Under paraplyorganisasjonen Digital-TV-forum finner vi flere undergrupper. Stiftelsen Elektronikkbransjen deltar aktivt i flere av disse, blant annet ”Felles tjenesteplattform på digitalt TV (MHP)” og ”Adgangskontroll og rettighetsforvaltning for digitalt innhold (CA/DRM)”.
MHP – fremtidens tjenesteplattform
Typiske MHP-tjenester er elektroniske programguider (EPG), nye tekst-TV format, værtjenester, spill og mulighet for å kjøpe programmer, såkalte Video-on-demand tjenester (VoD). En av utfordringene med MHP-tjenester er at de benytter for holdsvis stor båndbredde. Vi snakker her om størrelsesorden 1 Mbit per sekund. Dette gir et relativt omfattende tjenestetilbud, som i fremtiden vil bringe hele spennet fra små smale tjenester på noen titalls kbit per sekund, til omfattende tilleggstjenester som inkluderer video på flere Mbit per sekund. MHP definerer grensesnittet mellom interaktive tjenester og de terminalene der de skal fungere. Med terminaler menes mottakerboksene (set-up bokser). Utviklerne av digitale tjenester kan dermed lage nye tjenester som vil fungere på alle typer terminaler som støtter MHP.
Vi betegner MHP som en API (Application Program Interface) som består av et antall programvarepakker. Det er en programvarepakke for hver tjeneste som skal utvikles.
MHP som standard er utviklet av DVB (Digital Video Broadcasting) og standardisert av ETSI (European Telecommunications Standards Institute), noe som gjør dette til en åpen standard. Den kan brukes av alle interesserte på vanlig kommersielle vilkår.
MHP i Norge
Det digitale bakkenettet støtter MHP, og det tilbys nyheter, vær og tekst-TV, i tillegg til radio- og TV-kanaler. På sikt vil trolig MHP-tjenester erstatte dagens versjon av tekst-TV. NRK arbeider med planer om neste generasjons tekst-TV. De mest populære sidene fra tekst-TV vil bli o verført ny plattform, men vil bare være tilgjenglig i de nett der det leveres MHP. En forbedring vil blant annet være at du får bildet i programmet, ikke ulikt bilde-i-bilde funksjonen på mange TV-apparat.
Gruppens hovedoppgave
Intensjonen er å få integrert MHP på alle plattformer i Norge. Siden det digitale bakkenettet vil støtte MHP, er en prioritert oppgave å få flest mulig forbrukere til å kjøpe mottakerbokser som støtter MHP. Bokser som har både returkanal og MHP vil være det beste alternativet for fremtidens tjenester. Returkanalen vil være basert på ethernet. Et videre steg her må være trådløse returkanaler, basert på WiFi.
Adgangskontroll og rettighetsforvaltning
Gruppen for adgangskontroll og rettighetsforvaltning deler vi gjerne i to undergrupper:
Adgangskontroll = CA
I vår verden hvor to- og tre-bokstavforkortelser florerer, er det greit å kunne bruke norske ord. Adgangskontroll er en god forklaring på CA, som er en forkortelse for Conditional Access. Vi snakker om smartkortene og kodesystemene som brukes for å se TV via mottakerbokser. Dette gjelder uansett om signalene tas ned via parabol, digitalt bakkenett eller kabelnett.
I en ideell verden hadde alle tilbydere i Norge benyttet samme kodesystem, men slik er det ikke. NTV og Canal Digital benytter Conax, mens Get og Viasat benytter NDS. Dette er årsaken til at en sluttkunde i dag må ha forskjellige mottakerbokser for å kunne se programmer fra for eksempel Viasat og Canal Digital. Det digitale bakkenettet er basert på komprimeringsstandarden mpeg4, som gjør at de også må ha egne mottakerbokser, til tross for at NTV benytter Conax på lik linje som Canal Digital.
Gruppen for adgangskontroll og rettighetsforvaltning ledes av Truls Langeggen fra Telenor Broadcast. I følge han er det begrenset hva gruppen kan gjøre når det gjelder påvirkning innen feltet for adgangskontroll, da alle operatørene allerede har valgt et system.
