hvor stort er Eurovision sammenlignet med de andre arrangementene?

– Kjempestort. Dette er den største TV-produksjonen med musikk, med desidert flest seere. Det er 43 land som deltar i år, og disse skal ha nøyaktig like lang prøvetid på scenen, og like god lyd både i mikrofoner og øremonitorer, sier Næsby.

I 2016 så over 204 millioner seere minst én av de tre sendingene, som består av to seminfinaler og én finale.

– Hva er den største utfordringen for Sennheiser under Eurovision?

– Å få utstyret på plass, og alt til å fungere. Noe som er svært viktig, som vi ikke har ansvaret for men forsøker å hjelpe til med, er selve håndteringen av utstyret. Når showene er i gang, er sceneskiftene på 40 sekunder. Da skal kulissene skiftes, og de nye artistene på plass. Hver delegasjon har bare noen får minutter på seg til å forberede seg, så det er en viss risiko for at noe kan gå galt med mikrofoner eller øremonitorer. Vi monitorerer selvsagt systemet, og sørger for at transmisjonen er i orden. Under prøveperioden holder vi øye med at ingen bruker trådløst utstyr som kan forstyrre produksjonen. Derfor har vi måleutstyr i hele området, med cirka 1.200 meter coax-kabel trukket ut i arenaen og utenfor som fanger opp uønskede signaler. I år har det hittil vært overraskende stille på dette området, med kun tre-fire tilfeller vi har måtte rydde opp i, sier Næsby.

Bekerman sier en feil som ofte dukker opp, er øremonitorene artistene selv har med seg.

– De tror det er noe feil med signalene våre, men det viser seg ofte at de rett og slett ikke har rengjort selve ørepluggene godt nok, sier Bekerman.

En av antennene som Sennheiser har satt opp i arenaen. Foto. Stian Sønsteng

Han sier det er viktig for ham som lydsjef at Sennheiser har folk på plass.

– De kjenner utstyret best, og vet hvordan eventuelle utfordringer skal løses.

Auditiv Audiovisuais har hatt ansvaret for lyden på en rekke TV-show og gallaer i Portugal, og har også vært involvert i OL.

– Senest i Sør-Korea, der jeg var en del av gruppen som var problemløsere og rådgivere ute på de ulike arenaene, sier Bekerman. 

NRK-oppfinnelse

Rommet for lydsjekk ble introdusert under Eurovision av Gaute Nistov i NRK, som var lydsjef under finalen i Oslo i 2010. Foto: Stian Sønsteng

Under Eurovision i Lisboa har han med seg en stab i lydavdelingen på 40 personer. Det første møtet artistene har med dem, er rommet for lydsjekk – der mikrofoner og øremonitorer settes opp og justeres første gang.

– Dette ble introdusert under ESC av Gaute Nistov i NRK, som var lydsjef under finalen i Oslo i 2010, sier Næsby.

Dette ble introdusert under ESC av Gaute Nistov i NRK, som var lydsjef under finalen i Oslo i 2010

– Ham må dere hilse til, for lydsjekkrommet er genialt! Her er alle artistene innom, og så er det meste ferdig innstilt slik at det kun står igjen småjusteringer, sier Bekerman entusiastisk.

Som nevnt kan hvert land ha inntil seks personer på scenen, og i lydsjekkrommet får de utlevert hvert sitt nummer - fra én til seks. Dette følger dem hele prøveperioden, i semifinalen og i finalen for dem som kommer dit.

– Det gjør det enkelt for dem å vite hvilken plass de har på de ulike stasjonene de skal gjennom, og enkelt for oss å vite hvem som er hvem. For mange er dette noe de opplever én gang i karrieren, så det er viktig at de har minst mulig å tenke på utenom selve opptredenen. Derfor forsøker vi også å være så smidige som mulig, og å skape en god og lett stemning, sier Bekerman.

Tørrfisk i taket

Den siste stasjonen før artistene skal på scenen, er rommet der de får utlevert mikrofoner og koplet opp øremonitorer. Takket er pyntet med bilder av tørrfisk. Foto. Stian Sønsteng

Med 43 land og maks seks artister per land, anslår han at det er rundt 200 artister og korister som skal gjennom systemet.

Under hver av de tre sendingene følger de ulike landene som deltar en rute med flere stasjoner, som nærmest på samlebånd gjør dem klare for scenen. Den siste stasjonen de er innom, er rommet der de mottar mikrofoner og øremonitorer klargjøres. I taket her henger det pappfigurer med bilder av tørrfisk.

– Det er vi som har hengt dem opp, for å vise litt av den portugisiske kulturen, sier Bekerman og ler rått når han innser at dette også har et solid innslag av norsk matkultur.

Auditiv Audiovisuais har også ansvaret for lyden i arenaen. Her har de valgt L-Acoustics’ høyttalere K2.

Ermal Meta (bildet) og Fabrizio Moro representerer Italia med «Non Mi Avete Fatto Niente», fremført i Sennheisers SKM 6000, med den dynamiske kapselen MD 9235. Foto: Andres Putting/European Broadcasting Union

– Hvor viktig er lyden i salen i en TV-produksjon som dette?

– Det er over 200 millioner TV-seere, mens det her i salen er 5.000-6.000 publikummere, så det er enkelt å regne ut hva som er viktigst. Men, selvsagt må lyden være god, slik at den engasjerer publikum – noe som også er viktig for TV-sendingen. Vi har folk som eksakt vet hvilket nivå lyden skal være på, og de er hele tiden i kontakt med folkene i TV-produksjonen, slik at lyden er optimal også med tanke på det som kommer gjennom til TV-seerne. Vi har 28 mikrofoner ute i salen for å fange opp lyden fra publikum, Sennheiser MKH 416, og vi bruker Sennheisers system Esfera for å lage 5.1-lyden i sendingene, sier Bekerman.

Årets norske deltaker under Eurovision Song Contest, Alexander Rybak, under et pressemøte i Lisboa. Foto. Stian Sønsteng
Til toppen