Bransjens utfordringer med aldersmerking av spill

Norsk spill- og multimedialeverandørforening (NSM) er en interesseorganisasjon for norske leverandører av spill- og multimediaprodukter. I NSM finner du både konsoll- og spilleverandører som felles jobber med å delta i samfunnsdebatter og å opplyse forbrukere og lovgivere om bredden og mulighetene innen TV/dataspill.

NSM ivaretar medlemmenes interesser, og styrker bransjen som helhet ved blant annet å sikre gode markedsbetingelser, salgsstatistikker, aldersmerking og redusere piratkopiering. I denne kronikken vil jeg informere litt om aldersmerking av spill og utfordringene spillbransjen som helhet står overfor.

I fjor slo bransjen salgsrekord med over 520 millioner NOK i omsetning. Med høstens store lanseringer og julesalget foran oss ligger vi godt an til å slå denne rekorden. I år har nemlig spillbransjen hatt en omsetning på 231 millioner første halvår, mot 198 millioner kroner første halvår i fjor. Disse tallene er rapportert inn fra alle medlemmene av NSM, og viser til omsetningen inn til butikk.

De siste årene har spillbransjen rettet seg mot nye målgrupper for å utvide et marked som er preget av stor konkurranse, mange konsoller og et bredt utvalg av spill.

Ikke bare gutterommet

Det er dermed ikke lenger forbeholdt barn eller tenåringen på gutterommet å spille, og vi har sett en økning i aldersnivået på spillerne. Det er flere grunner til at voksne spiller, og vi kan vel ikke bare påstå at dette ene og alene skyldes nye strategier fra utviklerne. Den første spillgenerasjonen fra åttitallet som koste seg med Commodore 64 og Amiga, har nå vokst opp og fortsatt å spille. Denne generasjonen har etablert seg og fått barn, slik at det er blitt mer vanlig at hele familien ikke bare bruker spill som underholdning sammen, men også at mor og far gjerne vil glede seg over spill som er laget spesifikt for deres aldersgruppe. Spillprodusentene har fulgt opp med å produsere spill til den voksne generasjonen som overhodet ikke er egnet eller laget for barn. Stadig bedre teknologi med realistisk grafikk og nye spillkonsepter gjør at spill med innhold ment for voksne i dag kan være mer skadelig for mindreårig enn tidligere.

PEGI-systemet

PEGI–systemet ble lansert i EU i 2003 for å være et verktøy til å sette aldersgrenser på spill. Dette skulle være et selvregulerende klassifiseringssystem som alle EU-land skulle ta i bruk. Av 27 medlemsland er det i dag 23 land som benytter seg av PEGI, og Norge er ett av dem. Da Norge ikke er medlem av EU forplikter vi oss ikke til å samarbeide om aldersmerking. Ettersom NSM var en aktiv pådriver i utviklingen og lanseringen av PEGI i sin tid, ønsker vi å bruke og overholde PEGI-systemet på lik linje med EU-landene. NSM er godt fornøyd med hvordan aldersmerkingen fungerer og ser nytten av å kunne bruke en felles europeisk standard.

Det er allikevel ingen tvil om at bransjen står overfor flere utfordringer når det gjelder å sørge for at aldersgrensene blir fulgt, det er ikke bare spillutviklerne og leverandørene som har ansvar for dette. Vi må alle, inklusive forhandlere og foreldre, innse alvoret i at spill er laget for spillere i alle aldre og at noen av disse overhodet ikke er egnet for barn. I Norge har vi ingen lover som regulerer salg av spill til mindreårige og PEGI-systemet er en frivillig ordning, hvor vi leverandører og dere forhandlere må arbeide sammen for at aldersmerkingen skal overholdes.

Aldersgrensene

Som forhandler av spill håper jeg du er vel informert om hvordan bruken av PEGI-symbolene fungerer. I hovedsak settes det fem forskjellige aldersgrenser på spill, de er 3+, 7+, 12+, 16+ og 18+. Grunnen til at spillene får satt en aldersgrense skyldes faktorer som vold, diskriminering, gambling, ufint språk, bruk av stoffer, redsel og sex. Når et spill for eksempel får 7+ som aldersgrense vil det stå merket på spillet, samtidig som et eller flere symboler for årsaken til at spillet fikk denne grensen står ved siden av. En generell misforståelse er at aldersmerkingen viser hvor gammel man bør være for å mestre spillet, men det er altså kun en grense for hva man skal kunne utsettes seg for av negative påvirkninger gjennom spillingen.

EU-rapport

I mai offentliggjorde EU-kommisjonen resultatene av en undersøkelse de har foretatt i de europeiske medlemslandene. De kartla medlemslandenes lovgivning eller manglende lovgivning om aldergrenser og spill, og fikk en oversikt over hva som ble gjort i forhold til PEGI og generelt for å beskytte mindreårige mot spill som ikke var ment for dem.

Resultatet av undersøkelsen ble sammenfattet i en rapport hvor de konkluderte med flere tiltak de krever medlemslandene skal jobbe med i de to nærmeste årene:

* Bransjen må innse at spill er et underholdningsmedium der man må finne måter å beskytte mindreårige mot uegnede spill samtidig som ytringsfriheten skal ivaretas slik at spillutviklere kan lage spill som er tilpasset forskjellige aldersgrupper.

* Spillindustrien må kontinuerlig evaluere og forbedre PEGI-klassifiseringssystemet så det endres i tråd med at spillene utvikles. For eksempel var det en tid veldig populært å produsere pokerspill o.l. Dette førte til at terningsymbolet ble innført i PEGI-systemet for å informere om at spill også kan få aldersgrense dersom det inneholder elementer av gambling.

* Klassifiseringen og symbolet PEGI Online ble innført i 2007 for å ha et verktøy for å kvalitetssikre nettspill. Det er viktig å fortsette dette arbeidet og innse at online spill gir nye utfordringer i bruken av aldersmerking og det å finne løsninger for sikkerhet med tanke på bl.a. chatterom hvor spillere møtes i forbindelse med online spill.

* Øke fokuset på de positive og negative konsekvenser spilling kan gi helsemessig, da både psykisk og fysisk.

* EU-kommisjonen ber bransjen om å finne gode løsninger og sette av midler for å forhindre at mindreårige får kjøpt spill som ikke passer deres aldersgruppe i butikk.

* Oppfordrer bransjen til å fortsette arbeidet med å sørge for at spill er et seriøst medium og fortsetter informasjons- og holdningsskapende arbeid.

Ønsker diskusjon

NSM jobber kontinuerlig med kommunikasjon om PEGI og ser klart viktigheten av å forsterke holdninger hos konsument om at mindreårige skal vernes for spill som ikke er laget for dem. Som nevnt over ønsker EU at bransjen selv kommer med løsninger for å forhindre at mindreårige kjøper uegnede spill i butikk. Vi kommer derfor til å åpne for en diskusjon med dere forhandlere for å finne ut hvordan bransjen i sin helhet skal finne brukbare løsninger. Vi har to år på oss til å gjøre et grundig arbeide og jeg ser frem til konstruktive forslag og ideer på denne problemstillingen vi i fellesskap skal jobbe med.