Rettighetsforvaltning av digitalt innhold
Dette feltet kalles ofte DRM (Digital Rights Management). Det betyr at innhold ikke skal kunne brukes eller videreformidles på annen måte, enn innholdets eier har godkjent. Problemet er at innholdet ofte må gjennom mange ledd og kanaler før det når forbruker. Med dagens teknologi har i utgangspunktet en forbruker også mulighet for videreformidling av innhold. Med nettsteder som MySpace og YouTube kan alle med PC og nettilgang være sin egen kringkaster.
Verdikjeden for digitalt innhold
Et eksempel på den klassiske verdikjeden når det gjelder innhold kan begynne med en utøver. Her kan vi tenke oss en fotballspiller eller en skuespiller. Formateieren vil være Idrettsforbundet eller en konsepteier. Produksjonen utføres for eksempel av produksjonsselskapet Monster eller Hollywood Studios, før det hele sendes ut av en kringkaster. Blant kringkasterne finner vi for eksempel NRK, TVNorge eller Disney Channel. Programmet distribueres deretter av en distributør. Distributøren i dette tilfellet vil også være en innholdsaggregator, ha ansvar for adgangskontrollen og stå for transporten. Eksempler på distributører kan være Viasat, Canal Digital og RiksTV.
Neste trinn på verdikjeden vil ofte være en sekundærdistributør. Her finner vi selskaper som Lyse og Get. I enden av den klassiske verdikjeden finner vi forbrukeren. Men det stanser egentlig ikke her, for forbrukeren kan velge å legge denne informasjonen (i dette tilfellet TV-programmet) ut på internett, på et eksternt lager, for eksempel en harddisk eller DVD, eller han kan distribuere innholdet på sitt hjemmenett. Internett er en kanal som også produksjonsledd og kringkaster direkte kan benytte, enten parallelt eller som en erstatning for resten av verdikjeden. Nett-TV er et eksempel på dette. Over 60.000 mennesker lastet for eksempel ned siste episode av NRK serien ”Kodenavn Hunter” fra NRK’s nettsted uken før den ble sendt på NRK1.
Hjemmenett er og vil bli et viktig område når det gjelder rettigheter av digitalt innhold. Spørsmålet blir ganske enkelt, hvem eier innholdet og hvordan skal det kunne benyttes?
Organisasjon for rettighetsforvaltning
Parallelt med verdikjeden finner vi organisasjonen Norwaco som forvalter opphavsrettigheter. De inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder på vegne av utøveren. Tono er en typisk organisasjon som er medlem i Norwaco.
Når det gjelder pengestrømmen i verdikjeden flyter disse vanligvis fra forbruker mot utøver når det gjelder oppgjør for verdiene, mens motsatt vei for visning av reklame.
Alle er med
I gruppen for adgangskontroll og rettighetsforvaltning er alle ledd i verdikjeden, i tillegg til Post og Teletilsynet. Stiftelsen Elektronikkbransjen representerer bransjen i denne gruppen, både leverandørsiden og distribusjonssiden. Mange av de samme aktørene deltar også i gruppen for ”Felles tjenesteplattform”, men departementet er i tille gg representert her.
Gruppens mandat er å etablere og formidle en felles forståelse av hva som ligger i betegnelsen CA og DRM, og de mulige løsninger som finnes i dag. Det er en målsetning å utarbeide et forslag til kjøreregler for administrasjon og bruk av innhold, slik at sluttbruker er sikret rettferdig tilgang, samtidig som rettighetshaver får sin betaling.
En annen utfordring for gruppen er TV-apparat med innebygd mottagerboks. Det kommer stadig flere produsenter med såkalte integrerte TV-apparat. Med forskjellige standarder og komprimeringsteknikker, kan man risikere å måtte bytte også apparatet dersom man ønsker å bytte plattform (for eksempel fra mottak fra satellitt til bakkenett). Her vil det bli behov for standardiserte løsninger.
Fagbladet Elektronikkbransjen nr. 8/2007
