Journalist Geir Gråbein Nordby i bladet Lyd & Bilde er ikke imponert over at kringkasterne struper lyden i dab-nettet. Foto: Jason Rogers, Flickr

DERFOR SUGER DAB-LYDEN

KRONIKK: Ikke tro på reklamen. Dab-radio er langt fra CD-kvalitet. Dab+ kunne blitt mye bedre, men dessverre strupes potensialet. Og det vil aldri bli bedre.

Allerede i 1994 leste jeg om at radio med CD-kvalitet var på vei. Store ord som skulle selge oss den digitale radiodrømmen. Og det funket, for i de neste ti årene gledet jeg meg til å få høre radio uten FM-sendingenes sus og brus.

NRK hadde gjort forsøk med dab-radio helt siden 1991, mens vi fikk vår første dab-radiokanal, NRK Alltid Klassisk, i 1995. Utstyret for å få hørt på dab ble imidlertid ikke spesielt allment tilgjengelig før på denne siden av 2000-tallet. Det vil si, allment tilgjengelig i Norge og Storbritannia. Deretter kom en del andre. Hva dekning angår har Danmark nå god dab-dekning, og Sverige er endelig på gang med å utvide dekningen. På verdensbasis er ikke dab spesielt utbredt, men flere europeiske land driver testing, med planer om en skikkelig lansering de nærmeste årene.

Lyden var der, men ikke følelsen

 

Mitt første møte

Første gang jeg hørte dab var fra en liten bordradio. Og selv om jeg satt pris på fraværet av støy som jeg var vant med fra dårligere FM-sendinger, var det samtidig noe som manglet. Det låt litt slankere, enn når jeg svitsjet over på FM.

Inntrykket ble ytterligere forsterket da jeg fikk min første dab-radio i bilen i 2004. Jeg hadde fått meg et ganske heftig bilstereoanlegg, med subwoofer og ekstra forsterkning, men hver gang jeg byttet til dab, så forsvant mye av frasparket i subwooferen. Lyden var der, men ikke følelsen. Derfor hørte jeg så ofte jeg kunne på FM, og byttet kun til dab når det ble for store problemer med skurring i mottaket.

 

Flere kanaler, dårligere lyd

I 2004 var det fremdeles begrenset med radiokanaler som sendte på dab. NRK hadde færre kanaler, og Radio Norge var ennå ikke på dab. Den gode nyheten var at færre kanaler betød mer båndbredde til hver. Selv om altså lyden manglet trøkk og dynamikk, var det ingen krise.

I dag har antallet kanaler økt betraktelig, mens den totale båndbredden på dab-nettet er den samme. Det betyr bare én ting: at bitstrømmen pr. kanal må ned.

I 2004 hørte jeg på NRK P3 i minimum 160 kbps. I dag sender kanalen i typisk 128 kbps. I enkelte perioder slår den over til 192 kbps, men som regel ikke. NRK Alltid Klassisk sendte i 2004 med 256 kbps, som faktisk er minimum av hva som er anbefalt for MP2-formatet, nå sender samme kanal typisk i 160 kbps.

MP2-kodeken som dab bruker for å redusere bitstrømmen er rett og slett ikke beregnet på så lave oppløsninger (NRK Nyheter sender i 96 kbps!), og spesielt cymbaler låter ganske så forferdelig. Forvrengningen som oppstår er disharmonisk og unaturlig, og kan ikke sammenlignes med noe man kjenner fra før. Naturen har ikke utstyrt menneskeøret med et filtreringssystem for digitale artefakter, som derfor er noe som bør unngås for enhver pris.

 

Dab+

Løsningen skulle bli dab+. Bort med den utdaterte kodeken fra 1992, og inn med den nye MP4-kodeken (HE-AAC v2). Denne kodeken er langt mer effektiv enn MP2, og låter faktisk overraskende bra helt ned i 128 kbps. Perfekt for oppløsningene vi har fått til nå med dab!

Muligheten blir spolert. For i stedet for bedre lyd, ser kringkasterne i stedet sitt snitt til å klemme inn enda flere kanaler, ved å strupe båndbredden ytterligere. Typisk for dab+ kanalene er 80 kbps, som gjelder for både P13, mP3 og NRK Super, blant andre. Etter hvert som enda flere kanaler skal over på dab+-nettet, kan vi forvente ytterligere struping av lydkvaliteten. Allerede i skrivende stund er bitstrømmen til NRKs værkanal nede på ynkelige 16 kbps.

 

Fordeler?

Å strupe bitstrømmen på radiosendingene har to fordeler: Den ene er at vi kan få enda flere radiokanaler, og at det dermed kan bli lettere å få konsesjon for grunnleggere med en radiodrøm. Den andre er at kanalene er lettere å få inn i under vanskelige forhold, siden det er et mindre signal som skal fanges opp. Dette er selvsagt viktige poenger, som for tilbyderne alltid vil overskygge ønsket om god lyd.

Kan så bitstrømmen reguleres etter forholdene, akkurat som nett-TV og -radio, hvor kvaliteten justeres etter brukerens netthastighet? Nei, dessverre. Både MP2- og AAC-kodeken som benyttes i dab og dab+ har faktisk innebygd mulighet for at dette kan gjøres, men det ligger ikke i selve dab-protokollen.

