50 år og helt i hundre

– Hvordan har vi det i dag?

– Man har det alltid spennende i Hong Kong, et samfunn der den mest slitte knappen er den som lukker heisdøra fordi at alle må fort videre.

– På 50 års-dagen din 5. oktober var du i Italia?

– Ja visst! DeLonghi-konsernet ga meg en internasjonal markering da representanter fra hele verden var samlet i Treviso, en fantastisk opplevelse. Jeg blir rørt og ydmyk over å kunne tilhøre en slik internasjonal familie, som gjennom handling tydelig setter pris på en gal nordmanns esplanader.

– Er det blitt feiring hjemme i Norge også?

– Det bar rett fra Gardermoen opp på hytta i Ål, hvor jeg tilbrakte høstferien sammen med kone og barn. Der inviterte jeg alle bøndene på jaktlaget til Leif som har bygd hytta mi, til en totalt annerledes markering enn den i Italia – med spekemat, Hallingøl og akevitt. Dagen etter ble slagget svettet ut på Lauvdalsbreen, før man hastet videre til Kina og Hong Kong.

– Hva er Hong Kong for deg?

– Dette er en plass jeg har hatt gleden av å frekventere flere ganger i året siden 1980. Dette er Mekka for bransjen vår, og mange andre. Det er med blandet fryd jeg konstaterer dette, når man ser hvordan europeisk industri sliter og stadig mer skjer her borte. For meg er det viktig å videreutvikle og ivareta relasjonene jeg har bygd opp her. Samtidig som jeg konstaterer at det er blitt en mer og mer internasjonal møteplass, hvor detaljister, detaljhandelskjeder, lokale importører og merkevarestrukturer møtes side om side.

– Omgås du mange nordmenn?

– Hong Kong Electronic Fair har valgt å gi oss navneskilt med navn og land, derfor har jeg kunne legge merke til at Skandinavia er veldig sterkt representert her borte. Det er vel viking-genenene som tar tak i oss, vi er et farende folk. Dessuten observeres at det nye forretningsmodellen jeg representerer gjør seg mer gjeldende. Marginene skvises, og alle må stadig mer rettferdiggjøre sin funksjon i verdikjeden. Det er en glede å kunne representere Kenwood og DeLonghi, og oppleve hvor riktig det er å satse på store internasjonale merkevarer fremfor å drukne i alt annet her. Jeg har observert norske aktører på besøk hos leverandører jeg kjenner til, men ikke ville handlet med.

– Hva er viktig for å gjøre en god jobb på messen?

– Man må se etter helt nye og spesielle idéer og tanker, og jeg har funnet en del spesielle ting jeg skal utvikle videre. Det gleder meg at jeg er den første fra vår del av verden som har sett disse tingene, for de stilles ikke ut på messen.

– Hvordan føles det å bli 50?

– Det er ikke noe stas, men alternativet er veldig dårlig. Jeg har valgt å holde en lav profil rundt markeringen, og har gått litt i meg selv og funnet ut at jeg har hatt et spennende og fantastisk liv. Siden jeg begynte som ekstrahjelp i Tera Elektriske i Storgaten 17 år gammel, har jeg ikke gjort annet enn å rote med elektriske apparater.

– Du kommer direkte fra Hong Kong til bransjetinget. Har du noen hilsen til kollegene dine der?

– Bransjetinget er noe av det viktigste EE-bransjen gjør. Forretninger gjøres mellom mennesker. I en verden med Skype og IP-telefoner er det viktig å føle menneskelig tilstedeværelse. Bransjens utfordringer er formidable, og det er viktig å ha et samlingspunkt. Vi burde reist lenger vekk fra hverdagen enn Lillestrøm. Dessuten må programmet inkluderer alle i bransjen. Men det viktigste er det sosiale, og at vi kan være med å overføre noe til de nye som kommer inn i bransjen.