NY JUSS TREFFER BRANSJEN

Kyrre Kielland fra Ræder Bing advokatfirma gjennomgikk under Vårkonferansen på Kiel-båten den siste helgen i april lovendringer og aktuelle juridiske problemstillinger, med særlig vekt på arbeidsrett, forbrukerjuss og kommende EU-forordninger. Vårkonferansen er Stiftelsen Elektronikkbransjens årlige konferanse med fokus på verksted og ettermarked, og Kielland er en årviss deltaker på disse turene, som representant for bransjeforeningens juridiske samarbeidspartner.

Aldersgrense og arbeidsmiljø

Fra 1. januar gjelder nye regler om pensjonsalder. Utgangspunktet er at ansatte kan jobbe til de er 72 år, men bedrifter kan fastsette en lavere aldersgrense dersom dette er saklig og forholdsmessig begrunnet i helse og sikkerhet.

Den andre lovendringen fra samme dato gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Kielland understreker at bedrifter bør starte med å kartlegge egne risikofaktorer.

– Departementet som lagde loven sier at dette egentlig ikke er noe nytt. Alle måtte gjøre det før, men nå settes det inn i loven, og så må alle fokusere på det. Hensikten med endringsforslagene er å synliggjøre psykososialt arbeidsmiljø som et tema.

Kielland peker videre på at tydelige retningslinjer er et sentralt tiltak, og at tilbakemeldinger må gis løpende.

– Hvis den ansatte er usikker, ikke vet helt hva han skal gjøre og er usikker på om han gjør jobben riktig, kan det gå utover psyken. Det å gi tydelige føringer til de ansatte på hvordan de skal oppføre seg og gjøre jobben sin, er en viktig del av det psykososiale arbeidsmiljøet.

Kjøpslov eller forbrukerkjøpslov

Et tilbakevendende problem i bransjen er skillet mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. To vilkår må være oppfylt for at forbrukerkjøpsloven skal gjelde: produktet må være kjøpt av en fysisk person, og det må ikke ha vært brukt i næringsvirksomhet.

Kielland illustrerer dette med en konkret sak om en Porsche kjøpt via et aksjeselskap, som etter under fem år og 38.000 kilometer fikk en feil på laderen. Verkstedet krevde over 70.000 kroner for utbedring, og nektet utlevering av bilen før beløpet var betalt.

– Forbrukerkjøpsloven sier at med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Kunden som kjøpte bilen gjennom sitt aksjeselskap, er ikke en fysisk person i lovens forstand. Det avgjørende er ikke hvem som faktisk har brukt bilen, men hvem som faktisk har kjøpt den, sier Kielland.

Utgangspunktet er dermed kjøpslovens toårsfrist. Kielland peker likevel på at det finnes en juridisk mulighet: dersom aksjeselskapet selger gjenstanden til eieren som privatperson til reell markedspris, utløses et nytt kjøp med fulle forbrukerrettigheter.

– Sånn som jeg leser loven, er det faktisk fem helt nye år fra overføringen fra aksjeselskapet. Dermed mener jeg at du kan gjøre deg om fra et aksjeselskap til en forbruker, og dermed få fem år. En regel i forbrukerkjøpsloven sier dessuten at jeg kan fremme direkte krav mot tidligere salgsledd. Når jeg hopper over aksjeselskapet og går rett på forhandleren, er det reglene i forbrukerkjøpsloven om fem år som gjelder overfor forhandleren, selv om leddet mellom bare hadde to år, sier Kielland.

Han understreker at dette ikke er rettslig avklart, men at spørsmålet kan bli prøvd prinsipielt for domstolene.

– Dette skjer jo hele tiden, om det er en datamaskin, et fjernsyn eller noe annet. Det blir satt på aksjeselskapet og brukt privat. Da er det i utgangspunktet to år, og det må være hovedregelen hver gang dere får inn disse sakene.

Betaling og tilbakeholdsrett

Et praktisk spørsmål som ble drøftet, gjaldt situasjonen der en kunde ber verkstedet sende regningen til en tredjepart, som deretter går konkurs.

