Rune Tønsberg søker fire nye teknikere til NAV Hjelpemiddelsentral Oslo. Foto: Stian Sønsteng
Rune Tønsberg søker fire nye teknikere til NAV Hjelpemiddelsentral Oslo. Foto: Stian Sønsteng

NAV ANSETTER NYE TEKNIKERE

Siden Rune Tønsberg i 2013 la ned Service-Eksperten AS, har han arbeidet ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo. Nå søker de fire nye medarbeidere.

Publisert

– Jeg mener dette er drømmejobben for mange serviceteknikere, sier Tønsberg til fagbladet Elektronikkbransjen.

I 1994 overtok han som daglig leder i Service-Eksperten AS på Risløkka, etter sin far, Bjørn Tønsberg. Da hadde Rune arbeidet i 12 år på verkstedet, og det skulle bli ytterligere 19 år som daglig leder, inntil bedriften ble avviklet.

Pål Bruflat tilpasser en Permobil F3, som både kan brukes ute og inne. Foto: Stian Sønsteng
Pål Bruflat tilpasser en Permobil F3, som både kan brukes ute og inne. Foto: Stian Sønsteng

– Vi slet med det økonomiske i forhold til verdien på produktene og kostnaden med å drive service og vedlikehold. Jeg ble arbeidssøkende, og kom over en stilling her på hjelpemiddelsentralen, sier Tønsberg.

Hjelpemiddelsentralen i Oslo har 6.000 kvadratmeter verksted og lager i Økern industripark. Foto: Stian Sønsteng
Hjelpemiddelsentralen i Oslo har 6.000 kvadratmeter verksted og lager i Økern industripark. Foto: Stian Sønsteng

Ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo er han i dag én av fem avdelingsledere i seksjonen for lager og teknisk, der han har ansvaret for 12 teknikere som arbeider ute hos brukerne.

– Totalt har vi 29 teknikere, og nå er vi i ferd med å ansette fire nye. Teknikerne våre har ulik bakgrunn, og vi stiller krav til fagbrev innen det som er definert som elektrofag, sier Tønsberg.

Tre fra bransjen

Han er én av tre ansatte med bakgrunn fra radio- og TV-bransjen, andre aktuelle yrkesgrupper det rekrutteres fra er elektrikere og dataelektronikere, gjerne i kombinasjon med mekaniske bakgrunn.

Salmaker Tina Jensen med et løfteseil hun har laget. Foto: Stian Sønsteng
Salmaker Tina Jensen med et løfteseil hun har laget. Foto: Stian Sønsteng

– Mange av produktene våre er bygd opp av elektronikk, mekanikk og til dels hydraulikk, så vi spenner over mange fagfelt, sier Tønsberg.

Han mener hvite- og brunevareteknikere spesielt drar nytte av erfaringen de har med systematisk feilsøking.

Vi spenner over mange fagfelt

– Det sitter elektronikk i de fleste produktene våre, særlig innen det vi har definert som elektromedisinsk utstyr. Dette kan være alt fra personløftere, elektriske rullestoler og scootere til trappeheiser, senger, personløftere og takheiser, sier Tønsberg.

Han viser oss rundt i lokalene til hjelpemiddelsentralen i Oslo, som har 6.000 kvadratmeter verksted og lager i Økern industripark.

– Hva skiller denne arbeidsplassen fra et tradisjonelt hvite- eller brunevareverksted?

Fokus på brukerne

Kjell Berntsen har fartstid fra Flisa radioforretning, Grundig Norge, Philips og sist Senter TV-service før han kom til hjelpemiddelsentralen. Foto: Stian Sønsteng
Kjell Berntsen har fartstid fra Flisa radioforretning, Grundig Norge, Philips og sist Senter TV-service før han kom til hjelpemiddelsentralen. Foto: Stian Sønsteng

– Den største fordelen, slik jeg opplever det, er at vi her har søkelys på brukerne, mens man i elektronikkbransjen ellers må fokusere på økonomi og inntjening. Selvsagt har også vi et økonomisk perspektiv og rammer å forholde oss til, men vi har hele tiden brukeren og brukeropplevelsen i fokus. For meg har det vært veldig deilig å kunne gå fra en presset økonomi til å faktisk kunne sett ansatte og brukere i fokus. Så, dette er en god arbeidsplass, der vi tar godt vare på de ansatte, følger lover og regler og har gode ordninger i forhold til pensjon, treningsfri og fleksitid, samt en normalarbeidstid, noe man ikke nødvendigvis har i det private, sier Tønsberg.

Alexander Langhus er elektriker, og viser trappeheisen de har på verkstedet for opplæring. Foto: Stian Sønsteng
Alexander Langhus er elektriker, og viser trappeheisen de har på verkstedet for opplæring. Foto: Stian Sønsteng

Han sier forholdet mellom kollegene er svært godt.

– Her deler man mer enn gjerne egen kunnskap med de andre, mens man etter det jeg har erfart i det private ofte verner om egen kompetanse for å gjøre seg selv verdifull. Vi har selvfølgelig også leverandørkurs og intern opplæring, men det meste av kompetanseutviklingen foregår mellom teknikerne, sier Tønsberg.

Hjelpemiddelsentralen i Oslo tilbyr hjelpemidler innen et bredt spekter, og en stor andel har elektronikk i seg. Foto: Stian Sønsteng
Hjelpemiddelsentralen i Oslo tilbyr hjelpemidler innen et bredt spekter, og en stor andel har elektronikk i seg. Foto: Stian Sønsteng

Mer mekanikk

Totalt teller NAV Hjelpemiddelsentral Oslo 320 medarbeidere, med brukere i Oslo og en del av de tidligere Akershus-kommunene.

Hos oss står vi for en firedel av all hjelpemiddelformidling i Norge

– Det finnes 14 hjelpemiddelsentraler i Norge, og her hos oss står vi for en firedel av all hjelpemiddelformidling i Norge, sier Tønsberg.

En av medarbeiderne hans er Kjell Berntsen. Da han kom til hjelpemiddelsentralen for fem år siden, hadde han fartstid fra Flisa radioforretning, Grundig Norge, Philips og sist Senter TV-service i 25 år, der han var medeier de seneste 15 årene.

– Mens jeg tidligere for det meste satt inne og reparerte, kjører jeg her for det meste ut til brukerne. Dette er en fin arbeidsplass, med godt samhold og samarbeid, og vi har også kontakt med brukerne når vi er ute hos dem, sier Berntsen.

Tekniker Kjell Berntsen tilbringer det meste av tiden ute på oppdrag. Foto: Stian Sønsteng
Tekniker Kjell Berntsen tilbringer det meste av tiden ute på oppdrag. Foto: Stian Sønsteng

Også hos hjelpemiddelsentralen har det gått fra reparasjoner på komponentnivå til feilsøking og bytte av hele moduler.

– I tillegg til elektronikken er det her selvsagt mer mekanikk, med bytte av dekk og batteri, og kanskje ei lykt som er blitt ødelagt i en krasj.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2022, som ble distribuert 22. februar. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13445/?page=40" aria-label="">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2022, som ble distribuert 22. februar. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS