Teletoppene møttes til debatt. F.v: Ice-sjef Eivind Helgaker, sjef for samfunnskontakt i Get, Øyvind Husby, Telenor Norge-sjef Berit Svendsen, statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson og teknisk direktør i Altibox, Thomas Skjelbred. Foto: Niklas Plikk/Tek.no
Teletoppene møttes til debatt. F.v: Ice-sjef Eivind Helgaker, sjef for samfunnskontakt i Get, Øyvind Husby, Telenor Norge-sjef Berit Svendsen, statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson og teknisk direktør i Altibox, Thomas Skjelbred. Foto: Niklas Plikk/Tek.no

VIL ÅPNE TELENOR-NETTET

Den årvisse Telecruise-konferansen har gått i land i Kragerø, og teletoppene braket sammen i debatt om åpne nett og reguleringsbehov.

Konferansen startet med innlegg fra blant andre samferdselsministeren, Telenor Norge-sjef Berit Svendsen, Ice-sjef Eivind Helgaker og Gets direktør for samfunnskontakt, Øyvind Husby.

 

Vi har forsøkt fram til nå å påpeke overfor kommunene at de må følge graveforskriften, men om noe ikke skjer så kommer pisken fram i fra november

Fram med pisken

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen snakket mye om mobilt bredbåndsdekningen langs jernbanen.

– Der står det ganske dårlig til på mange strekninger. Da er det viktig at vi snakker med dere som representerer bransjen. Som grunnholdning tror jeg at markedet, med litt regulering, gjør en bedre jobb med å bygge dekningen enn at regjeringen skal detaljstyre dette, sier han.

Regjeringen utarbeider en Ekomplan, som skal legges fram for Stortinget tidlig neste år.

– Uansett hvor du jobber og oppholder deg i landet skal du ha en robust infrastruktur, sier Solvik-Olsen.

Et av virkemidlene får å få det til, er at kommunene må følge graveforskriften som har blitt utarbeidet. Den store hodepinen for utbyggere av spesielt fiber er at reglene for graving varierer sterkt i mellom kommunene, og det har derfor vært et ønske om at staten pålegger kommunene felles regler. Graveforskriften har vært på plass en stund, men bransjen sier fortsatt mange kommuner er svært vanskelige å forholde seg til.

– Vi har forsøkt fram til nå å påpeke overfor kommunene at de må følge graveforskriften, men om noe ikke skjer så kommer pisken fram i fra november, sier Solvik-Olsen.

 

Vil kjøpe fiberselskap

Fiberutbygging stod også sentralt i Telenor Norge-sjef Berit Svendsens innlegg. I vinter ble Telenor pålagt av Nkom leie ut tilgang til sitt fibernett for andre aktører, slik de tidligere har gjort på kobbernettet, noe som ikke falt i god jord hos selskapet.

Svendsen sa den gang at så lenge Telenor kun har 20 prosent av fibermarkedet er dette en feil beslutning, som vil føre til lavere takt i selskapets fiberutbygging.

På Tek-konferansen peker hun på at vi har svært mange og små fiberselskap i Norge i dag, og at bransjen er enig om at her må det en konsolidering til.

– Fragmentert fiberforvaltning gir ikke forsvarlig drift og beredskap, så konsolidering må til. Får Telenor lov til å delta i dette? spør Svendsen, med tydelig hint til myndighetene.

En som gjerne ser at Telenor blir holdt i ørene av myndighetene er sjef for samfunnskontakt i Get, Øyvind Husby. Den norske bredbåndsleverandøren ble nylig kjøpt opp av det danske mobilselskapet TDC, og mange var interesserte i å høre hvordan det vil påvirke strategien framover.

– Det var ikke så mange som så det komme at TDC skulle kjøpe Get, men det har vært mye sammenslåing mellom fast og mobil i markedet den siste tiden. Vi ønsker å øke konkurransen i det norske mobilmarkedet, men utfordringen er å konkurrere med Telenor. Vi må leie mobilnett av dem, og kvaliteten er bra med prisene er alt for høye. Get taper 18 kroner per kunde per måned på mobilt bredbånd i dag, på en tjeneste vi kjøper av Telenor. Reguleringen må bli mer forutsigbar, sier han.

