Herleik Dalen driver selskapene Dalens Elektronikkservice AS og Dalens Data AS, og er medeier i Dalens Hvitevareservice AS. Selskapene holder til under samme tak på Skytta i Nittedal nord for Oslo. I tillegg har han en underavdeling på Ski (den tidligere serviceavdelingen til Grundig Norge AS).
– Hvorfor så stor spredning?
– Jeg startet med lyd og bilde. Data kom naturlig som følge av egen interesse, og vi utvidet med hvitevarer da butikkene begynte å etterspørre service også her. Det var et hull i markedet, og da jeg fikk en avtale med Whirlpool var det bare å sette i gang.
– Er det noe som har overrasket deg på hvitevaresida?
– Det tar lang tid å sette seg inn i apparatene. Du må rett og slett ha erfaring, og det trengs gjerne et halvt til ett år for å komme skikkelig i gang.
– Hva er forskjellen på service på hvitt og brunt?
– Det er mer uteservice på hvitt, og mer mekanikk i produktene. Du må ha avtaler med leverandører og butikker for å drive hvitt, det er ikke bare å åpne et verksted og vente på at kundene skal komme.
– Du var ferdigut dannet i 1982. Hvorfor begynte du i bransjen?
– Jeg har alltid vært interessert i elektronikk. Naboen var skraphandler og kom med mye rart til meg. Noen år jobbet jeg i platebransjen hos Polygram, der jeg tok sluttest før produksjonen startet og sjekket platematrisene og mastertaper før platene og kassettene ble sendt ut på markedet. Selv om jeg var og er meget opptatt av musikk, ble det etter fem år en kjedelig jobb. Da var det naturlig å velge elektronikkutdanninga på Sogn.
Lysere for lærlinger
– Hvordan er tilveksten av nye teknikere i dag?
– Det ser lysere ut i og med verkstedene nå kan ta lærlingen ut fra skolen etter ett år når hun eller han er ferdig med VKI. Da får man en bedre mulighet til å pense lærlingen inn på det området man driver med selv. Lærlingen trenger ikke gå gjennom alle former for elektronikk, og kan spesialisere seg med én gang.
– Hva med økonomien i dette?
– Vi har fått signaler om at bedriften får 80.000 kroner totalt for de to siste lærlingeårene, og det er en kraftig forbedring. En periode fikk vi 10.000 kroner for halvannet år opplæring, de siste par årene har vi ikke fått godtgjørelse i det hele tatt…
– Hvilke konsekvenser får den nye ordningen for bransjen?
– Den økonomiske kompensasjonen gjør det lettere å ta inn lærlinger. Det blir spennende å se om bransjen er klar for å ta inn flere lærlinger fra den nye utdanningen som heter dataelektroniker.
– Du er aktiv i bransjeforeningene, og sitter blant annet i styret i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Hvorfor dette engasjementet?
– Det er et interessant arbeid, og jeg har følt at det har stått stille på enkelte områder. Selv om jeg ikke er spesielt ung lenger er jeg blant de yngste som har sittet i styrene, og det har vært viktig at nye krefter også får et ord med i laget, sier Dalen som fylte 50 år i april.
Han ble utdannet tekniker i 1982, og startet opp i A. N. Funnemark i Oslo som serviceelektroniker. Han fikk fagbrev etter tre måneder, og jobbet siden hos Hartvig Larsen AS til 1989.
– Det var turbulente tider i bransjen, og jeg startet for meg selv hjemme i kjelleren - først og fremst for Oslo hifi-senter på frilansbasis. I 1993 solgte Dantax Norge verkstedet sitt, da var det naturlig å kjøpe dette. Vi har vokst fra fire til 22 ansatte, og lever stort sett av leverandøravtaler, sier Dalen.
Servicesjefen borte
– Hva er den største utfordringen for verkstedene i dag?
– Stadig flere store leverandørene flytter ut, med kontorer lenger og lenger unna Norge. Dette fører til at kommunikasjonen blir dårligere, vi må forholde oss til mennesker vi ikke har sett, leverandørene forstår ikke norsk forbrukerkjøpslov, og avtaler inngås på europeisk nivå uten tanke for norsk topografi og andre lokale forhold. Handleren blir jo også lidende, da de ikke lenger har ansvarlige servicesjefer å kontakte. Dette går igjen ut over verkstedene, som får alle henvendelsene fra handlerne. Det er ikke noe problem for et verksted å yte teknisk støtte. Problemet er bare at ingen vil betale for den tjenesten.
En annen utfordring, som spesielt gjelder mindre verksteder, er å vise at man har livets rett i konkurranse med de store sentralverkstedene. Man må vise faglig kompetanse og dyktighet, og ikke være redd for å gå inn i andre bransjer. Elektronikk finnes i svært mange produktgrupper, og vi utfører service på for eksempel DJ-utstyr, lysutstyr og øreklokker med radio fra Peltor.
Vi opplever det som et problem at useriøse leverandører pøser ut billige apparater uten å ha reservedeler og skjemaer tilgjengelig. Det blir stående mange apparater man ikke får deler til, og det gir misfornøyde kunder.
– Hvordan løser du dette?
– I noen tilfeller må be om leverandøren om nye produkter vi kan plukke deler fra.
– Hva synes du om dette?
Bruk og kast
– Det er helt håpløst, og det motsatte av hva som gjaldt tidligere. Delesituasjonen i dag skremmer meg; fabrikkene bruker alle delene i produksjonen for å få solgt mest mulig. Med norsk forbrukerkjøpslov skaper dette større problemer enn i andre land.
– Hva vil du si om situasjonen når det gjelder ombytte?
– Det må snart bli satt fokus på dette, da det er blitt så mye bruk og kast som ut fra et miljøhensyn er helt forkastelig. En del av apparatene som kasseres lar seg reparere, og det blir kastet apparater som bare er utsatt for brukerfeil. Det er for lettvint å kaste produkter uten at man har tatt en liten sjekk. Vi har et par leverandører vi tar slike kontroller for, og ved at vi får inn for eksempel 40 apparater blir det lettere å gi en rimelig pris. Dagens situasjon er ikke heldig verken for butikken, leverandør eller verkstedet. Butikken mister salg fordi kundene bare kommer inn for å bytte, og de har en ekstra kostnad med selve byttingen. Leverandørene får ord på seg for at de har et kvalitetsproblem i og med at så mange produkter kasseres. For verkstedene blir det færre reparasjoner, mer logistikk og mindre inntekter i forbindelse med kassering.
– Hvem har skylda?
– Det er blitt billigere å produsere i Asia, slik at hvem som helst kan ta inn produktene og tjene penger på dem. Det er mange nye aktører i bransjen, og priskarusellen har gjort det enklere å bytte enn å reparere.