Så da spørs det om dab og dab+ er et godt nok konsept i utgangspunktet, når lydkvaliteten er et til dels stort tilbakesteg i forhold til gode, gamle FM-sendinger ved optimale mottaksforhold.

 

Vil det bli bedre?

Med tanke på at FM-båndet skal stenges i 2017 - eller senest 2019, dersom ikke 50 prosent av befolkningen har tilgang til en eller annen form for digital radio innen neste år, så vil jeg finne ut om vi kan vente noe bedre lydkvalitet enn dagens, fra fremtidens dab-radio. Altså, om kapasiteten i nettet vil bygges ut.

Jarle Ruud fra Digitalradio Norge må skuffe meg:

– Kringkasterne har gjort vurderinger rundt lydkvalitet og kapasitet når de har valgt dagens nettstruktur, og kan nå levere god radiolyd og god distribusjon av et bredt utvalg av kanaler til hele landet. Kapasitet per utbygget nett ligger i selve standarden, og mer kapasitet vil kreve flere nett. Dab-kapasiteten som foreligger i dag er tilstrekkelig for det norske radiomarkedet i overskuelig fremtid.

Med andre ord er dab-nettet låst til dagens kapasitet også i fremtiden. Og jeg må høflig si meg uenig i Ruuds påstand om god lyd.

 

Løsningen er internettradio

Dab-sendinger funker fint fra en liten bordradio, som ikke i stor grad avslører svakhetene. Men straks man har et anlegg med større rekkevidde i bass og diskant, faller dab igjennom. Dab+ løser problemet for bitstrømmer over 128 kbps, men alle landets sendinger har vesentlig lavere bitstrøm for i stedet å gi plass til flere kanaler.

Hva er så løsningen når FM-båndet stenges? Det kan vise seg rett og slett å bli internettradio. Mange områder i landet har godt utbygd 3G- og etter hvert 4G-nett. Med en god avtale med teleleverandøren om en stor datapakke, kan man problemfritt strømme nettradio. Mange stasjoner har nettsendinger i god kvalitet, som man enkelt får inn via PC-en eller mobiltelefonen. Fremtidens bilstereoanlegg vil i økt grad få SIM-kortleser for nettradio og andre internettjenester, og nettdekningen vil bare øke.

Spørsmålet blir da om både dab og dab+ er akterutseilt innen FM-båndet stenges?

 

 

 

HVA ER DAB?

Kodeken dab (Digital Audio Broadcasting) bruker for å komprimere lyden ned til en mindre strøm heter mpeg-1 Audio Layer II, forkortet MP2. Allerede i 1989 hadde Motion Pictures Expert Group startet utviklingen av kodeken, som var ferdigstilt i 1992. I utgangspunktet som lyddelen som skal følge komprimerte mpeg-2 filmfiler.

For å redusere bitstrømmen og dermed kravet til båndbredde fjerner MP2 informasjon som menneskelig hørsel uansett ikke kan fange opp. Lydsignalet analyseres ut ifra en psykoakustisk modell, som tar høyde for ulike parametere i menneskets hørselssystem. Forskning har blant annet vist at hvis det er et kraftig lydsignal ved en gitt frekvens, vil svakere signaler ved nærliggende frekvenser ignoreres. MP2-kodeken fjerner derfor disse.

Men alt har sin pris, for jo mer du går ned på bitstrømmen, altså jo hardere du komprimerer, desto flere hørbare artefakter oppstår i lydsignalet. Spesielt i overtoneområdet – diskantområdet – som har så raske svingninger at selv små faseforskyvninger der oppe blir hørbare. Man har også et problem med aliasfrekvenser – frekvensspeilinger – som klarer å snike seg forbi lavpassfilteret og skape irriterende, dissonante toner. MP2 er laget for å låte transparent ved 256 kbps, mens dab ofte bruker oppløsninger ned i 128 kbps. Altfor lavt.

Dab+ bruker en annen, mer effektiv MP4-kodek, hvis fulle navn er High Efficiency AAC v2. Denne låter bra helt ned til 128 kbps, mens norske dab+-stasjoner sendes i typisk 80 kbps, som igjen er for lavt til å låte spesielt bra.

 

 

BITSTRØMMER DAB

NRK P3: 128 kbps

NRK Klassisk: 160 kbps

NRK P1+: 128 kbps

NRK Nyheter: 96 kbp

 

BITSTRØMMER DAB+

NRK P13: 80 kbps

NRK Super: 80 kbps

NRK Vær Sør: 16 kbps

NRK mP3: 80 kbps

NRK Sami: 64 kbps

 

LAND MED DAB

Her er dab og/eller dab+ kommersielt operativt:

Norge

Danmark

Sverige

Storbritannia

Australia

Belgia

Tsjekkia

Tyskland

Malta

Nederland

Spania

Sveits

Hong Kong

Norske radiostasjoner sendes typisk i 80 kbps i dab+, som er for lavt til å låte spesielt bra, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alan Levine, Flickr
Geir Gråbein Nordby, Journalist i Lyd & Bilde.
Landene som har dab-dekning med regulære sendinger er merket i mørkeblått. Hvor utbredt dekningen er i de ulike landene, er ikke indikert.
Norge har pr. i dag dekning i på mest folkerike stedene, og når ut til 80 prosent av befolkningen. Kjørerutene over fjellet er det verre med.
I 2017 eller senest 2019 stenges FM-radio i Norge for alltid.Foto: Marc Sebastian, Flickr
Til toppen