VI KAN IKKE LUKKE ØYNENE

I årevis har vi snakket om skjermtid og teknologibruk, ofte med en undertone av frykt. Men kanskje stiller vi feil spørsmål? Teknologien forsvinner ikke. Skjermer og kunstig intelligens er blitt en naturlig del av alle sin hverdag. Derfor bør fokuset flyttes fra hvor mye tid barn og voksne bruker på skjerm og teknologi, til hvordan de bruker den.

Forskjellen mellom passiv og aktiv skjermtid er avgjørende. Passiv skjermtid handler om å forbruke, å se, scrolle og la seg underholde uten refleksjon. Aktiv skjermtid handler derimot om å skape, stille spørsmål, utforske og delta. Det er her læring, nysgjerrighet og utvikling finner sted.

Vi må snakke mer om dette. Teknologien stopper ikke opp, og om vi ikke følger etter, risikerer vi at den løper fra oss. Å bruke teknologi kan være både positivt og utviklende.

Grensesetting

Å sette grenser er viktig, men grenser uten forklaring skaper bare forvirring. Barn trenger veiledning. De trenger voksne som viser at teknologi ikke bare er tidstyv og underholdning, men også et redskap for fantasi, læring og kritisk tenkning.

Vi voksne må ta ansvar. Som forelder kjenner jeg på betydningen av å ruste barna våre for fremtiden. Kunstig intelligens kommer til å prege både skole og arbeidsliv, og derfor må vi lære barna å bruke teknologien trygt, klokt og med et kritisk blikk. Når vi stiller spørsmål, reflekterer og utforsker sammen, lærer de at teknologi ikke er noe som skal styre oss, men et verktøy som kan forsterke vår kreativitet.

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens bringer med seg store muligheter, men også betydelige utfordringer. Men det forsvinner ikke hvis du lukker øynene. Derfor må vi lære barna å bruke teknologien klokt. For i møte med fremtidens teknologi er nettopp kritisk tenkning avgjørende.