AKTSOMHETSVURDERINGER I ÅPENHETSLOVEN

Den 9. juni 2021 vedtok Stortinget ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

I loven, som trer i kraft den 22. juli 2022, er det gitt bestemmelser som pålegger større virksomheter å gjennomføre såkalte «aktsomhetsvurderinger», hvor negative konsekvenser av egen virksomhet og leverandørkjede skal kartlegges.

Lange leverandørkjeder

For mange aktører i elektronikkbransjen vil reglene slå inn med full kraft. I et elektronikkprodukt vil det som regel være deler og komponenter fra en rekke forskjellige produsenter og underleverandører. Dette fører med seg lange og uoversiktlige leverandørkjeder, som gjerne går på tvers av kontinent- og landegrenser. De negative virkningene av disse leverandørkjedene forventes det nå at aktørene som omfattes av åpenhetsloven foretar en vurdering av, og setter inn tiltak for å avhjelpe.

Hvem omfattes av loven?

Bestemmelsene i den nye loven vil i første omgang bare gjelde for «større virksomheter». Dette omfatter alle virksomheter som defineres som «store foretak» etter regnskapsloven § 1-5 (børsnoterte selskaper og allmennaksjeselskaper), samt virksomheter som oppfyller minst to av tre følgende kriterier:

· salgsinntekt på 70 millioner kroner eller mer

· balansesum på 35 millioner kroner eller mer

· gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk eller mer

Til tross for at loven bare gjelder for «større virksomheter» har departementet åpnet for å utvide lovens anvendelsesområde etter å ha vurdert effekten av reglene. Også små og mellomstore virksomheter bør derfor gå i gang med å gjøre seg kjent med de kravene som følger av loven.

Aktsomhetsvurderinger

Kjernen i åpenhetsregelverket er plikten til å foreta aktsomhetsvurderinger. I dette ligger det et krav om at virksomhetene skal kartlegge, forhindre og begrense mulig negativ innvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, jf. lovens § 4 første ledd. Virksomhetene skal også gi en årlig redegjørelse hvor det opplyses om eventuelle negative konsekvenser av egen virksomhet, jf. lovens § 5.

I lovens forarbeider har departementet presisert at en aktsomhetsvurdering etter åpenhetsloven skal samsvare med de kravene som er nedfelt i OECDs retningslinjer. Dersom man ønsker å sette seg inn i hva som kreves etter åpenhetsloven vil det derfor være nyttig å se hen til OECDs veileder for ansvarlig næringsliv. Blant annet åpner retningslinjene for at innholdet i aktsomhetsvurderingene kan tilpasses den konkrete konteksten som virksomheten opererer i.

Håndhevelse og sanksjonering

Det er liten tvil om at de kravene som stilles i ny åpenhetslov vil få konsekvenser for virksomhetene som omfattes av regelverket. Særlig antar man at dette vil være tilfelle for mellomstore virksomheter med lengre grenseoverskridende produktkjeder. For disse foretakene vil det kreve store ressurser å kartlegge faktiske negative konsekvenser av egen virksomhet og leverandørkjede.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet har fått ansvaret for å sikre at lovens krav etterleves, og vil blant annet ha kompetanse til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved eventuelle overtredelser. For å gi virksomhetene anledning til å sette seg inn i de nye reglene er det imidlertid foreslått å avvente selve håndhevelsen av reglene. I den innledende fasen vil Forbrukertilsynet derfor primært drive med veiledning overfor virksomhetene som omfattes av regelverket.

Vi anbefaler likevel at man allerede nå starter arbeidet med å utarbeide nødvendige rutiner og systemer. Også virksomheter med eksisterende compliance-systemer og rutiner bør vurdere om disse må justeres for å være forenlige med de kravene som stilles i det nye regelverket.