KLAGE PÅ SERVICEGEBYR

Men dette må det informeres om i forkant. Er ikke informasjon gitt, kan det ikke kreves undersøkelsesgebyr.

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren leverte sin TV av merket Toshiba til innklagde verksted for reparasjon/undersøkelse. Klageren har fremlagt en faktura på 3.960 norske kroner. Av fakturaen fremgår det at kostnadene knytter seg til «serviceavgift». Klageren forklarer at hun fikk feil på TV-skjermen og sendte den til undersøkelse hos innklagde. Klageren forklarer videre at hun etter noe tid etterlyste TVen hos innklagde og at hun muntlig ble opplyst om at en ny skjerm var bestilt til TVen. Klageren mener det ikke er grunnlag for å ilegge et servicegebyr for undersøkelsen, da forholdet skal dekkes av garantien. Klageren forklarer også at hun aldri ble opplyst om hva prisen på undersøkelsen kunne bli.

Klageren har fremlagt korrespondanse med verkstedet:

«Etter lang tid ringte jeg dere og etterspurte hvordan det gikk med TVen. Da fikk jeg som svar at det har vært noe tull med leveranse av nye skjermer, men at de skulle komme dagen etterpå. Dermed skulle han således begynne å reparere TVen min. […] Jeg fikk den en liten stund etter dette levert i god stand.

Deretter kommer butikken med en faktura på en serviceavgift på over 3. 000,-, hvor de også formidler at en rapport fra dere tilsier at det ble IKKE funnet noen feil på tven. Hvordan kan det ha seg at TVen vist på bilde IKKE har noen feil i seg? […].».

Til dette svarer verkstedet at de ikke fant noen feil med TVen, og at klageren på denne bakgrunn har mottatt en faktura for serviceavgift. Til klagerens spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid å få TVen tilbake, svarer verkstedet at dette var på grunn av ferieavvikling.

Klageren skriver i e-post til verkstedet at hun ble opplyst om at de skulle skifte skjerm da det var feil med skjermen, klageren skriver videre at det fremstår som merkelig at verkstedet har en servicerapport som viser at det ikke ble funnet feil på TVen. Verkstedet svarer at de har fakturert innklagde for «ingen feil funnet». Klageren har fremlagt et bilde av TVen før den ble sendt til undersøkelse. Bildet viser en TV-skjerm hvor ikoner er plassert rundt omkring på skjermen og hvor ikonene sklir inn i hverandre.

Klageren har fremlagt inkassovarsel, på vegne av innklagde, på 4.034,52 norske kroner. Klageren forklarer at hun mottok inkassokrav etter at hun klaget på fakturaen, og at dette er brudd på god inkassoskikk. Klageren anfører at innklagde har skiftet skjerm på TV-en og at dette skal dekkes av garantien. Klageren mener det ikke er grunnlag for å kreve undersøkelsesgebyr.

Innklagde avviser klagerens krav. Innklagde forklarer at TVen ble slått på og tilbakestilt av verkstedet. Innklagde forklarer videre at de ikke har kundestøtte per telefon. Innklage anfører at TVen ikke var beheftiget med en mangel, det var kun en fabrikkinnstilling som måtte tilbakestilles. Innklagde mener derfor det er grunnlag for å kreve undersøkelsesgebyr.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om frifinnelse for betalingsplikt av 4.609,24 norske kroner.

Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres dermed av forbrukerkjøpsloven. Utvalget bemerker at forbrukerkjøpsloven ble endret fra 01.01.2024. Fordi kjøpet skjedde før denne datoen, reguleres denne saken av forbrukerkjøpsloven slik den lød før dette tidspunktet.

Basert på klagerens krav og anførsler, forstår utvalget det slik at klageren utelukkende hevder seg fritatt for betaling av undersøkelsesgebyret. Det følger av loven at dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel og reparasjon av ting.

Selgeren kan bare kreve betaling dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader.

Hvordan selgeren må gå frem for å ha rett til å kunne kreve betaling, er beskrevet slik:

«Nødvendig opptreden fra selgeren side hvis han [...] skal ha rett til å kreve sine kostnader dekket, vil være slik: Selgeren gjør ved mottakelsen av tingen oppmerksom på at han er nødt til å foreta undersøkelser for å ta stilling til om det foreligger en mangel, og at kjøperen må dekke kostnadene ved dette hvis det ikke foreligger mangel. Eventuelt spør han også kjøperen om han ønsker tingen reparert for egen regning selv om det ikke foreligger noen mangel. Hvis selgeren etter undersøkelser, konstaterer at det ikke er tale om noen mangel, må han orientere kjøperen om dette, med mindre kjøperen på forhånd har gitt beskjed om at han i alle tilfelle ønsker tingen reparert.»

Klageren anfører at hun ble muntlig opplyst om at verkstedet skiftet skjerm på TVen, og at dette skulle dekkes av garantien. Det er ikke fremlagt garantivilkår i saken. Klageren forklarer at hun før undersøkelsen ikke ble opplyst av innklagde hva undersøkelsen ville koste. Innklagde har ikke bestridt dette. Innklagde har heller ikke på annen måte sannsynliggjort at klager ble informert om at undersøkelsen kunne koste penger for klager. Innklagde er en profesjonell aktør, og må forventes å innrette sin praksis i tråd med lovens krav. Basert på saksdokumentene kan derfor ikke utvalget se at innklagde har gått frem i tråd med kravene i forbrukerkjøpsloven, og kan derfor ikke kreve betaling.