 

Vil regulere mer

Husby mener at med Telias oppkjøp av Tele 2 er duopolet i det norske mobilmarkedet tilbake.

– De to største aktørene eier alle de små merkevarene. Politikerne hadde ambisjoner om at vi skulle ha tre nett i Norge, men den fatale frekvensauksjonen endret markedet og gjorde inntoget av duopolet mulig igjen. Det er faktisk bare Norge og Nord-Kypros i hele Europa som kun har to nett, så Nkoms regulering har vært upresis og lite effektiv, sier han.

– Hva må gjøres for at Get skal bli Norges nye mobiloperatør?

– Både Telenor og TeliaSonera må reguleres, all teknologi og tjenester i nettet må være tilgjengelig og standardavtalen med priser og eksklusivitet må endres, sier Husby.

Telenors Berit Svendsen er ikke overraskende uenig med Husby, og mener han kun ønsker regulering der det er hensiktsmessig for Get.

– Ønsker du å åpne Gets kabelnett for leie til konkurrentene også, spør hun retorisk.

Selskapet som skal sikre det tredje nettet i Norge fremover er Ice, så langt kanskje mest kjent for å selge mobilt bredbånd til båt- og hyttefolket på 450-frekvensen.

– Nå har vi også blitt en aktør i talemarkedet, etter overtakelsen av Network Norway. Det vi gjør nå er å oppgradere nettet til å bli en rent 4G-nett. Det er et kjempeløft for 4G-dekningen i Norge, og går live etter sommeren, sier Ice-sjef Eivind Helgaker. 

Det knytter seg stor interesse til hvilken strategi Ice skal velge når de skal ut i det norske telekom-markedet framover, men Helgaker spiller fortsatt kortene ganske tett til brystet.

 

Hinter om nytt abo

– Vi må ha et realistisk bilde av tjenestene vi skal tilby. Men det er noen fordeler ved å være nykommer. Vi har muligheten til å se markedet med nye briller og fra et mer nøytralt standpunkt. Vi har ingen dyre systemer å forvalte, eller gammel teknologi vi må støtte, sier han.

Ice-sjefen presenterte blant annet en fersk undersøkelse selskapet har gjort om hva nordmenn synes om mobiloperatørene og hva de vil ha.

– 6 av 10 tror ikke at operatørens markføring forteller hele sannheten om prisene, det sier meg at vi har en tillitsutfordring. Og 5 av 10 sier det er bekymret for at mobiloperatøren deres operere med skjulte kostnader. I hele undersøkelse er fellesnevneren for norske mobilkunder mistillit til sine operatører, sier Helgaker.

Han mener det skyldes for mye liten skrift i avtalene, skjulte kostnader, villedende markedsføring, forvirrende pris og pakkestrukturer og at folk tvinges inn i pakkeløsninger.

– Google har sett det samme, og startet sitt Project Fi i USA. Her er transparens og en enkel prisstruktur, og jeg tror det er verdt å se på den forretningsmodellen, sier Helgaker.

Dermed hinter han om hva vi kan få se fra Ice framover. Googles Project Fi leier både nett fra to amerikanske mobiloperatører og bruker trådløse nettverkssoner. Prisen amerikanerne må betale for å ha Google som sin mobiloperatør ligger på 20 dollar i måneden, rundt 160 kroner, i grunnpris. I tillegg betaler de ekstra alt etter hvor mye datatrafikk de ønsker, til rundt 10 dollar per GB.

Det særegne ved modellen er at Google betaler tilbake det du ikke bruker av datatrafikk.Har du altså betalt for fire GB, men kun brukt tre, får du 10 dollar tilbakebetalt i slutten av måneden.

Dersom Ice velger en likende løsning, vil det være en unik modell her i Norge.

Til toppen