– Konsekvensen av at du har sagt ja til å sende regningen til flyttebyrået, og at flyttebyrået har sagt ja til å betale, er at du egentlig har en avtale med flyttebyrået. Den egentlige kunden har bare inngått avtalen på vegne av flyttebyrået. Den tryggeste fremgangsmåten er å klargjøre skriftlig overfor kunden at verkstedet kan sende faktura dit, men at kunden må betale dersom tredjeparten ikke gjør det, sier Kielland.

Verkstedets rett til å holde tilbake produkter blir også behandlet. Kielland viser til at så lenge produktet er på verkstedet, er tilbakeholdsrett lovlig, forutsatt at kunden på forhånd er gitt skriftlig beskjed om hva som skjer dersom reparasjon ikke ønskes. Etter at produktet er utlevert, faller denne retten bort.

Antall reparasjonsforsøk

En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2024, endret antall tillatte utbedringsforsøk fra to til ett per produkt. Slik oppsummerer Kielland den praktiske betydningen:

– Man har nå egentlig bare ett forsøk på å reparere. Det er det som står i loven. Men da vi forsket litt på det, fant vi at det i praksis er omtrent det samme som før. For elektronikk, hvor produktene er kompliserte, kan du ha flere forsøk. Hypotesen var at det egentlig ikke er så stor endring, sier advokaten.

Han viser til at departementet i forarbeidet har slått fast at terskelen ikke er særlig høy for å gi selger et nytt forsøk.

Hvem kan utføre teknisk arbeid

Et gjennomgående tema i ettermarkedet er uklarheten rundt hvem som har lov til å utføre teknisk arbeid på ulike typer utstyr. Kielland viser til at regelverket skaper situasjoner der kompetanse på ett område ikke gir rettigheter på et tilgrensende.

– Det er forskjellige krav avhengig av om du skal drive med elektrisk anlegg eller elektrisk utstyr. Skrur du bare på vegne av en leverandør, og har fått nødvendig fullmakt fra denne, trenger du faktisk ikke fagbrev. Da er det leverandøren som er ansvarlig for at du får tilstrekkelig opplæring på leverandørens produkter.

Kielland advarer om at dersom noe brenner og det elektriske anlegget er berørt uten tillatelse, kan forsikringsselskaper og kunder kreve erstatning eller nekte å betale. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bør se på dette med hva som er «relevant fagbrev» på nytt, blant annet fordi produktene har utviklet seg og stiller andre krav til installasjon enn tidligere.

EU-regelverk på vei

Han tar videre opp bølgen av EU-forordninger som vil treffe bransjen i årene fremover. Økodesignforordningen trådte i kraft i EU i 2024 og dekker hele produktets livsløp, fra design og materialvalg til krav om at produkter skal kunne oppgraderes, repareres og vedlikeholdes. De første konkrete markedsvirkningene er ventet i løpet av 2026. Mot slutten av året innføres i EU også digitale produktpass med informasjon om produsent, materialer og resirkulering.

Regler om cybersikkerhet, motstandsdyktighet i digitale produkter, gjelder alt som kan styres med en programvare eller er koblet til nett, og har frist i desember 2027.

– Det er jo fordi man er redd for at alle disse små duppedittene skal være små spioner hjemme hos oss. Det kan høres litt paranoid ut, men det er bakgrunnen for regelverket. Og så tror jeg alle seriøse produsenter ikke kommer til å ha noen problemer med å oppfylle de kravene når de gjelder, sier Kielland fra scenen på Kiel-båten.

Han tar videre for seg Batteriforordningen, som trådte i kraft i EU i 2024 og stiller krav til dokumentasjon av verdikjeden, design og avfallskontroll for alle produkter med batterier, uavhengig av størrelse. Retten til reparasjon innføres i EU til sommeren, mens Norge ennå ikke har kommet i gang med gjennomføringen.

– Formålet er at forbrukerne skal ha rett til reparasjon, og at det skal være mulig å få gjennomført reparasjoner i stedet for den bruk-og-kast-samfunnet som vi alle har snakket om. Direktivet inneholder reparasjonsplikt fra produsentens side, krav om tilgang til reservedeler, plikt til å tilby reparasjonstjenester og krav om at dette opprettholdes over tid, sier advokat Kyrre Kielland.